Veiledning, Grunnskoleskjema

GSI24, Grunnskoleskjema
Generelt


Til skolene som skal registrere:
Adresser på de enheter som ligger i Nasjonalt Skoleregister (http://nsr.udir.no/), vil automatisk bli hentet inn i GSI. Det er derfor ikke mulig å endre adressedata direkte i skjema. Hvis adressedata skal endres, må det gis en melding til SSB om dette. Det gjør du ved å klikke på knappen "Adresse" i knapperaden. Da vil det komme opp et skjema der en skriver på endringene og klikker Send. Dermed vil SSB oppdatere Virksomhets- og foretaksregisteret og Enhetsregisteret i Brønnøysund. Deretter overføres data til NSR, og neste dag vil GSI hente data fra NSR. Data skal da være oppdatert i GSI.

Under SFO skal man registrere "Ja" dersom man har tilbud om SFO. Uavhengig av om elevene utnytter seg av tilbudet.


Merknadsfeltet kan brukes til å gi utfyllende informasjon. Feltet er ikke offentlig tilgjengelig, da det i noen tilfeller inneholder taushetsbelagte opplysninger. 

Til skoleeier/kommune:

De fleste opplysningene registreres på skolenivå. Det som er registrert på skolene skal ikke registreres på kommunen sentralt, siden det blir dobbeltregistrering. Opplysninger om PPT (i ramme K) fylles imidlertid ut på kommunen sentralt. Det kan også være andre opplysninger som ikke passer å registrere på skolenivå, for eksempel registrerer noen kommuner lærerressurser til særskilt språkopplæring på kommunen sentralt i stedet for på skolenivå. 

Tall fra skolene i kommunen og tall for kommunen sentralt summeres opp og vises på kommunenivå.

I de kommuner hvor midlertidige mottaksklasser er opprettet, kan elevene registreres på kommunen sentralt om det ikke er naturlig at de registreres et annet sted (så lenge elevene har rett på grunnskoleopplæring). Vi gjør oppmerksom på at det er fortsatt telledato 1. oktober som gjelder.  

A. Elever og timer

Alle elever som går på skolen, skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i en annen kommune. Elever som er midlertidig ved en skole/enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 2-6. Dersom det er planlagt at eleven skal gå på en annen skole ut skoleåret eller lenger, skal eleven føres på den skolen vedkommende faktisk går på det skoleåret.

Elever ved skolen
Timer til fysisk aktivitet og leksehjelp skal ikke føres her under "Skolens/kommunens timetallsfordeling", men i ramme H.
Under "Skolens/kommunens timetallsfordeling" oppgir skolen elevtimer, det vil si hvor mange årstimer elevene får på hvert årstrinn. Dette summeres opp til et totalt timetall for 1.-7. årstrinn, 8.-10. årstrinn og totalt for skolen. For timetall blir desimaler under 0,50, for eksempel 0,33, rundet nedover. Dette kan føre til en time for lite for noen skoler. Dersom skolen får feil tall på grunn av desimalen, kan det i stedet føres en hel time mer på ett av årstrinnene, slik at totalen på barne- og ungdomstrinnet blir korrekt.
Linje 1. - 12.

Skoler oppgir kun elever som er registrert ved skolen per 1. oktober. Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, fylles ut der de er registrert/innskrevet. Elever som plasseres i ramme D eller E, skal være registrert i ramme A ved samme skole. For eksempel skal en elev som får spesialundervisning på en annen skole, føres i ramme D på samme skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarlig for å påse at elever ikke er ført dobbelt.

Kommunen sentralt oppgir kun elever som ikke er registrert ved noen skole. Kommunen er ansvarlig for å påse at riktig antall elever er ført.

Kolonnene til høyre kalles "Skolens/kommunens timetallsfordeling". Her spør vi om elevtimer, det vil si hvor mange årstimer elevene får på hvert årstrinn. Timetallet er fastsatt som 60 minutters enheter. Kommunene kan fatte vedtak om at det skal gis undervisningstid ut over minstetimetallet. Det er skolens reelle undervisningstimetall som skal oppgis, ikke det forskriftsfestede.

Skolens/kommunens timetallsfordeling gjengir et gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er nå et ordinært gjennomsnitt. Tidligere var dette vektet.

Timetallet skal føres opp for alle årstrinn som skolen normalt har elever på, uansett om elevene går i aldersblandede grupper eller ikke. Hvis en barneskole underviser elever på 4. og 5. årstrinn sammen, skal både timetallet som gis til elevene på 4. årstrinn og til elevene på 5. årstrinn, føres opp. Hvis en ren ungdomsskole pleier å ha elever på 8. årstrinn, men ikke har det akkurat i år, skal den føre opp det normale årstimetallet for elever på 8. årstrinn.

Følgende fordeling av undervisningstimetallet er fastsatt:

1.-7. årstrinn 8.-10. årstrinn
5196 timer 2622 timer

Udir-1-2024 gir oversikt over fag- og timefordelingen.


For privatskoler må må skolens timetallsfordeling være i samsvar med den fag- og timefordelingen som skolen har fått godkjent av Utdanningsdirektoratet.

Desimaler må rundes av. Der dette fører til en time for lite, kan det føres en ekstra time på ett av årstrinnene, så lenge totaltimetallet for skolen blir riktig.


76 timer til fysisk aktivitet kommer i tillegg og skal føres i ramme H.

Elevtall og timetallsfordeling er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

13. Mer enn 10 år (i bruk til og med skoleåret 2014-15)
 
14. Ikke fordelt på årstrinn (i bruk til og med skoleåret 2005-06)
Dette feltet var i bruk til og med skoleåret 2005-06. Feltet er beholdt fordi det er en del av det totale elevtallet for tidligere skoleår.
15. Sum elever ved skolen (linje 8+12+14)
 
Hvor mange av elevene oppgitt i linje 15 er asylsøkere
Fordrevne fra Ukraina, som har kollektiv beskyttelse, skal ikke registreres som asylsøkere her.
16. Antall asylsøkere (og de som har vært asylsøkere, men som fortsatt venter på bosetting)

Her registreres antall asylsøkere i opplæringspliktig alder som bor i mottak eller omsorgssenter og som mottar grunnskoleopplæring. Fylles ut av den skolen/institusjonen hvor eleven går. Asylelever skal også registeres i linje 1-15 (dvs. at de registeres sammen med alle elever ved skolen).

Elever med vedtak om opplæring i og på norsk tegnspråk og opplæring i punktskrift
17. Antall elever med vedtak om opplæring i og på tegnspråk jf. opplæringsloven § 3-4
Her føres elever som har vedtak om opplæring i og på norsk tegnspråk, jf. opplæringsloven § 3-4.

Fylles ut av den skolen hvor eleven går. Eleven skal også registreres i linje 1-15 ved samme skole.
18. Antall elever med vedtak om opplæring i punktskrift jf. opplæringsloven § 3-5
Elever som er blinde eller sterkt svaksynte har rett til nødvendig opplæring i punktskrift. Her føres antall elever som har vedtak om opplæring i punktskrift, jf. opplæringsloven § 3-5.
 
Fylles ut av den skolen hvor eleven går. Eleven skal også registreres i linje 1-15 ved samme skole.
Hvor mange av elevene oppgitt i linje 15 blir finansiert av en annen kommune, jf. forskrift til opplæringsloven § 21-2? (gjelder kun offentlige skoler)

Skolen/institusjonen/kommunen skal registrere hvor mange elever som blir finansiert av en annen kommune, for eksempel elever som er fosterhjemsplassert fra en annen kommune.

Skolen elevene går på (ev. kommunen dersom undervisningen foregår sentralt), skal føre kommunen som er økonomisk ansvarlig for eleven i A19. Kommunen er ansvarlig for å påse at antall elever finansiert av en annen kommune verken blir underrapportert eller talt opp dobbelt i GSI.

19. Sum elever finansiert av andre kommuner
 
Hjemmeundervisning - foresattes undervisning av egne barn
Elever/barn i linje 20 kommer i tillegg til elevene oppgitt i linje 15.
20. Antall elever som får hjemmeundervisning etter opplæringsloven § 22-5

Opplysninger om antall elever som får privat grunnskoleopplæring i hjemmet innenfor rikets grenser pr 1. oktober, skal fylles ut av skolen eller kommunen sentralt, avhengig av hvem som har ansvaret og har tilgang på tallene.


Hjemmeundervisning gjelder elever som er tatt ut av skolen for å motta sin opplæring av foresatte, etter § 22-5 i opplæringsloven. Undervisning som foregår hjemme, men som kommunen har ansvaret for på grunn av sykdom e.l., er ikke regnet som hjemmeundervisning i denne sammenheng, og skal ikke føres her.

Kommunen er ansvarlig for å påse at antall som får hjemmeundervisning i kommunen, verken blir underrapportert eller registrert dobbelt.

Elever som ikke har møtt ved skolestart
Gjelder kun elever med udokumentert fravær.
21. Antall elever som ikke har møtt opp til pliktig grunnskoleopplæring ved skolestart og som fortsatt er utenfor opplæring per 1. oktober

Alle barn som er bosatt i Norge, har rett og plikt til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 2-1 og § 2-2.

Dersom skolen finner eleven i Norge uten opplæring, eller skolen ikke finner eleven, skal eleven telles med. Dersom skolen kjenner til at eleven er i utlandet, skal eleven ikke telles med. Kun de med udokumentert fravær skal registreres.

Kommunens plikt til å oppfylle elevers rett til grunnskoleopplæring omhandles i opplæringsloven § 28-1. Tilsvarende bestemmelse finnes i privatskoleloven § 5-2, annet ledd.

B. Årstimer

Her skal det gis opplysninger om årstimer, slik det er planlagt per 1. oktober. Regn både med det som er brukt fram til 1. oktober, og det som er planlagt for resten av skoleåret.

Årstimer til undervisning
Timer til fysisk aktivitet skal føres i ramme H. Timer til leksehjelp skal ikke føres i ramme B. Dersom årstimer gis samtidig til elever fra flere årstrinn, skal årstimene føres på det høyeste årstrinnet.

Alle årstimer til undervisning skal føres i 60 minutters enheter.

På barnetrinnet er årsrammen for undervisning pr. lærerårsverk 741 timer (60-minutters enheter).

På ungdomstrinnet er gjennomsnittlig beregnet årsramme for undervisning pr. lærerårsverk 656 timer (60-minutters enheter). Se vedlegg 1 til SF2213.

I GSI etterspørres kun undervisningstimene og eventuelt timer til arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning. Det er rapporteringen av disse timene som danner grunnlag for beregningen av årsverk i ramme C.

Linje 1. - 2.

I linje 1 føres antall lærertimer som gis til undervisning ved skolen inneværende skoleår av undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2. Det er kun fullført utdanning som skal registreres.

I linje 2 føres antall lærertimer som gis til undervisning ved skolen inneværende skoleår av undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2.

Se forskrift til opplæringsloven § 12-2, § 12-3 og § 12-5 for hvilke utdanninger som er godkjent for tilsetting per i dag.

Dersom årstimer gis samtidig til elever fra flere årstrinn, skal årstimene føres på det høyeste årstrinnet. På fådelte skoler kan man se vekk fra denne regelen i de tilfeller det skaper et urealistisk bilde av undervisningsressursene på skolen. Det er viktig at summen av lærertimer fra 1.-10. trinn blir riktig.

Lærerne er underlagt de kompetansekravene som gjaldt da de var ferdig utdannet. Det vil si at alle som var kvalifisert for ansettelse i stillingen da de fullførte utdannelsen sin, skal føres på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for tilsetting.

Timer til fysisk aktivitet skal ikke føres her, men i ramme H. Timer til leksehjelp skal ikke føres i ramme B.

Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de som undervisningspersonell som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. De føres da i linje 2 og ikke i linje 27.
3. Sum lærertimer som gis til undervisning ved skolen inneværende skoleår
I linje 3 vises summen av alle årstimer som brukes til undervisning. 
4. vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring jf. opplæringsloven § 11-6 og privatskoleloven § 3-6 (eller videreføring av gamle vedtak om spesialundervisning etter den forrige opplæringsloven § 5-1)

Her føres antall timer som går til individuelt tilrettelagt opplæring, med hjemmel i vedtak etter opplæringsloven § 11-6 og privatskoleloven § 3-6.

Årstimer i egne skoler for individuelt tilrettelagt opplæring og egne grupper for individuelt tilrettelagt opplæring ved ordinære grunnskoler skal registreres her.

Dersom tre elever i en klasse har vedtak på tre timer med individuelt tilrettelagt opplæring hver og undervises i en gruppe, skal det føres tre timer med undervisningspersonale.

5. vedtak om forsterket opplæring i norsk, jf. opplæringsloven § 3-6 og privatskoleloven § 3-5

Dersom undervisning gitt etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, eller i form av særskilt tilpasning innenfor den ordinære læreplanen, medfører ekstra gruppedeling i norsk skal timene føres her. Hvis undervisningen foregår sentralisert i kommunen, registreres årstimene på kommunens sentrale ressurser.

6. vedtak om morsmålsopplæring, jf. opplæringsloven § 3-6 og privatskoleloven § 3-5

Morsmålsopplæring er undervisning i elevens morsmål som blir gitt til elever med et annet morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetallet.

Årstimene til morsmålsopplæringen skal vanligvis føres på den skolen hvor undervisningen gis. Dersom en morsmålslærer underviser ved flere skoler, skal lærerens årstimer deles og føres opp på de enkelte skolene. Dersom morsmålsopplæringen ved flere skoler er samlet ved en enkelt skole, føres alle årstimene til morsmålsopplæring på denne skolen. Hvis morsmålsundervisningen foregår sentralisert i kommunen, registreres årstimene på kommunens sentrale ressurser.

7. vedtak om tospråklig opplæring i fag, jf. opplæringsloven § 3-6 og privatskoleloven § 3-5

Tospråklig opplæring i fag er den opplæring som skjer innenfor det ordinære undervisningstimetallet og hvor elevens morsmål benyttes i opplæringen, enten alene eller sammen med norsk (for eksempel matematikkundervisning gitt på urdu).

Årstimene fremkommer ved at det benyttes både fag- og morsmålslærer i opplæringen, enten i samme gruppe eller ved at gruppen deles. Hvis undervisningen foregår sentralisert i kommunen, registreres årstimene på kommunens sentrale ressurser.

8. annen tilrettelagt opplæring når kommunen ikke kan tilby morsmålsopplæring eller tospråklig opplæring i fag

Her føres timer når kommunen ikke kan skaffe lærere på morsmålet som kan gi morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring.

9. elever med rett til opplæring i samisk språk der dette fører til ekstra ressurser til undervisning, jf. opplæringsloven § 3-2

Her føres årstimer til undervisning i samisk som førstespråk (Samisk 1) eller andrespråk (Samisk 2/Samisk 3) som fører til ekstra undervisningsressurser, jf. opplæringsloven § 3-2. Ressursene til undervisning i samisk skal registreres på skolen/enheten som gir undervisningen. Dette for å unngå at ressurser registreres dobbelt.

Timer til fordypning i samisk som fremmedspråk skal ikke føres her.

Elever som får opplæring i samisk, registreres i ramme F, og elever med fordypning i samisk registreres i ramme G

Disse feltene er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

10. elever med rett til opplæring på samisk der dette fører til ekstra ressurser til undervisning for en elev/elevgruppe, jf. opplæringsloven § 3-2, andre og tredje ledd
Her føres årstimer til undervisning på samisk som fører til ekstra undervisning av en elev, eller at det opprettes egen elevgruppe, jf. opplæringsloven § 3-2. Gruppedeling etter opplæringsloven § 3-2 trenger ikke å føre til at det totale antall grupper ved skolen blir høyere. Det er de ekstra årstimene når det er dannet ekstra grupper i tillegg til de skolen ellers ville hatt, som skal føres her.

Ressursene til undervisning på samisk skal registreres på skolen/enheten som gir undervisningen. Dette for å unngå at ressurser registreres dobbelt.

Elever som får opplæring på samisk, registreres i ramme F som elever med samisk som opplæringsmålform.

Disse feltene er med i beregningen av gruppestørrelse 2.
11. elever med rett til annen målform enn kommunens hovedmål og der dette fører til ekstra ressurser til undervisning for en elev/elevgruppe, jf. opplæringsloven § 3-1
Gruppedeling etter målform trenger ikke å føre til at det totale antall grupper ved skolen blir høyere. Det er kun de ekstra ressurser når det er dannet grupper etter opplæringsloven § 3-1 tredje ledd  i tillegg til de skolen ellers ville hatt, eller ekstra ressurser til enkeltelever/elever etter § 3-1 fjerde ledd, som skal telles her.

Disse feltene er med i beregningen av gruppestørrelse 2.
12. kvensk som andrespråk jf. opplæringsloven § 3-3

Årstimer til kvensk som andrespråk etter opplæringsloven § 3-3 skal registreres her. Antall elever som får opplæring i kvensk som andrespråk, føres i linje 14 i ramme F.

13. finsk som andrespråk jf. opplæringsloven § 3-3

Årstimer til finsk som andrespråk etter opplæringsloven § 3-3 skal registreres her. Antall elever som får opplæring i finsk som andrespråk, føres i linje 14 i ramme F.

14. opplæring i og på norsk tegnspråk jf. opplæringsloven § 3-4

Elever med hørselshemming har rett til opplæring i og på norsk tegnspråk. Her føres timer til opplæring i og på norsk tegnspråk, jf. opplæringsloven § 3-4.

15. opplæring i punktskrift jf. opplæringsloven § 3-5
Elever som er blinde eller sterkt svaksynte har rett til nødvendig opplæring i punktskrift. Her føres timer til opplæring i punktskrift for elever som har enkeltvedtak om punktskriftopplæring, jf. opplæringsloven 3-5.
 
Linje 17. - 18.
Det samles ikke lenger inn informasjon om dette, men teksten ligger i GSI for å gi mulighet for å hente ut historiske data, og fordi de utgjør deler av en totalsum.
19. Sum årstimer til individuelt tilrettelagt opplæring, særskild språkopplæring og andre ressurser (linje 4..18)

Summen viser hvor mange lærertimer som er knyttet til elever med individuelt tilrettelagt opplæring og særskilt språkopplæring.

20. Sum årstimer til ordinær undervisning (linje 3 minus 19)

Tallet viser antall årstimer som brukes til undervisning i ordinære elevgrupper. Tallet som kommer fram her, regnes ut på følgende måte:

Det totale antall lærertimer i linje 3

- Antall lærertimer som er knyttet til elever med spesialundervisning og særskilt språkopplæring (linje 19)

= Lærertimer til undervisning av ordinære elevgrupper

Disse feltene er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

Andre årstimer utført av undervisningspersonale, til fratrekk i leseplikten

Her føres årstimer til reduksjon i årsrammen til undervisning på grunn av andre oppgaver.

Eksempler på oppgaver som kan føre til fratrekk i undervisningsplikten er: kontaktlærerfunksjon, seniortiltak, tidsressurspott, pedagogisk veiledning, utviklingsarbeid, vikartimer som en del av stillingen til lærere tilsatt ved skolen (beredskapsressurser), elevrådskontakt - hvis dette er lagt til en lærer, lokalt fastsatte funksjoner som tillitsvalgte og lignende, fjernundervisning eller annen undervisning til elever ved andre skoler, tilsyn av elever som får hjemmeundervisning, sosialpedagogisk rådgiver, utdannings- og yrkesrådgiver og annet pedagogisk arbeid for å fylle opp stillingens årsramme for leseplikttid.

Timer til fysisk aktivitet skal føres i ramme H. Merk at timer til leksehjelp ikke skal føres i ramme B.

21. Andre årstimer utført av undervisningspersonale
Her føres årstimer til reduksjon i årsrammen til undervisning på grunn av andre oppgaver.

Eksempler på oppgaver som kan føre til fratrekk i undervisningsplikten er:
- kontaktlærerfunksjon
- seniortiltak
- tidsressurspott
- pedagogisk veiledning og utviklingsarbeid
- vikartimer som en del av stillingen til lærere tilsatt ved skolen (beredskapsressurser)
- elevrådskontakt - hvis dette er en lærer
- lokalt fastsatte funksjoner som tillitsvalgte og lignende
- fjernundervisning eller annen undervisning til elever ved andre skoler
- tilsyn av elever som får hjemmeundervisning
- sosialpedagogisk rådgiver - hvis dette er en lærer
- utdannings- og yrkesrådgiver - hvis dette er en lærer
- annet pedagogisk arbeid for å fylle opp stillingens årsramme for leseplikttid.

Timer til fysisk aktivitet skal føres i ramme H. Timer til leksehjelp skal ikke føres i ramme B.

For lærere som både underviser på barne- og ungdomstrinnet, fordeles timene skjønnsmessig mellom 1.-7. trinn og 8.-10. trinn. I tilfeller der en slik fordeling ikke er mulig/hensiktsmessig, føres timene på det høyeste trinnet.
 
Årstimer utført av undervisningspersonale
22. Sum årstimer (linje 3+21)
 
Årstimer til assistent og annet elevrettet arbeid (ikke undervisningspersonale)
Her føres årstimer utført av assistenter og annet elevrettet arbeid. Det er 1687,5 årstimer i et årsverk. Assistentkalkulatoren kan brukes til å beregne årstimer basert på årsverk, dersom skolen kun vet antall årsverk og ikke årstimer.
23. Barne- og ungdomsarbeidere (eller annen relevant fagarbeiderutdanning)

 

24. Vernepleier, barnevernspedagoger, sosionomer (eller tilsvarende yrkesgrupper med universitet/høyskoleutdanning)

 

25. Annen høyskole/universitetsutdanning

 

26. Annen bakgrunn

 

27. Totalt antall årstimer til assistent (assistenttimer) og annet elevrettet arbeid i skolen

Her skal arbeidstimer til assistent og annet elevrettet arbeid registreres. Assistentkalkulatoren kan brukes til å beregne årstimer basert på årsverk, dersom skolen kun vet antall årsverk. Dersom en skole har omgjort tildelte lærertimer til assistenttimer, skal disse registreres her.

Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de ikke som assistenter, men som undervisningspersonell uten godkjent utdanning for de fag/trinn de underviser på. Årstimene skal da føres som "Årstimer til undervisning" i linje 2.

Tid til assistenter som bare utfører helsetjenester, tas ikke med. Stillingsressurser til skolefritidsordning skal ikke tas med her. Vaktmestertjenester skal heller ikke telles her. Lærlinger skal ikke registreres.

En 60 prosent assistentstilling vil i praksis bety at assistenten jobber ca. 27 klokketimer (avrundet fra 26,6) i 38 uker.
I så fall skal 1013 timer føres her, mens tallet 60 skal føres på årsverk for assistenter i C27.
28. Hvor mange av årstimene i linje 27 er til assistent i henhold til vedtak om personlig assistanse jf. opplæringsloven § 11-4 og privatskoleloven § 3-6 (eller videreføring av vedtak om spesialundervisning etter forrige opplæringslov § 5-1)

Her føres årstimer til assistenter i henhold til vedtak om personlig assistanse jf. opplæringsloven § 11-4 og privatskoleloven § 3-6.

Her føres også timer med assistenter som del av gamle vedtak om spesialundervisning. Altså videreføring av vedtak etter § 5-1 i gammel opplæringslov.

C. Årsverk og ansatte

Generelt

Årsverkene (linje 1..30) telles i stillingsprosent, dvs. at ett årsverk er 100 prosent.

En rektor som har 50 prosent undervisning, registreres 50 prosent på rektor og 50 prosent på undervisning.

Sum årsverk for undervisningspersonale blir beregnet fra årstimene oppgitt i ramme B.

Undervisningspersonalets årsverk

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timer er bygget opp av flere elementer på barnetrinnet innenfor 39 uker, med mindre annet er avtalt lokalt:

  • arbeidsplanfestet tid 1300 timer som består av:
    • inntil 741 undervisningstimer på barnetrinnet
    • 559 timer arbeidsplanfestet tid utenom undervisning
  • tid for- og etterarbeid og faglig ajourføring med 387,5 timer

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timer er bygget opp slik på ungdomstrinnet innenfor 39 uker, med mindre annet er avtalt lokalt:

I den sentrale særavtalen, SFS2213, er det regulert inn flere bestemmelser som griper inn i årsrammene, og som på den måten påvirker undervisningstimetallene. Dette dreier seg om eksempelvis seniortiltak, tidsressurspott, kontaktlærertjeneste, sosiallærertjeneste, rådgivertjeneste og elevrådskontakt. Siden disse ulike tjenestene og funksjonene innvirker på undervisningstimetallene, vil det være viktig å registrere disse slik at de fremkommer i GSI. Se også Udir 1-2024.

I GSI etterspørres kun undervisningstimene og eventuelt timer til arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning.

Årsverk til administrative og pedagogiske lederoppgaver, i stillingsprosent (1 årsverk = 100)
Linje 1. - 2.

Omfatter den samlede tidsressurs som er avsatt til administrative og pedagogiske lederoppgaver i henhold til SFS2213.

3. Sum årsverk personale med administrative og pedagogiske lederoppgaver (linje 1..2)
 
Justering av delingstall for omregning av årstimer til årsverk
Her føres det inn nye tall dersom leseplikten på skolen avviker fra det normale. Leseplikten skal kun endres der skoleeier har vedtatt en annen årsramme for undervisning.
4. Leseplikttall
Den forhåndsutfylte årsrammen (741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet) brukes av de fleste skoler i Norge. Årsrammen skal kun endres der skoleeier har vedtatt en annen årsramme for undervisning.
Beregnede årsverk til undervisningspersonale, i stillingsprosent (1 årsverk = 100)
Beregnes på bakgrunn av årstimer fra ramme B etter formelen årstimer/741 for barnetrinn og årstimer/656 for ungdomstrinn.

Årsverk eller deler av årsverk som går til undervisning av aldersblandede grupper, beregnes på det høyeste hovedtrinnet det deltar elever fra i undervisningen.

Linje 5. - 7.
Årsverkene som beregnes her, tar utgangspunkt i ramme B linje 1 til linje 20 "Årstimer til undervisning".

Linje 8. - 11.
Årsverkene som beregnes her, tar utgangspunkt i ramme B linje 1 til linje 20 "Årstimer til undervisning".

12. annen tilrettelagt opplæring når kommunen ikke kan tilby morsmålsopplæring eller tospråklig opplæring i fag

Årsverkene som beregnes her, tar utgangspunkt i ramme B linje 1 til linje 20 "Årstimer til undervisning".

Linje 13. - 16.
Årsverkene som beregnes her, tar utgangspunkt i ramme B linje 1 til linje 20 "Årstimer til undervisning".

17. finsk som andrespråk jf. opplæringsloven § 3-3
Årsverkene som beregnes her, tar utgangspunkt i ramme B linje 1 til linje 20 "Årstimer til undervisning".

Linje 18. - 19.
Årsverkene som beregnes her, tar utgangspunkt i ramme B linje 1 til linje 20 "Årstimer til undervisning".

Linje 21. - 24.
Årsverkene som beregnes her, tar utgangspunkt i ramme B linje 1 til linje 20 "Årstimer til undervisning".

Beregnede årsverk utført av undervisningspersonale til annet enn undervisning, i stillingsprosent (1 årsverk = 100)
Beregnes på bakgrunn av årstimer fra ramme B etter formelen årstimer/741 for 1.-7. årstrinn og årstimer/656 for 8.-10. årstrinn.

Årsverkene nedenfor tilsvarer årstimene oppgitt i ramme B linje 21.

25. Årsverk til undervisningspersonale til annet enn undervisning
Årsverkene som beregnes her, tar utgangspunkt i ramme B linje 21  "Andre årstimer utført av undervisningspersonale".
Beregnede årsverk utført av undervisningspersonale totalt, i stillingsprosent (1 årsverk = 100)
Her vises sum av alle årsverk til undervisningspersonale.
26. Sum årsverk undervisningspersonale (linje 7+25)
Årsverk utført av assistenter og annet elevrettet arbeid (ikke undervisningspersonale), i stillingsprosent (1 årsverk = 100)
Beregnes på bakgrunn av årstimer fra ramme B etter formelen årstimer/1687,5. Assistentkalkulatoren kan brukes til å beregne årstimer basert på årsverk, dersom skolen kun vet antall årsverk til assistent.
Linje 27. - 28.

Årsverkene som beregnes her, tar utgangspunkt i ramme B linje 27 til linje 28 "Årstimer til assistent og annet elevrettet arbeid (ikke undervisningspersonale)".

Årsverk utført av annet personale, i stillingsprosent (1 årsverk = 100)
29. Skolebibliotekarer
 
30. Kontorteknisk personale
 
Antall lærere og assistenter

Her ønsker vi å vite hvor mange som underviser ved skolen, og hvor mange personer ved skolen som utfører enkelte oppgaver. En person kan ha en eller flere særskilte oppgaver i stillingen sin, og kan derfor måtte telles flere ganger i feltene 31..35. En og samme person kan for eksempel føres opp både som kontaktlærer og sosialpedagogisk rådgiver.

31. Antall lærere

Her fylles det ut hvor mange personer som underviser på skolen. Assistenter skal ikke inkluderes, men dersom assistenter underviser regnes de som lærere uten godkjent utdanning og skal føres her. I fordelingen på hovedtrinn skal en person bare føres opp én gang, selv om vedkommende underviser på flere årstrinn. Personen skal føres på det høyeste årstrinnet vedkommende underviser. Dersom for eksempel en rektor også underviser, skal han/hun telles med.

32. Hvor mange av lærerne i linje 31 er kontaktlærere?

Fylles kun ut av skoler med fast organiserte grupper. Der kontaktlærerfunksjonen for en gruppe er delt mellom flere personer, skal alle kontaktlærerne tas med her. I fordeling på hovedtrinn skal en person bare føres en gang, selv om en er kontaktlærer for elever på flere hovedtrinn. Hvis en person er kontaktlærer for elever fra flere hovedtrinn, skal han/hun føres på det høyeste årstrinnet elevene går på.

33. Antall utdannings- og yrkesrådgivere
 
34. Antall sosialpedagogiske rådgivere
 
35. Antall assistenter (og annet personale i elevrettet arbeid) i skolen

Her fylles det ut hvor mange tilsatte som er med undervisningspersonalet i undervisningen. Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver regnes de ikke som assistenter, men som undervisningspersonell (lærer) og skal føres i linje 31.

Assistenter som bare utfører helsetjenester tas ikke med. Assistenter som utelukkende jobber i skolefritidsordningen skal ikke tas med her.

Kompetansekrav for tilsetting, jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2
Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, skal læreren føres bare på 8.-10. årstrinn eller i linje 38, slik at læreren ikke telles dobbelt. En lærer skal bare registreres én gang enten i linje 36, 37, 38 eller 39. Assistenter skal ikke inkluderes, men dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de som undervisningspersonell som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting og skal føres i 37.
 
36. Antall lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting, jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2

Her føres antall lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2. Det er kun fullført utdanning som skal registreres.

Se forskrift til opplæringsloven § 12-2, § 12-3 og § 12-5 for hvilke utdanninger som er godkjent for tilsetting per i dag.

Kompetansekravene må oppfylles senest på tiltredelsestidspunktet for tiltredelse i lærerstilling, jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn, skal læreren føres i linje 38.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. privatskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i privatskoleloven § 4-2.

37. Antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2

Her føres antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2.

Se forskrift til opplæringsloven § 12-2, § 12-3 og § 12-5 for hvilke utdanninger som er godkjent for tilsetting per i dag.

Kompetansekravene må oppfylles senest på tiltredelsestidspunktet for tiltredelse i lærerstilling, jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læreren underviser på både 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn uten godkjent kompetanse for tilsetting, skal læreren føres bare på 8.-10. årstrinn slik at læreren ikke telles dobbelt.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn, skal læreren føres i linje 38.

Assistenter skal ikke inkluderes, men dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de som undervisningspersonell som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting og skal føres her.

En som er unntatt fra kravene om tilsetting og ansatt midlertidig etter opplæringsloven § 17-3 andre ledd eller på vilkår om fullført lærerutdanning etter opplæringsloven § 17-3 andre ledd, skal registreres i linje 37.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. privatskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i privatskoleloven § 4-2.

38. Antall lærere som underviser på både 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn som oppfyller kompetansekravet for tilsetting på 1.-7. årstrinn, men ikke 8.-10. årstrinn
Her føres antall lærere som underviser både på 1.-7 .årstrinn og 8.-10. årstrinn, men som kun oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn og ikke for 8.-10. årstrinn.

Lærerne er underlagt de kompetansekravene som gjaldt da de var ferdig utdannet. Det vil si at alle som var kvalifisert for ansettelse i stillingen da de fullførte utdannelsen sin, skal føres på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for tilsetting.
39. Antall lærere som underviser på 1.-4. årstrinn, som kun oppfyller kompetansekravet for tilsetting på 5.-10. årstrinn
Lærere som underviser elever på 5.-7. årstrinn som oppfyller kompetansekravet for tilsetting på 5.-10. årstrinn skal ikke føres her. Kun lærere som underviser elever på 1.-4. årstrinn, men som ikke oppfyller kompetansekravet for tilsetting på disse trinnene skal føres.
Kompetansekrav for undervisning i fag de underviser i, for lærerne oppgitt i linje 36 og 38, jf. opplæringsloven § 17-4 og privatskoleloven § 4-2
Dersom læreren er ført i linje 36, og underviser elever i faget både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, skal læreren føres bare på 8.-10. årstrinn, slik at læreren ikke telles dobbelt. Hvis læreren er ført i linje 38 skal læreren kun føres på 1.-7. årstrinn, selv om de underviser i faget også på 8.-10. årstrinn. Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag gjelder ikke for de som er midlertidig tilsatte i skolen. De skal derfor ikke føres i linje 40 til 44.
I opplæringsloven er det krav om at lærerne må ha relevant kompetanse i undervisningsfagene jf. opplæringsloven § 17-4 og privatskoleloven § 4-2. Jf. forskrift til opplæringsloven §12-4 og § 12-6, stilles det krav til 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 studiepoeng på ungdomstrinnet for å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk. Alle lærere i disse fagene er omfattet av kravene, men skoleeier kan om nødvendig la en lærer undervise selv om vedkommende ikke oppfyller kravet. Et slikt unntak kan kun besluttes for ett år av gangen.

Bare lærere ført i linje 36 og 38 som underviser i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk skal registreres her. De skal registreres etter antall studiepoeng de har i fagene de underviser i.

En lærer som er ført i linje 36, og som underviser i faget både på 1.-7. årstrinn og på 8.-10. årstrinn, skal kun føres på 8.-10. årstrinn slik at læreren ikke føres dobbelt.

En lærer som er ført i linje 38 skal kun føres på 1.-7. årstrinn, selv om læreren underviser i faget også på 8.-10. årstrinn.

Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag gjelder ikke for den som er midlertidig tilsatt etter opplæringsloven § 17-3 eller etter arbeidsmiljøloven, eller den som er tilsatt på vilkår etter opplæringsloven § 17-3 andre ledd. Disse skal derfor ikke registreres i linje 40..42.

Steinerskoler skal registrere etter hvor mange studiepoeng lærerne har i fag de underviser i inneværende skoleår, uavhengig av om daglig leder vurderer at vedkommende har tilstrekkelig fagkompetanse.

40. Norsk
Med norsk menes alle former for norskopplæring i grunnopplæringen, herunder særskilt norskopplæring, norsk for elever med samisk som førstespråk og norsk for hørselshemmede.
41. Matematikk

 

42. Engelsk

 

43. Samisk

 

44. Norsk tegnspråk

 

Antall ansatte som gir individuelt tilrettelagt opplæring etter opplæringsloven § 11-6 (eller videreførte vedtak om spesialundervisning)
D. Individuell tilrettelegging

I denne rammen registreres elever som har fått vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring og/eller personlig assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf.  jf. opplæringsloven § 11-6, § 11-4, § 11-5 og privatskoleloven § 3-6. Videreføring av vedtak om spesialundervisning etter den gamle opplæringsloven § 5-1, føres også her.


Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 2-6.

Hvor mange elever har vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring inkludert videreførte vedtak om spesialundervisning ?
Linje 1. - 12.

Her registreres samlet antall elever som har vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring etter opplæringsloven § 11-6 og § 3-6 i privatskoleloven. Videreføring av vedtak om spesialundervisning etter den gamle opplæringsloven § 5-1, føres også her.

Elever som plasseres i ramme D, skal være registrert i ramme A ved samme skole. 

    - Elever fra andre kommuner skal også føres her.

    - Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, føres der de er registrert/innskrevet.

Siden både kommunen sentralt og skolene kan fylle ut feltet, må kommunen påse at elever som har fått tildeling, ikke dobbeltrapporteres eller underrapporteres.

Linje D11 var i bruk til og med skoleåret 2005/06. Fram til da ble kun de færreste elever med spesialundervisning fordelt på trinn. Feltet er beholdt fordi det er en del av det totale antallet elever med spesialundervisning. Tall før 2006/07 gir derfor ikke en fullstendig oversikt over hvordan elever med spesiaulndervisning fordeler seg på trinn.

Personlig assistanse, fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler
Elever i egne faste avdelinger for individuelt tilrettelagt opplæring
Elever med fast tilhørighet i avdeling for individuelt tilrettelagt opplæring/videreførte vedtak om spesialundervisning skal føres her. Dette gjelder både egne skoler for individuelt tilrettelagt opplæring og skoler der elever har fast tilhørighet til ”forsterket” avdeling for individuelt tilrettelagt opplæring. Tilfeldige elevgrupper med individuelt tilrettelagt opplæring som oppstår i en ordinær skole og klasse skal ikke telles her. 
15. Dersom skolen har fast organisert avdeling for individuelt tilrettelagt opplæring, oppgis antall elever her
Dersom skolen har forsterket avdeling for individuelt tilrettelagt opplæring, oppgis antall elever her. I denne typen avdelinger har elevene sin faste tilhørighet selv om de kan delta i ordinære grupper/klasser i enkelte fag eller tema. 
Alternativ opplæringsarena
16. Hvor mange elever registrert ved skolen er utplassert én eller flere dager i uken utenfor ordinær opplæring (alternativ opplæringsarena)?

Elever må ha vedtak om individuelt tilrettelagt opplærin for å bli plassert i alternativ opplæringsarena.

Hvis skolen har elever som tilbringer én dag i uken eller mer utenfor ordinær undervisning, skal de registreres her. Dette kan være opplegg knyttet til friluftsliv, kantinedrift m.m., men det gjelder ikke elever som gjennom avtale har fått omdisponert inntil 25 % av timetallet til fag med nasjonal læreplan. (Disse elevene føres i ramme I).

Elever i fast avdeling for individuelt tilrettelagt opplæring skal ikke føres her, men i D15.

Organisering av individuelt tilrettelagt opplæring
Linje 17. - 20.

Det er spørsmål om antall elever som får et flertall av sine tildelte timer til individuelt tilrettelagt opplæring i (den ordinære) klassen, i grupper på to til fem elever, i grupper på seks eller flere eller alene.

Elevene skal kun registreres én gang. Summen av elever i linje 17, 18, 19 og 20, skal være lik summen i linje 12.

21. Hvor mange elever får spesialundervisning hovedsakelig organisert på en annen måte? (i bruk til og med skoleåret 2012-13)
Det samles ikke lenger inn informasjon om dette, men teksten ligger i GSI for å gi mulighet for å hente ut historiske data.
Antall elever som får tildelt timer til individuelt tilrettelagt opplæring med undervisningspersonale
Linje 22. - 25.

Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til individuelt tilrettelagt opplæring med undervisningspersonale, gruppert etter hovedtrinn og tildelte timer per år. Den enkelte eleven skal registreres på hovedtrinnet de går på og innenfor intervallene 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer.


Elevene skal føres både på hovedtrinnsfordelingen og på kjønnsfordelingen.

Feltene som omhandler individuelt tilrettelagt med undervisningspersonale fordelt på antall timer og hovedtrinn er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

26. 76-270 timer per år? (i bruk til og med 2007-08)

Det samles ikke lenger inn informasjon om dette, men teksten ligger i GSI for å gi mulighet for å hente ut historiske data.

27. Sum elever som får timer med undervisningspersonale (linje 22..26)
 
Antall elever som har vedtak om personlig assistanse etter opplæringsloven § 11-4 eller timer med assistent i videreført vedtak om spesialundervisning etter forrige opplæringslov § 5-1
Linje 28. - 31.

Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til personlig assistanse jf. opplæringsloven § 11-4 gruppert etter tildelte timer per år. Den enkelte eleven skal registreres innenfor intervallene 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer.

Timer med assistent i videreført vedtak om spesialundervisning etter forrige opplæringslov § 5-1, føres også her.

32. 76-270 timer med assistenter per år? (i bruk til og med 2007-08)

Det samles ikke lenger inn informasjon om dette, men teksten ligger i GSI for å gi mulighet for å hente ut historiske data.

33. Sum elever som får personlig assistanse (linje 28..32)
 
Elever med individuelt tilrettelagt opplæring fra andre kommuner
Kommunale skoler skal registrere antall elever fra andre kommuner som får individuelt tilrettelagt opplæring. Privatskoler og private skoler (godkjent etter opplæringsloven § 22-1), statlige og fylkeskommunale skoler skal registrere alle elever med individuelt tilrettelagt opplæring fra alle kommuner, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere antall elever fra andre kommuner som får individuelt tilrettelagt opplæring, fordelt etter hvilken kommune de kommer fra. Det er altså kommunen som betaler, som skal registreres.

Privatskoler og private skoler (godkjent etter opplæringsloven § 22-1) skal registrere alle elever med individuelt tilrettelagt opplæring fra alle kommuner, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

34. Sum elever fra andre kommuner
 
E. Særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever
I denne rammen føres elever som får undervisning etter enkeltvedtak, jf. opplæringsloven § 3-6 og privatskoleloven § 3-5.
Elever som får forsterket opplæring i norsk fordelt på årstrinn

Det er kun elever med enkeltvedtak etter opplæringsloven § 3-6 og privatskoleloven § 3-5 som skal føres her.

1. Hvor mange elever i alt får forsterket opplæring i norsk, jf. opplæringsloven § 3-6 og privatskoleloven § 3-5?

Her føres alle elever som får undervisning etter opplæringsloven § 3-6 og privatskoleloven § 3-5.

Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, fylles ut der de er registrert/innskrevet. Det vil si at elever som plasseres i ramme E, skal være registrert i ramme A ved samme skole. Kommunen er ansvarlig for å påse at elever ikke er ført dobbelt.

Disse feltene er med i beregningen av gruppestørrelse 2

2. Hvor mange av elevene som er oppgitt i linje 1 følger læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter?

Her føres den delen av elevene som har forsterket opplæring i norsk etter opplæringsloven § 3-6 eller privatskoleloven § 3-5 og som følger læreplanen i grunnleggende norsk.

Elever i egne undervisningsgrupper
 Også egne innføringsskoler skal registrere elevene i 3 (og eventuelt 4).
3. Elever som hovedsakelig får undervisning i egne undervisningsgrupper (innføringsgrupper/klasser og lignende, jf. opplæringsloven § 3-7 og privatskoleloven § 3-5 a.)

Dersom elevene har sin faste tilhørighet i disse gruppene, føres antall elever ved skolen som går i egne grupper/avdeling(er) for språklige minoriteter her. Det betyr at de har hoveddelen av undervisningstiden i gruppen, selv om de kan være integrert i ordinære grupper i enkelte fag eller tema. Timeressursene til undervisningsgrupper med språklige minoriteter skal registreres i linje 5 til 7 i ramme B.

Elever som pr. 1. oktober befinner seg på en mottaksskole, skal føres der og ikke på den skolen de normalt ville gått.

4. Hvor mange av elevene som er oppgitt i linje 3 er asylsøkere
Her føres elever i egne undervisningsgrupper, som bor i mottak eller omsorgssenter.  
Elever som i tillegg til forsterket opplæring i norsk, får morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring i fag, jf. opplæringsloven § 3-6 og privatskoleloven § 3-5
En elev skal her kun føres i én av kolonnene.

Her skal elever som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring i fag registreres, fordelt etter morsmål. Det er kun elever med enkeltvedtak som skal føres. Internasjonale skoler i Norge fører ikke opp elevene under ramme E.

I første kolonne velges språk.

I andre kolonne skal det opplyses om antall elever som kun får morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er den undervisningen i elevens morsmål som gis til elever med annet morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetallet.

I tredje kolonne føres elever som får både morsmålsopplæring og tospråklig opplæring i fag. Tospråklig opplæring i fag er den opplæringen som skjer innenfor det ordinære undervisningstimetallet, og hvor elevens morsmål benyttes i opplæringen (for eksempel "matematikk på urdu") enten alene eller sammen med norsk.

I fjerde kolonne føres elever med bare tospråklig opplæring i fag.

Sum: I siste kolonne kommer summen av elever med morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring i fag. Summen kommer automatisk fram. En og samme elev kan dermed bare føres i en av kolonnene.

Elevene registreres her på det nivået/den skolen der de er registrert/innskrevet (men undervisningen kan være lagt til en annen skole i kommunen, eller den kan foregå hos kommunen sentralt). Kommunen må kontrollere at ingen elever er telt dobbelt eller underrapportert i ramme E.

5. Sum elever med morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring i fag
 
Elever med forsterket opplæring i norsk fra andre kommuner
Kommunale skoler skal registrere antall elever fra andre kommuner som får forsterket opplæring i norsk. Privatskoler og private skoler (godkjent etter opplæringsloven § 22-1), statlige og fylkeskommunale skoler skal registrere alle elever med forsterket opplæring i norsk fra alle kommuner, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere antall elever fra andre kommuner som får forsterket opplæring i norsk og morsmålsopplæring/tospråklig opplæring i fag, fordelt etter hvilken kommune elevene kommer fra. Det er altså kommunen som betaler, som skal registreres.

Privatskoler og private skoler (godkjent etter opplæringsloven § 22-1) skal registrere alle elever med forsterket opplæring i norsk  fra alle kommuner, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

6. Sum elever fra andre kommuner
 
F. Målform, samisk og kvensk/finsk
Opplæringsmålform

Linje 1. - 11.
Elevene registreres etter årstrinn og kjønn. Linje 1..11 gjelder elevens opplæringsmålform, som i noen tilfeller kan være en annen enn skolens målform, som registreres i rammen Generelt.

Registreringen etter målform gjelder hvilken målform elevene får opplæring på i alle andre fag enn norsk. Dersom eleven ikke har valgt opplæringsmålform, føres eleven opp med skolens målform.

Dersom eleven ønsker opplæring på annen målform enn det som er vedtatt av kommunen, men det ikke er opprettet ekstra gruppe(r) etter opplæringsloven § 3-1 og § 3-2, registreres eleven på den faktiske målformen eleven får opplæring i og ikke på ønsket målform.

Elever på internasjonale skoler der undervisningen foregår på andre språk enn norsk og samisk, føres på "Andre".
Elevgrupper
12. Antall elevgrupper opprettet med undervisning på annen målform enn det som er vedtatt av kommunen eller undervisning på samisk utenfor samiske distrikt, jf. opplæringsloven § 3-1 og § 3-2

Alle grupper som er opprettet etter opplæringsloven § 3-1 og § 3-2, registreres her, selv om de ikke medfører ekstra grupper ut over det man ellers ville hatt.

13. Hvor mange av disse gruppene (linje 12) kommer i tillegg til det antall grupper skolen ville ha hatt uten egne grupper etter § 3-1 og § 3-2?

Gruppedeling etter opplæringsloven § 3-1 og § 3-2 trenger ikke å føre til at det totale antall grupper ved skolen blir høyere. Det er kun de grupper som kommer i tillegg til de skolen uansett ville hatt med utgangspunkt i det totale elevtall på årstrinnet, som skal telles her.

Samisk/kvensk/finsk
 
 
14. Sum elever med opplæring i samiske språk/kvensk/finsk
Her registreres antall elever som får opplæring i samisk som første- eller andrespråk og i finsk/kvensk som andrespråk. Elevene registreres etter årstrinn og kjønn. Elever som plasseres i ramme F, skal være registrert i ramme A ved samme skole.

Samisk som andrespråk 2 omfatter elever som gjennomfører nivå 1-7 etter samisk læreplan.
Samisk som andrespråk 3 omfatter elever som gjennomfører nivå 1-4 etter samisk læreplan.

Timer til opplæring i samisk føres i linje 9 i ramme B.

De som føres under kvensk eller finsk (som er et tilbud i Troms og Finnmark), kan også ha en av de samiske språkkategoriene.

Årstimer til opplæring i finsk jf. opplæringsloven § 3-3 føres i linje 13 i ramme B. Årstimer til opplæring i kvensk jf. opplæringsloven § 3-3 føres i linje 12 i ramme B.
Fjernundervisning
Elever med fjernundervisning i samisk skal registreres både i linje 14 og i linje 15 eller 16.
G. Fremmedspråk, språklig fordypning, arbeidslivsfag og valgfag
Elever med fremmedspråk/språklig fordypning/arbeidslivsfag
Linje 1. - 5.

I linje 1..5 registreres elever som får undervisning etter de vanligste språkene i Kunnskapsløftet.

6. Andre språk

Elever som får andre språk som fremmedspråk enn de som står ovenfor føres opp her. Språket/språkene det gjelder føres opp i merknadsfeltet.

Linje 7. - 8.

I linje 7 og 8 registreres elever som får fordypning i engelsk og norsk.

9. Fordypning samisk
 
10. Fordypning andre språk (i bruk til og med skoleåret 2008-09)

Det samles ikke lengre inn informasjon om dette, men teksten ligger i GSI for å gi mulighet for å hente ut historiske data.

11. Sum elever fremmedspråk og språklig fordypning (linje 1..10)
 
12. Arbeidslivsfag

Elever som har valgt arbeidslivsfaget i stedet for fremmedspråk eller språklig fordypning, skal føres her jf. forskrift til opplæringsloven § 1-9, og forskrift til privatskoleloven § 1-7.

13. Fordypning matematikk
Elever på 8.-10. trinn som har valgt fordypning i matematikk i stedet for fremmedspråk, språklig fordypning eller arbeidslivsfaget, skal føres her jf. forskrift til opplæringsloven § 1-9, og forskrift til privatskoleloven § 1-7.
14. Fordypning i arbeid
 
15. Sum elever fremmedspråk og språklig fordypning og arbeidslivsfag (linje 11+12+13+14)
 
Elever uten fremmedspråk, språklig fordypning eller arbeidslivsfag
16. Elever uten fremmedspråk eller språklig fordypning
 
Sum elever med og uten fremmedspråk, språklig fordypning eller arbeidslivsfag
Her føres elever som er fritatt fra fremmedspråk. Det kan være:

- Elever med individuelt tilrettelagt opplæring. I vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring kan det gjøres unntak fra reglene om innholdet i og organiseringen av opplæringen, jf. opplæringsloven § 11-7 andre ledd.
- Elever med opplæring i samisk, kvensk eller finsk som andrespråk, tegnspråk eller særskilt språkopplæring, som etter søknad er fritatt etter reglene i forskrift til opplæringsloven § 1-10. (Disse elevene har likevel rett til opplæring i fremmedspråk eller språklig fordypning dersom de ønsker det).
17. Sum elever (linje 15+16)
 
Elever med valgfag
18. Sum elever med valgfag
Her føres elever som tar valgfag, fordelt på de ulike valgfagene. Elever som tar fag fra videregående i stedet for valgfag, skal føres i linje 19.
Fag fra videregående i stedet for valgfag
Elever som tar fag fra videregående, men som følger ordinær opplæring i valgfag, føres ikke her, men i G18 og I05.
19. Elever som tar fag fra videregående opplæring i stedet for valgfag, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-12
Elever som tar fag fra videregående opplæring, har to muligheter til å hente timer. Den ene muligheten er å bruke timene til valgfag, den andre er å bruke timer fra faget utdanningsvalg. Mange vil benytte begge mulighetene i kombinasjon.

Elever som bruker timer til valgfag til å ta fag fra videregående, skal føres her, uavhengig av om de også bruker timer fra faget utdanningsvalg. Elevene som føres her, vil da ikke ha et av de 15 ordinære valgfagene.

Elever som kun bruker timer fra faget utdanningsvalg til å ta fag fra videregående, skal ikke føres her, men i linje I05. Disse elevene vil både ta fag fra videregående og et av de 15 ordinære valgfagene.
Sum elever med og uten valgfag
Elever som tar fag fra videregående opplæring i stedet for valgfag, føres ikke her, men i linje 19.
20. Elever uten valgfag
Her føres elever som på bakgrunn av fritak eller av andre årsaker ikke har valgfag. Elever som tar fag fra videregående i stedet for valgfag, skal ikke føres her, men i linje 19.
21. Sum elever med og uten valgfag (linje 18..20)
 
H. Fysisk aktivitet og leksehjelp
Elevtimer per år til fysisk aktivitet på 5.-7. årstrinn

Her registreres timetallet til fysisk aktivitet utenom kroppsøving for hvert av årstrinnene (gjelder 5.-7. årstrinn), jf. forskrift til opplæringsloven § 1-7 og forskrift til privatskoleloven § 1-5.

Timer som føres her, skal ikke registreres i ramme A linjene 1..11

Linje 1. - 4.
Her føres antall timer til fysisk aktivitet på 5., 6. og 7. årstrinn.

Fysisk aktivitet er ikke et fag, og elevene skal ikke vurderes når de har dette. Ekstra timer til kroppsøving skal derfor ikke føres her.
Ressurser til fysisk aktivitet på 5.-7. årstrinn
5. Hvor mange årstimer gis til fysisk aktivitet
Her føres årstimer til fysisk aktivitet gitt til elevene. Timer føres uavhengig av om de er gitt av pedagoger eller andre. Timer til kroppsøving skal ikke føres her.
Elever og elevenes uketimer til gratis leksehjelp på 1.-10. årstrinn
Her føres antall påmeldte elever til leksehjelpsordningen, samt antall timer som tilbys hver elev på hvert årstrinn. Kommunen skal tilby elever i grunnskolen gratis leksehjelp, jf. opplæringsloven § 4-4 og privatskoleloven § 7-1e. Til sammen skal elevene ha fått tilbud om 8 timer leksehjelp på 1.-10. årstrinn.

Timer til leksehjelp skal ikke telles i ramme A linje 15 eller i ramme B.
6. Antall elever som deltar i ordningen med leksehjelp jf. opplæringsloven § 4-4 og privatskoleloven § 7-1e

Her føres antall elever per årstrinn som deltar i leksehjelpsordningen. Registrer antall elever som er påmeldt ordningen. Hvis det ikke opereres med påmeldinger, forsøk å telle antall elever som kommer innom leksehjelpen, eventuelt kom med et anslag.

7. Antall timer leksehjelp som elevene får tilbud om per uke

Her fylles det ut antall timer leksehjelp i uka som tilbys en elev på hvert årstrinn. Det er skolens tilbud til elevene som skal føres, også i tilfeller der det ikke er noen elever som har tatt imot tilbudet, eller det ikke er noen elever på trinnet.

For timetall blir desimaler under 0,50, for eksempel 0,33, rundet nedover. Dette kan føre til en time for lite for noen skoler. Dersom skolen får feil tall på grunn av desimalen, kan det i stedet føres en hel time mer på ett av trinnene, slik at det totale timetilbudet blir korrekt.

I. Diverse
Skyss

Opplysninger om skoleskyss fylles kun ut av skolene.

1. Hvor mange elever får skyss hele eller deler av skoleåret? (Både elever med rett og eventuelt andre elever kommunen har valgt å tilby skyss).
Her føres antall elever som får skyss. Både rettighetselevene og eventuelt andre elever skolen har valgt å tilby skyss. Elevene føres uansett om de får skyss hele eller deler av skoleåret.

Omdisponering av timetall (25 %-regelen)
Linje 2. - 3.

For enkeltelever kan skoleeier omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte faget når det er grunn til å anta at dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven. I linje 2 og 3 oppgis antallet elever som har fått omdisponert timer, på barne- og ungdomstrinnet.

Slik omdisponering av timer må ikke blandes sammen med spesialundervisning, utplasseringer og "alternative" undervisningsopplegg som faller utenom hensikten og kravene som ligger i ordningen, jf. Udir-1-2024 (Om fag- og timefordelingen i grunnopplæringen).

Elever på ungdomstrinnet som tar fag fra videregående opplæring
 
4. Elever som tar fag fra videregående opplæring i stedet for valgfag (hentet fra G19)
Gir en oversikt over hvor mange elever som tar fag fra videregående i stedet for valgfag. Disse bruker valgfagstimene til å ta fag fra videregående opplæring i stedet for å ta et av de 15 ordinære valgfagene.
5. Elever som tar fag fra videregående opplæring, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-12, men følger ordinær opplæring i valgfag (elever som er talt med i linje G19, skal ikke tas med i linje I05 i tillegg)

Elever som tar fag fra videregående opplæring, har tre muligheter til å hente timer. Den ene muligheten er å bruke timene til valgfag, den andre er å bruke timer fra faget utdanningsvalg og den tredje er fritak i timene i samme fag på trinnet (for eksempel kan de få fritak fra matematikktimene ved 10. trinn, dersom de tar matematikk på ungdomstrinnet). Mange vil benytte mulighetene i kombinasjon.

Her skal skolen føre elever som ikke benytter valgfagstimene til å ta fag fra videregående. Det vil si at de følger ordinær opplæring i valgfag, og tar et av de 15 valgfagene i tillegg til fag fra videregående opplæring.

Elever som bruker timer til valgfag til å ta fag fra videregående, skal ikke registreres her, de skal registreres i G19.

I06 skal vise summen av elever som tar fag fra videregående. Pass derfor på at elever som tar fag fra videregående, ikke telles dobbelt.

6. Sum elever på ungdomstrinnet som tar fag fra videregående opplæring (linje G19+I05)
Leirskole
Her skal det fylles ut antallet elever som i løpet av det inneværende skoleåret har vært på, eller skal på,  et leirskoleopphold som oppfyller kravene i opplæringsloven § 4-6.

Kommunen skal tilby sine elever leirskoleopphold eller annen skoletur med minst tre sammenhengende overnattinger som en del av elevenes grunnskoleopplæring.

GSI-registreringen for leirskoleopphold er ikke lenger avgrenset til å gjelde bare én registrering per elev i løpet av elevens 10 år i grunnskolen.
7. Hvor mange elever har vært/skal på leirskole i løpet av høsten?
 
8. Hvor mange elever skal på leirskole i løpet av våren?
 
9. Hvor mange elever har vært på leirskole i løpet av våren (forrige skoleår)?
Elever skal registreres på årstrinnet de gikk på våren (forrige skoleår), ikke årstrinnet de går på per 1. oktober. 
Antall overnattinger
.
10. Av elevene som har vært, eller skal, på leirskole inneværende skoleår, hvor mange sammenhengende overnattinger er planlagt under leirskoleoppholdet/annen skoletur
jf. oppl. § 4-6. Plikt for kommunen til å tilby leirskoleopphald eller annan skoletur: Kommunen skal som ein del av grunnskoleopplæringa tilby elevane leirskoleopphald eller annan skoletur med minst tre overnattingar i samanheng. 

Antall overnattinger skal ikke summeres for hvert døgn, men skal beskrive hvor mange overnattinger en klasse har på leirskole. Eksempelvis; 4. klasse skal ha 3. dager sammenhengende overnattinger i forbindelse med leirskoleoppholdet. Det skal da registreres «3» døgn.

I de tilfeller hvor et trinn er delt opp i ulike grupper som har ulikt antall døgn på leirskole, skal antall døgn for flertallet føres inn. Eksempelvis: 7. klasse er delt opp i to grupper som har ulike antall overnattingsdøgn på leirskole. Det er flere elever i gruppe A. Da skal antall døgn for gruppe A registreres.

Hvis det ikke er fylt inn at noen elever skal på leirskole, skal man heller ikke fylle inn antall overnattinger.
Tilgang til skolebibliotek, jf. § 15-5 i opplæringsloven
Kryss av for hvilket bibliotektilbud skolen har.
Dersom skolen både har eget skolebibliotek og et samarbeid med folkebiblioteket i kommunen, krysser dere kun av for alternativet "Skolebibliotek på skolen". Dersom skolen har samarbeid med et folkebibliotek som ligger i en annen kommune, krysser dere av for svaralternativet "Organisert samarbeid med folkebiblioteket i kommunen"
11. Har skolen egne lokaler til skolebiblioteket (på skolen)?
 
12. Organisert samarbeid med folkebiblioteket i kommunen (kombinasjonsbibliotek)
Et kombinasjonsbibliotek er et bibliotek som fungerer som både folkebibliotek og skolebibliotek, lokalisert i felles areal med felles utnytting av ressurser. Bibliotek som ikke ligger i skolen sine lokaler, skal være tilgjengelig for elevene i skoletiden. 
13. Annet tilbud
Spesifiser gjerne i merknadsfeltet 
14. Ikke tilbud
 
Skolebibliotekets åpningstider

Fylles bare ut av de som har svart "Ja" i linje 11.

15. Antall timer skolebiblioteket er åpent i uken (uavhengig om det er bemannet med skolebibliotekar eller ikke)
Fylles bare ut av de som har svart "Ja" i linje 11. Oppgi antall timer skolebiblioteket er åpent i uken. Dersom åpningstidene varierer mellom uker, oppgi et gjennomsnitt. 
Antall elever med tilgang til egen digital enhet (en-til-en dekning)
En elev registreres kun en gang, ved flere typer velg den som er mest i bruk. Tilgang til private digitale enheter hjemme skal ikke registreres. 

 

16. Bærbar PC eller MAC

 

17. Chromebook

 

18. Nettbrett (iPad eller andre)

 

19. Andre digitale enheter

20. Ikke tilgang på egen digital enhet
Beredskap
Beredskapsplanen skal baseres på en analyse av mulige scenarier og sikre at skolen er forberedt dersom en alvorlig hendelse skulle skjer. Dette gjelder både tilsiktede (eksempelvis: skyteepisoder, gisselsituasjoner og bombeangrep) og utilsiktede (eksempelvis: naturulykker) hendelser.

Beredskapsplan kan være planlagt alene eller i samarbeid med skoleeier og/eller lokalt politi. Brannøvelser skal ikke registreres.

Beredskapsgruppen bør ha en god dialog med kriseledelsen i kommunen (eventuelt fylkeskommunen) samt lokalt politi, i utarbeidelsen av beredskapsplaner og gjennomføringen av øvelser.
23. Har skolen beredskapsplaner for å dekke alvorlige skolehendelser
 
24. Dekker beredskapsplanen også alvorlige tilsiktede hendelser?
 
25. Har skolen holdt eller planlagt beredskapsøvelser i løpet av skoleåret
J. SFO

Ramme J fylles ut av skoler som har SFO-tilbud (skolen markerer "Ja" for om den har SFO-tilbud i bakgrunnsopplysninger, i rammen Generelt), eller av frittstående SFO som ikke er underlagt skole.

For frittstående SFO'er som er registrert i GSI forutsettes det en avtale med kommunen.

Barn i ordningen
1. Antall barn i SFO

Antall barn i SFO fordeles på årstrinn. Det er kun barn på 1.-7. trinn som skal føres, jf. opplæringsloven § 4-5.

Dersom elever fra flere skoler samles til SFO ved en felles skole, fører skolen med SFO-tilbudet alle elevene (både egne og andre skoler sine elever) i SFO-rammen. Skolen med SFO-tilbud må i tillegg oppgi hvilke andre skoler den har SFO-elever fra i merknadsfeltet. Skolene som ikke har SFO, registrerer heller ingen elever i SFO-rammen (de markerer "Nei" for om skolen har SFO-tilbud i rammen Generelt).

2. Av disse, antall med 100 % plass

Her oppgis antall barn som har 100 % plass i SFO.

Bemanning
Antall ansatte registreres

Antall ansatte registreres uavhengig av stillingsprosent. Ansatte som arbeider både på skolen og i SFO, skal registreres begge steder. 

Skolens administrasjon av SFO skal ikke være med her, men administrasjon skal være med for frittstående skolefritidsordninger. Rektor skal altså ikke føres. SFO-lederen skal føres i linje 3, 4 eller 5 avhengig av utdanning. Det skal ikke registreres personale til drift og vedlikehold av lokalene til skolefritidsordningen.

3. Personale med godkjent lærer- eller barnehagelærerutdanning

Antall ansatte  for personale med godkjent lærerutdanning eller førskolelærerutdanning. Ansatte som arbeider både i skolen og i SFO skal registreres begge steder.

4. Personale med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Antall ansatte for personale med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Ansatte som arbeider både i skolen og i SFO skal registreres begge steder.

5. Personale med annen kompetanse

Antall ansatte for andre ansatte i SFO. Dette gjelder både ufaglærte og de med annen formell kompetanse. Ansatte som arbeider både i skolen og i SFO registreres begge steder.

6. Sum bemanning (linje 3..5)
 
Foreldrebetaling
Prisen som skal registreres er den foreldrene faktisk betaler etter at fradrag for gratis kjernetid er trukket fra (fakturaprisen). Hvis elevene må betale ekstra for mat, skal betalingssatsen oppgis uten betaling for mat.  
 
Linje 7. - 9.

Oppgi betalingssats per måned per elev for en heltidsplass og deltidsplass. Prisen som skal registreres er den foreldrene faktisk betaler etter at fradrag for gratis kjernetid er trukket fra (fakturaprisen). Hvis elevene må betale ekstra for mat, skal betalingssatsen oppgis uten betaling for mat.

Dersom SFO opererer med en årlig betalingssats, skal denne deles på antallet måneder betalingen gjelder for. Hvis den årlige betalingssatsen gir mulighet til å benytte SFO 12 måneder, skal man dele den årlige betalingssatsen på 12. Hvis den er åpen 10 måneder, blir månedssatsen årlig betalingssats/10.
Linje 14. - 15.

Oppgi hvor mange timer i uken en heltidsplass og en deltidsplass regnes som. Dersom SFO opererer med ulike deltidsplasser (gradert, for eksempel med tilbud både om 10 timer og 15 timer), oppgi det alternativet som er nærmest en deltidsplass på 10 timer.

Rabattordninger
Linje 16. - 18.

Svar "Ja" eller "Nei" på om SFO benytter inntektsgraderte betalingssatser. Inntektsgradert vil si at betalingssatsene i SFO fastsettes etter foreldrenes inntekt.

Svar "Ja" eller "Nei" på om SFO har friplasser. Friplass vil si at en elev får innvilget plass i SFO hvor man er fritatt fra foreldrebetaling. Om skolen har en ordning for lokale friplasser, men det er ingen elever som går under denne ordningen i år, skal skolen registrere "Ja". 

Svar "Ja" eller "Nei" på om SFO har søskenmoderasjon på betalingssatsene. Søskenmoderasjon vil si at foreldrebetalingssatsen blir redusert dersom man har mer enn ett barn i SFO.

Hvor mange elever deltar i en ordning med inntektsgraderte satser?
Gratis SFO for alle elever på for eksempel 1., 2. og 3. trinn skal ikke registreres her da det ikke er inntektsgradert.
 
19. Lokale ordninger

20. Forskriftsfestede/nasjonale ordninger

K. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
Organisering av PP-tjenesten, jf. § 11-13 i opplæringsloven
Linje 1. - 3.
Kommunen angir organiseringsform for tjenesten. Alle kommuner og fylkeskommuner er pålagt å ha en PP-tjeneste. PP-tjenesten i en kommune kan organiseres i samarbeid med andre kommuner eller med fylkeskommunen.

Vertskommuner for interkommunale tjenester med eget styre, oppgir samarbeidskommuner ved å velge disse fra listen nederst i rammen.
4. Annen organisering
Kommunen angir organiseringsform for tjenesten. Vertskommuner for interkommunale tjenester med eget styre, oppgir samarbeidskommuner ved å velge disse fra listen nederst i rammen.
5. Kommuner som deltar i interkommunal tjeneste, angir navn på vertskommune
Kommunen angir organiseringsform for tjenesten. Vertskommuner for interkommunale tjenester med eget styre, oppgir samarbeidskommuner ved å velge disse fra listen nederst i rammen.
Samordning med PPT i videregående opplæring
 
6. Samordnet med PPT i videregående opplæring
 
Stillingsgrupper og utdanningsbakgrunn i PP-tjenesten, i stillingsprosent (1 årsverk = 100)
Fylles bare ut av de som har svart "Ja" i linje 1 eller 2.

Det er kun ansatte i PPT som jobber mot elever i grunnskoleopplæring som skal føres i GSI. 
Linje 7. - 15.

Vertskommuner for interkommunale tjenester rapporterer samlet for hele tjenesten.

Det er kun ansatte i PPT som jobber mot elever i grunnskoleopplæring som skal føres i GSI. Der det ikke er et skille mellom ansatte i barnehage og grunnskole, forsøk å skille så godt det lar seg gjøre.

 
Andre kommuner som benytter PP-tjenester fra denne enheten
Fylles bare ut av de som har svart "Ja" i linje 2.

Her føres opp hvilke kommuner som benytter PP-tjenester fra denne kommunen.

L. Fordrevne fra Ukraina
Fordrevne ukrainske elever
Fordrevne fra Ukraina skal føres både i ramme E og i ramme L.

Skolene registrerer elever som får et fullverdig eller delvis tilbud ved skolen. Kommunen sørger for at de som ikke blir rapportert ved skolene, legges inn på kommunen sentralt, slik at kommune-summen viser et totalt bilde.

Med et fullverdig opplæringstilbud menes et tilbud i tråd med opplæringsloven. Både de som får et opplæringstilbud som ikke er fullverdig og de som ikke får et opplæringstilbud i det hele tatt, skal registreres i linje 2.
1. Hvor mange ukrainske fordrevne i skolepliktig alder mottar et fullverdig opplæringstilbud?
2. Hvor mange ukrainske fordrevne i skolepliktig alder, som har oppholdt seg i Norge i 3 måneder eller mer, mottar ikke et fullverdig opplæringstilbud?
Forsterket opplæring i norsk
4. Antall fordrevne ukrainske elever med vedtak om forsterket opplæring i norsk, jf. opplæringsloven § 3-6 og privatskoleloven § 3-5?
Egne undervisningsgrupper
Her registreres ukrainske fordrevne elever som går i egne undervisningsgrupper for minoritetsspråklige elever. Gruppene kan ha elever fra andre steder enn Ukraina. I så fall føres kun fordrevne fra Ukraina her, mens alle elevene i gruppa føres i E3.
Morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring i fag
En elev skal her kun føres i én av kolonnene.

6. Antall fordrevne ukrainske elever som i tillegg til forsterket opplæring i norsk får morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring i fag