Her føres årstimer til assistenter i henhold til vedtak om personlig assistanse jf. opplæringsloven § 11-4 og privatskoleloven § 3-6.

Her føres også timer med assistenter som del av gamle vedtak om spesialundervisning. Altså videreføring av vedtak etter § 5-1 i gammel opplæringslov.

Her føres årstimer til assistenter i henhold til vedtak om personlig assistanse jf. opplæringsloven § 11-4 og privatskoleloven § 3-6.

Her føres også timer med assistenter som del av gamle vedtak om spesialundervisning. Altså videreføring av vedtak etter § 5-1 i gammel opplæringslov.

Hvis assistenttimene gis til flere elever samtidig, skal årstimene til assistent kun telles én gang.

Til skolene som skal registrere:
Adresser på de enheter som ligger i Nasjonalt Skoleregister (http://nsr.udir.no/), vil automatisk bli hentet inn i GSI. Det er derfor ikke mulig å endre adressedata direkte i skjema. Hvis adressedata skal endres, må det gis en melding til SSB/Brønnøysund om dette. Deretter overføres data til NSR, og neste dag vil GSI hente data fra NSR. Data skal da være oppdatert i GSI.

Under SFO skal man registrere "Ja" dersom man har tilbud om SFO. Uavhengig av om elevene utnytter seg av tilbudet.

Merknadsfeltet kan brukes til å gi utfyllende informasjon. Feltet er ikke offentlig tilgjengelig, da det i noen tilfeller inneholder taushetsbelagte opplysninger. 

Til skoleeier/kommune:

De fleste opplysningene registreres på skolenivå. Det som er registrert på skolene skal ikke registreres på kommunen sentralt, siden det blir dobbeltregistrering. Opplysninger om PPT (i ramme K) fylles imidlertid ut på kommunen sentralt. Det kan også være andre opplysninger som ikke passer å registrere på skolenivå, for eksempel registrerer noen kommuner lærerressurser til særskilt språkopplæring på kommunen sentralt i stedet for på skolenivå. 

Tall fra skolene i kommunen og tall for kommunen sentralt summeres opp og vises på kommunenivå.

I de kommuner hvor midlertidige mottaksklasser er opprettet, kan elevene registreres på kommunen sentralt om det ikke er naturlig at de registreres et annet sted (så lenge elevene har rett på grunnskoleopplæring). Vi gjør oppmerksom på at det er fortsatt telledato 1. oktober som gjelder.  

Til skolene som skal registrere:
Adresser på de enheter som ligger i Nasjonalt Skoleregister (http://nsr.udir.no/), vil automatisk bli hentet inn i GSI. Det er derfor ikke mulig å endre adressedata direkte i skjema. Hvis adressedata skal endres, må det gis en melding til SSB/Brønnøysund om dette (Forsiden - Brønnøysundregistrene). Deretter overføres data til NSR, og neste dag vil GSI hente data fra NSR. Data skal da være oppdatert i GSI.

Under SFO skal man registrere "Ja" dersom man har tilbud om SFO. Uavhengig av om elevene utnytter seg av tilbudet.

Merknadsfeltet kan brukes til å gi utfyllende informasjon. Feltet er ikke offentlig tilgjengelig, da det i noen tilfeller inneholder taushetsbelagte opplysninger. 

Til skoleeier/kommune:

De fleste opplysningene registreres på skolenivå. Det som er registrert på skolene skal ikke registreres på kommunen sentralt, siden det blir dobbeltregistrering. Opplysninger om PPT (i ramme K) fylles imidlertid ut på kommunen sentralt. Det kan også være andre opplysninger som ikke passer å registrere på skolenivå, for eksempel registrerer noen kommuner lærerressurser til særskilt språkopplæring på kommunen sentralt i stedet for på skolenivå. 

Tall fra skolene i kommunen og tall for kommunen sentralt summeres opp og vises på kommunenivå.

I de kommuner hvor midlertidige mottaksklasser er opprettet, kan elevene registreres på kommunen sentralt om det ikke er naturlig at de registreres et annet sted (så lenge elevene har rett på grunnskoleopplæring). Vi gjør oppmerksom på at det er fortsatt telledato 1. oktober som gjelder.  

Til skolene som skal registrere:
Adresser på de enheter som ligger i Nasjonalt Skoleregister (http://nsr.udir.no/), vil automatisk bli hentet inn i GSI. Det er derfor ikke mulig å endre adressedata direkte i skjema. Hvis adressedata skal endres, må det gis en melding til SSB/Brønnøysund om dette. Dermed vil SSB oppdatere Virksomhets- og foretaksregisteret og Enhetsregisteret i Brønnøysund. Deretter overføres data til NSR, og neste dag vil GSI hente data fra NSR. Data skal da være oppdatert i GSI.

Under SFO skal man registrere "Ja" dersom man har tilbud om SFO. Uavhengig av om elevene utnytter seg av tilbudet.

Merknadsfeltet kan brukes til å gi utfyllende informasjon. Feltet er ikke offentlig tilgjengelig, da det i noen tilfeller inneholder taushetsbelagte opplysninger. 

Til skoleeier/kommune:

De fleste opplysningene registreres på skolenivå. Det som er registrert på skolene skal ikke registreres på kommunen sentralt, siden det blir dobbeltregistrering. Opplysninger om PPT (i ramme K) fylles imidlertid ut på kommunen sentralt. Det kan også være andre opplysninger som ikke passer å registrere på skolenivå, for eksempel registrerer noen kommuner lærerressurser til særskilt språkopplæring på kommunen sentralt i stedet for på skolenivå. 

Tall fra skolene i kommunen og tall for kommunen sentralt summeres opp og vises på kommunenivå.

I de kommuner hvor midlertidige mottaksklasser er opprettet, kan elevene registreres på kommunen sentralt om det ikke er naturlig at de registreres et annet sted (så lenge elevene har rett på grunnskoleopplæring). Vi gjør oppmerksom på at det er fortsatt telledato 1. oktober som gjelder.  

Til skolene som skal registrere:
Adresser på de enheter som ligger i Nasjonalt Skoleregister (http://nsr.udir.no/), vil automatisk bli hentet inn i GSI. Det er derfor ikke mulig å endre adressedata direkte i skjema. Hvis adressedata skal endres, må det gis en melding til SSB/Brønnøysund om dette. Deretter overføres data til NSR, og neste dag vil GSI hente data fra NSR. Data skal da være oppdatert i GSI.

Under SFO skal man registrere "Ja" dersom man har tilbud om SFO. Uavhengig av om elevene utnytter seg av tilbudet.

Merknadsfeltet kan brukes til å gi utfyllende informasjon. Feltet er ikke offentlig tilgjengelig, da det i noen tilfeller inneholder taushetsbelagte opplysninger. 

Til skoleeier/kommune:

De fleste opplysningene registreres på skolenivå. Det som er registrert på skolene skal ikke registreres på kommunen sentralt, siden det blir dobbeltregistrering. Opplysninger om PPT (i ramme K) fylles imidlertid ut på kommunen sentralt. Det kan også være andre opplysninger som ikke passer å registrere på skolenivå, for eksempel registrerer noen kommuner lærerressurser til særskilt språkopplæring på kommunen sentralt i stedet for på skolenivå. 

Tall fra skolene i kommunen og tall for kommunen sentralt summeres opp og vises på kommunenivå.

I de kommuner hvor midlertidige mottaksklasser er opprettet, kan elevene registreres på kommunen sentralt om det ikke er naturlig at de registreres et annet sted (så lenge elevene har rett på grunnskoleopplæring). Vi gjør oppmerksom på at det er fortsatt telledato 1. oktober som gjelder.  

Til skolene:

Adresser på dei einingane som ligg i Nasjonalt Skoleregister (http://nsr.udir.no/), vil automatisk bli henta inn i GSI. Det er derfor ikkje mogleg å endre adressedata direkte i skjema. Dersom adressedata skal endrast, må det sendast ei melding til SSB om dette. Det gjer du ved å klikke på knappen "Adresse" i knapperada. Da vil det komme opp eit skjema der ein skriv på endringane og klikkar Send. Dermed vil SSB oppdatere Virksomhets- og foretaksregisteret og Enhetsregisteret i Brønnøysund. Deretter blir data overførte til NSR, og neste dag vil GSI hente data frå NSR. Data skal da vere oppdaterte i GSI.

Under SFO skal ein registrere "Ja" dersom ein har tilbod om SFO. Uavhengig av om elevane nyttar seg av tilbodet.

Til skolene:

Adresser på dei einingane som ligg i Nasjonalt Skoleregister (http://nsr.udir.no/), vil automatisk bli henta inn i GSI. Det er derfor ikkje mogleg å endre adressedata direkte i skjema. Dersom adressedata skal endrast, må det sendast ei melding til SSB/Brønnøysundregistrene om dette (Forsiden - Brønnøysundregistrene). Deretter blir data overførte til NSR, og neste dag vil GSI hente data frå NSR. Data skal da vere oppdaterte i GSI.

Under SFO skal ein registrere "Ja" dersom ein har tilbod om SFO. Uavhengig av om elevane nyttar seg av tilbodet.

Til skolene som skal registrere:
Adresser på de enheter som ligger i Nasjonalt Skoleregister (http://nsr.udir.no/), vil automatisk bli hentet inn i GSI. Det er derfor ikke mulig å endre adressedata direkte i skjema. Hvis adressedata skal endres, må det gis en melding til SSB om dette. Det gjør du ved å klikke på knappen "Adresse" i knapperaden. Da vil det komme opp et skjema der en skriver på endringene og klikker Send. Dermed vil SSB oppdatere Virksomhets- og foretaksregisteret og Enhetsregisteret i Brønnøysund. Deretter overføres data til NSR, og neste dag vil GSI hente data fra NSR. Data skal da være oppdatert i GSI.

Under SFO skal man registrere "Ja" dersom man har tilbud om SFO. Uavhengig av om elevene utnytter seg av tilbudet.

Merknadsfeltet kan brukes til å gi utfyllende informasjon. Feltet er ikke offentlig tilgjengelig, da det i noen tilfeller inneholder taushetsbelagte opplysninger. 

Til skoleeier/kommune:

De fleste opplysningene registreres på skolenivå. Det som er registrert på skolene skal ikke registreres på kommunen sentralt, siden det blir dobbeltregistrering. Opplysninger om PPT (i ramme K) fylles imidlertid ut på kommunen sentralt. Det kan også være andre opplysninger som ikke passer å registrere på skolenivå, for eksempel registrerer noen kommuner lærerressurser til særskilt språkopplæring på kommunen sentralt i stedet for på skolenivå. 

Tall fra skolene i kommunen og tall for kommunen sentralt summeres opp og vises på kommunenivå.

I de kommuner hvor midlertidige mottaksklasser er opprettet, kan elevene registreres på kommunen sentralt om det ikke er naturlig at de registreres et annet sted (så lenge elevene har rett på grunnskoleopplæring). Vi gjør oppmerksom på at det er fortsatt telledato 1. oktober som gjelder.  

Til skolene som skal registrere:
Adresser på de enheter som ligger i Nasjonalt Skoleregister (http://nsr.udir.no/), vil automatisk bli hentet inn i GSI. Det er derfor ikke mulig å endre adressedata direkte i skjema. Hvis adressedata skal endres, må det gis en melding til SSB/Brønnøysund om dette. Dermed vil SSB oppdatere Virksomhets- og foretaksregisteret og Enhetsregisteret i Brønnøysund. Deretter overføres data til NSR, og neste dag vil GSI hente data fra NSR. Data skal da være oppdatert i GSI.

Under SFO skal man registrere "Ja" dersom man har tilbud om SFO. Uavhengig av om elevene utnytter seg av tilbudet.

Merknadsfeltet kan brukes til å gi utfyllende informasjon. Feltet er ikke offentlig tilgjengelig, da det i noen tilfeller inneholder taushetsbelagte opplysninger. 

Til skoleeier/kommune:

De fleste opplysningene registreres på skolenivå. Det som er registrert på skolene skal ikke registreres på kommunen sentralt, siden det blir dobbeltregistrering. Opplysninger om PPT (i ramme K) fylles imidlertid ut på kommunen sentralt. Det kan også være andre opplysninger som ikke passer å registrere på skolenivå, for eksempel registrerer noen kommuner lærerressurser til særskilt språkopplæring på kommunen sentralt i stedet for på skolenivå. 

Tall fra skolene i kommunen og tall for kommunen sentralt summeres opp og vises på kommunenivå.

I de kommuner hvor midlertidige mottaksklasser er opprettet, kan elevene registreres på kommunen sentralt om det ikke er naturlig at de registreres et annet sted (så lenge elevene har rett på grunnskoleopplæring). Vi gjør oppmerksom på at det er fortsatt telledato 1. oktober som gjelder.  

For enkeltelevar kan skoleeigaren omdisponere inntil 25 prosent av timane som er fastsette i det enkelte faget når det er grunn til å gå ut frå at dette vil kunne føre til betre måloppnåing i faga samla sett for eleven. I linje $d571.ln og $d572.ln fører ein opp talet på elevar som har fått omdisponert timar, på barne- og ungdomssteget.

Slik omdisponering av timar må ikkje blandast saman med spesialundervisning, utplasseringar og "alternative" undervisningsopplegg som fell utanom formålet og krava som ligg i ordninga, jf. Rundskriv Udir-1-2024 (Om fag- og timefordelinga i grunnopplæringa).

For enkeltelevar kan skoleeigaren omdisponere inntil 25 prosent av timane som er fastsette i det enkelte faget når det er grunn til å gå ut frå at dette vil kunne føre til betre måloppnåing i faga samla sett for eleven. I linje $d571.ln og $d572.ln fører ein opp talet på elevar som har fått omdisponert timar, på barne- og ungdomssteget.

Slik omdisponering av timar må ikkje blandast saman med spesialundervisning, utplasseringar og "alternative" undervisningsopplegg som fell utanom formålet og krava som ligg i ordninga, jf. Rundskriv Udir-1-2025 (Om fag- og timefordelinga i grunnopplæringa).

For enkeltelever kan skoleeier omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte faget når det er grunn til å anta at dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven. I linje $d571.ln og $d572.ln oppgis antallet elever som har fått omdisponert timer, på barne- og ungdomstrinnet.

Slik omdisponering av timer må ikke blandes sammen med spesialundervisning, utplasseringer og "alternative" undervisningsopplegg som faller utenom hensikten og kravene som ligger i ordningen, jf. Udir-1-2024 (Om fag- og timefordelingen i grunnopplæringen).

For enkeltelever kan skoleeier omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte faget når det er grunn til å anta at dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven. I linje $d571.ln og $d572.ln oppgis antallet elever som har fått omdisponert timer, på barne- og ungdomstrinnet.

Slik omdisponering av timer må ikke blandes sammen med spesialundervisning, utplasseringer og "alternative" undervisningsopplegg som faller utenom hensikten og kravene som ligger i ordningen, jf. Udir-1-2025 (Om fag- og timefordelingen i grunnopplæringen).

Generelt

Årsverka (linje $d580.ln..$d247.ln) skal teljast i stillingsprosent, dvs. at eitt årsverk er 100 prosent.

Sum årsverk for undervisningspersonale blir berekna frå årstimane som står i ramme B.

Undervisningspersonalets årsverk

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timar er bygd opp av fleire element på barnesteget innafor 39 veker, med mindre anna er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfesta tid 1300 timar som består av:
• • inntil 741 undervisningstimar på barnesteget
  • 559 timar arbeidsplanfesta tid utanom undervisning
• tid for- og etterarbeid og fagleg ajourføring med 387,5 timar

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timar er bygd opp slik på ungdomssteget innafor 39 veker, med mindre anna er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfesta tid 1225 timar på ungdomssteget består av:
• • gjennomsnittleg 656 undervisningstimar på ungdomssteget (sjå Vedlegg 1 til SFS2213 om Årsramme for ulike fag)
  • 569 timar arbeidsplanfesta tid utanom undervisning
• tid til for- og etterarbeid og fagleg ajourføring med 462,5 timar

I den sentrale særavtalen, SFS2213, er det regulert inn fleire reglar som grip inn i årsrammene, og som på den måten påverkar undervisningstimetala. Dette dreier seg om eksempelvis seniortiltak, tidsressurspott, kontaktlærarteneste, sosiallærarteneste, rådgivarteneste og elevrådskontakt. Sidan desse ulike tenestene og funksjonane verkar inn på undervisningstimetala, vil det vere viktig å registrere desse slik at dei kjem fram i GSI. Sjå også Udir-1-2024. 

GSI spør berre etter undervisningstimane og eventuelt timar til arbeidsoppgåver som fører til reduksjon i årsramma for undervisning.

Generelt

Årsverka (linje $d580.ln..$d247.ln) skal teljast i stillingsprosent, dvs. at eitt årsverk er 100 prosent.

Generelt

Årsverkene (linje $d580.ln..$d247.ln) telles i stillingsprosent, dvs. at ett årsverk er 100 prosent.

Sum årsverk for undervisningspersonale blir beregnet fra årstimene oppgitt i ramme B.

Undervisningspersonalets årsverk

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timer er bygget opp av flere elementer på barnetrinnet innenfor 39 uker, med mindre annet er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfestet tid 1300 timer som består av:
• • inntil 741 undervisningstimer på barnetrinnet
  • 559 timer arbeidsplanfestet tid utenom undervisning
• tid for- og etterarbeid og faglig ajourføring med 387,5 timer

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timer er bygget opp slik på ungdomstrinnet innenfor 39 uker, med mindre annet er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfestet tid 1225 timer på ungdomstrinnet består av:
• • gjennomsnittlig 656 undervisningstimer på ungdomstrinnet (se Vedlegg 1 til SFS2213 om Årsramme for ulike fag)
  • 569 timer arbeidsplanfestet tid utenom undervisning
• tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring med 462,5 timer

I den sentrale særavtalen, SFS2213, er det regulert inn flere bestemmelser som griper inn i årsrammene, og som på den måten påvirker undervisningstimetallene. Dette dreier seg om eksempelvis seniortiltak, tidsressurspott, kontaktlærertjeneste, sosiallærertjeneste, rådgivertjeneste og elevrådskontakt. Siden disse ulike tjenestene og funksjonene innvirker på undervisningstimetallene, vil det være viktig å registrere disse slik at de fremkommer i GSI. Se også Udir 1-2024.

I GSI etterspørres kun undervisningstimene og eventuelt timer til arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning.

Generelt

Årsverkene (linje $d580.ln..$d247.ln) telles i stillingsprosent, dvs. at ett årsverk er 100 prosent.

Skolar fører berre opp elevar som er registrerte ved skolen per 1. oktober. Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal fyllast ut der dei er registrerte/innskrivne. Elevar som er plasserte i ramme D eller E, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. Til dømes skal ein elev som får spesialundervisning på ein annan skole, førast i ramme D på same skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at elevar ikkje er førte dobbelt.

Kommunen sentralt fører berre opp elevar som ikkje er registrerte ved nokon skole. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at det er ført riktig tal på elevar .

Kolonnane til høgre er kalla "Skolens/kommunens timetalsfordeling". Her spør vi om elevtimar, det vil seie kor mange årstimar elevane får på kvart årssteg. Timetalet er fastsett som 60 minutts einingar. Kommunane kan gjere vedtak om at dei skal gi undervisningstid ut over minstetimetalet. Det er skolens reelle undervisningstimetal som skal førast opp, ikkje det forskriftsfesta.

Skolens/kommunens timetalsfordeling gir att eit gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er no eit ordinært gjennomsnitt. Tidlegare var dette vekta.

Timetalet skal førast opp for alle årsstega som skolen normalt har elevar på, uansett om elevane går i aldersblanda grupper eller ikkje. Dersom ein barneskole underviser elevar på 4. og 5. årssteg saman, skal både timetalet som blir gitt til elevane på 4. årssteg og til elevane på 5. årssteg, førast opp. Dersom ein rein ungdomsskole bruker å ha elevar på 8. årssteg, men ikkje har det akkurat i år, skal han føre opp det normale årstimetalet for elevar på 8. årssteg.

Følgjande fordeling av undervisningstimetalet er fastsett:

Udir-1-2024 gir oversikt over fag- og timefordelinga.

For privatskular må timetalsfordelinga til skulen vere i samsvar med den fag- og timefordelinga som skulen har fått godkjent av Utdanningsdirektoratet.

Desimalar må rundast av. Der dette fører til ein time for lite, kan det førast ein ekstra time på eitt av årsstega, så lenge totaltimetalet for skolen blir riktig.

76 timar til fysisk aktivitet kjem i tillegg og skal førast i ramme $d576.rk.

Elevtal og timetalsfordeling er med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Skolar fører berre opp elevar som er registrerte ved skolen per 1. oktober. Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal fyllast ut der dei er registrerte/innskrivne. Elevar som er plasserte i ramme D eller E, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. Til dømes skal ein elev som får spesialundervisning på ein annan skole, førast i ramme D på same skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at elevar ikkje er førte dobbelt.

Kommunen sentralt fører berre opp elevar som ikkje er registrerte ved nokon skole. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at det er ført riktig tal på elevar .

Kolonnane til høgre er kalla "Skolens/kommunens timetalsfordeling". Her spør vi om elevtimar, det vil seie kor mange årstimar elevane får på kvart årssteg. Timetalet er fastsett som 60 minutts einingar. Kommunane kan gjere vedtak om at dei skal gi undervisningstid ut over minstetimetalet. Det er skolens reelle undervisningstimetal som skal førast opp, ikkje det forskriftsfesta.

Skolens/kommunens timetalsfordeling gir att eit gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er no eit ordinært gjennomsnitt. Tidlegare var dette vekta.

Timetalet skal førast opp for alle årsstega som skolen normalt har elevar på, uansett om elevane går i aldersblanda grupper eller ikkje. Dersom ein barneskole underviser elevar på 4. og 5. årssteg saman, skal både timetalet som blir gitt til elevane på 4. årssteg og til elevane på 5. årssteg, førast opp. Dersom ein rein ungdomsskole bruker å ha elevar på 8. årssteg, men ikkje har det akkurat i år, skal han føre opp det normale årstimetalet for elevar på 8. årssteg.

Følgjande fordeling av undervisningstimetalet er fastsett:

Udir-1-2025 gir oversikt over fag- og timefordelinga.

For privatskular må timetalsfordelinga til skulen vere i samsvar med den fag- og timefordelinga som skulen har fått godkjent av Utdanningsdirektoratet.

Desimalar må rundast av. Der dette fører til ein time for lite, kan det førast ein ekstra time på eitt av årsstega, så lenge totaltimetalet for skolen blir riktig.

76 timar til fysisk aktivitet kjem i tillegg og skal førast i ramme $d576.rk.

Elevtal og timetalsfordeling er med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Skoler oppgir kun elever som er registrert ved skolen per 1. oktober. Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, fylles ut der de er registrert/innskrevet. Elever som plasseres i ramme D eller E, skal være registrert i ramme A ved samme skole. For eksempel skal en elev som får spesialundervisning på en annen skole, føres i ramme D på samme skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarlig for å påse at elever ikke er ført dobbelt.

Kommunen sentralt oppgir kun elever som ikke er registrert ved noen skole. Kommunen er ansvarlig for å påse at riktig antall elever er ført.

Kolonnene til høyre kalles "Skolens/kommunens timetallsfordeling". Her spør vi om elevtimer, det vil si hvor mange årstimer elevene får på hvert årstrinn. Timetallet er fastsatt som 60 minutters enheter. Kommunene kan fatte vedtak om at det skal gis undervisningstid ut over minstetimetallet. Det er skolens reelle undervisningstimetall som skal oppgis, ikke det forskriftsfestede.

Skolens/kommunens timetallsfordeling gjengir et gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er nå et ordinært gjennomsnitt. Tidligere var dette vektet.

Timetallet skal føres opp for alle årstrinn som skolen normalt har elever på, uansett om elevene går i aldersblandede grupper eller ikke. Hvis en barneskole underviser elever på 4. og 5. årstrinn sammen, skal både timetallet som gis til elevene på 4. årstrinn og til elevene på 5. årstrinn, føres opp. Hvis en ren ungdomsskole pleier å ha elever på 8. årstrinn, men ikke har det akkurat i år, skal den føre opp det normale årstimetallet for elever på 8. årstrinn.

Følgende fordeling av undervisningstimetallet er fastsatt:

For privatskoler må må skolens timetallsfordeling være i samsvar med den fag- og timefordelingen som skolen har fått godkjent av Utdanningsdirektoratet.

Desimaler må rundes av. Der dette fører til en time for lite, kan det føres en ekstra time på ett av årstrinnene, så lenge totaltimetallet for skolen blir riktig.

76 timer til fysisk aktivitet kommer i tillegg og skal føres i ramme $d576.rk.

Elevtall og timetallsfordeling er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

Skoler oppgir kun elever som er registrert ved skolen per 1. oktober. Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, fylles ut der de er registrert/innskrevet. Elever som plasseres i ramme D eller E, skal være registrert i ramme A ved samme skole. For eksempel skal en elev som får spesialundervisning på en annen skole, føres i ramme D på samme skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarlig for å påse at elever ikke er ført dobbelt.

Kommunen sentralt oppgir kun elever som ikke er registrert ved noen skole. Kommunen er ansvarlig for å påse at riktig antall elever er ført.

Kolonnene til høyre kalles "Skolens/kommunens timetallsfordeling". Her spør vi om elevtimer, det vil si hvor mange årstimer elevene får på hvert årstrinn. Timetallet er fastsatt som 60 minutters enheter. Kommunene kan fatte vedtak om at det skal gis undervisningstid ut over minstetimetallet. Det er skolens reelle undervisningstimetall som skal oppgis, ikke det forskriftsfestede.

Skolens/kommunens timetallsfordeling gjengir et gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er nå et ordinært gjennomsnitt. Tidligere var dette vektet.

Timetallet skal føres opp for alle årstrinn som skolen normalt har elever på, uansett om elevene går i aldersblandede grupper eller ikke. Hvis en barneskole underviser elever på 4. og 5. årstrinn sammen, skal både timetallet som gis til elevene på 4. årstrinn og til elevene på 5. årstrinn, føres opp. Hvis en ren ungdomsskole pleier å ha elever på 8. årstrinn, men ikke har det akkurat i år, skal den føre opp det normale årstimetallet for elever på 8. årstrinn.

Følgende fordeling av undervisningstimetallet er fastsatt:

For privatskoler må må skolens timetallsfordeling være i samsvar med den fag- og timefordelingen som skolen har fått godkjent av Utdanningsdirektoratet.

Desimaler må rundes av. Der dette fører til en time for lite, kan det føres en ekstra time på ett av årstrinnene, så lenge totaltimetallet for skolen blir riktig.

76 timer til fysisk aktivitet kommer i tillegg og skal føres i ramme $d576.rk.

Elevtall og timetallsfordeling er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

Oppgi betalingssats per månad per elev for ein heiltidsplass og deltidsplass. Prisen som skal registrerast er den foreldra faktisk betaler etter at frådrag for gratis kjernetid er trekt frå (fakturaprisen). Viss elevane må betala ekstra for mat, skal betalingssatsen oppgivast utan betaling for mat.

Oppgi betalingssats per månad per elev for ein heiltidsplass og deltidsplass. Prisen som skal registrerast er den foreldra faktisk betalar etter at frådrag for gratis kjernetid er trekt frå (fakturaprisen). Viss elevane må betale ekstra for mat, skal betalingssatsen oppgjevast utan betaling for mat.

Oppgi betalingssats per månad per elev for ein heiltidsplass og deltidsplass. Oppgi ordinær sats utan noko form for moderasjon. Viss elevane må betale ekstra for mat, skal betalingssatsen oppgivast utan betaling for mat.

Oppgi betalingssats per månad per elev for ein heiltidsplass og deltidsplass. Prisen som skal registrerast er den foreldra faktisk betaler etter at frådrag for gratis kjernetid er trekt frå (fakturaprisen). Viss elevane må betala ekstra for mat, skal betalingssatsen oppgivast utan betaling for mat.

Oppgi betalingssats per måned per elev for en heltidsplass og deltidsplass. Oppgi ordinær sats uten noen form for moderasjon. Hvis elevene må betale ekstra for mat, skal betalingssatsen oppgis uten betaling for mat. 

Oppgi betalingssats per måned per elev for en heltidsplass og deltidsplass. Prisen som skal registreres er den foreldrene faktisk betaler etter at fradrag for gratis kjernetid er trukket fra (fakturaprisen). Hvis elevene må betale ekstra for mat, skal betalingssatsen oppgis uten betaling for mat.

Her fyller ein ut kor mange tilsette som er med undervisningspersonalet i undervisninga, til hjelp for enkeltelevar. Dersom assistentar utfører undervisningsoppgåver, blir dei ikkje rekna som assistentar, men som undervisningspersonell (lærar) og skal førast i linje $d257.ln..

Assistentar som berre utfører helsetenester, skal ikkje takast med. Assistentar som utelukkande jobbar i skolefritidsordninga, skal ikkje takast med her.

Her fyller ein ut kor mange tilsette som er med undervisningspersonalet i undervisninga. Dersom assistentar utfører undervisningsoppgåver, blir dei ikkje rekna som assistentar, men som undervisningspersonell (lærar) og skal førast i linje $d257.ln..

Assistentar som berre utfører helsetenester, skal ikkje takast med. Assistentar som utelukkande jobbar i skolefritidsordninga, skal ikkje takast med her.

Her fylles det ut hvor mange tilsatte som er med undervisningspersonalet i undervisningen, til hjelp for enkeltelever. Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver regnes de ikke som assistenter, men som undervisningspersonell (lærer) og skal føres i linje $d257.ln.

Assistenter som bare utfører helsetjenester tas ikke med. Assistenter som utelukkende jobber i skolefritidsordningen skal ikke tas med her.

Her fylles det ut hvor mange tilsatte som er med undervisningspersonalet i undervisningen. Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver regnes de ikke som assistenter, men som undervisningspersonell (lærer) og skal føres i linje $d257.ln.

Assistenter som bare utfører helsetjenester tas ikke med. Assistenter som utelukkende jobber i skolefritidsordningen skal ikke tas med her.

Oppgi betalingssats per månad per elev for ein heiltidsplass og deltidsplass. Oppgi ordinær sats utan noko form for moderasjon. Viss elevane må betale ekstra for mat, skal betalingssatsen oppgivast utan betaling for mat.

Oppgi betalingssats per månad per elev for ein heiltidsplass og deltidsplass. Oppgi ordinær sats utan noko form for moderasjon. Viss elevane må betale ekstra for mat, skal betalingssatsen oppgivast utan betaling for mat.

Oppgi betalingssats per månad per elev for ein heiltidsplass og deltidsplass. Oppgi ordinær sats utan noko form for moderasjon. Viss det er ulik pris mellom trinna (til dømes på grunn av gratis kjernetid på 1.-2. trinn)., skal det registrerast foreldrebetaling for 3. og 4. trinn. Viss elevane må betale ekstra for mat, skal betalingssatsen oppgivast utan betaling for mat.

Oppgi betalingssats per månad per elev for ein heiltidsplass og deltidsplass. Oppgi ordinær sats utan noko form for moderasjon. Viss elevane må betale ekstra for mat, skal betalingssatsen oppgivast utan betaling for mat.

Oppgi betalingssats per måned per elev for en heltidsplass og deltidsplass. Oppgi ordinær sats uten noen form for moderasjon. Hvis det er ulik pris mellom trinnene (f.eks. på grunn av gratis kjernetid på 1.-2. trinn), registreres foreldrebetaling for 3. og 4. trinn. Hvis elevene må betale ekstra for mat, skal betalingssatsen oppgis uten betaling for mat. 

Oppgi betalingssats per måned per elev for en heltidsplass og deltidsplass. Oppgi ordinær sats uten noen form for moderasjon. Hvis elevene må betale ekstra for mat, skal betalingssatsen oppgis uten betaling for mat. 

Her registrerer ein talet på elevar som har fått tildelt timar til personleg assistanse jf. opplæringslova § 11-4, gruppert etter tildelte timar per år. Den enkelte eleven skal registrerast innanfor intervalla 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timar per år eller meir.

Timer med assistent i vidareføring av vedtak om spesialundervisning etter den førre opplæringslova § 5-1, fører ein også her.

Her skal det registrerast antal elevar som har fått tildelt timar til personleg assistanse  jf. opplæringslova § 11-4, gruppert etter tildelte timar per år. Den enkelte eleven skal registrerast innanføre intervalla 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timar per år eller meir.

Timar med assistent i vidareført vedtak om spesialundervising etter førre opplæringslov § 5-1 skal òg førast her.

Her registrerer ein talet på elevar som har fått tildelt timar til individuelt tilrettelagd opplæring med undervisningspersonale, gruppert etter hovudsteg og tildelte timar per år. Den enkelte eleven skal registrerast på hovudsteget de går på og innanfor intervalla 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timar per år eller meir.

Elevane skal førast både på hovudstegsfordelinga og på kjønnsfordelinga.

Felta som omhandla individuelt tilrettelagd opplæring med undervisningspersonale fordelt timetal og hovudsteg med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Her skal ein registrere antal elevar som har fått tildelt timar til individuelt tilrettelagt opplæring med undervisingspersonale, gruppert etter hovudsteg og tildelte timar per år. Den enkelte eleven skal registrerast på hovudsteget dei går på og innanføre intervalla 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timar per år eller meir. 

Elevane skal førast både på hovudstegsfordelinga og på kjønnsfordelinga.

Felta som omhandla individuelt tilrettelagd opplæring med undervisningspersonale fordelt timetal og hovudsteg med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Det er spørsmål om talet på elevar som får eit fleirtal av sine tildelte timar til individuelt tilrettelagd opplæring i (den ordinære) klassen, i grupper på to til fem elevar, i grupper på seks eller fleire eller åleine.

Elevane skal berre registrerast éin gong. Summen av elevar i linje $d1327.ln, $d1324.ln, $d324.ln og $d321.ln, skal vere lik summen i linje $d318.ln.

Det er spørsmål om antal elevar som får eit fleirtal av dei tildelte timane sine til individuelt tilrettelagt opplæring i (den ordinære) klassen, i grupper på to til fem elevar, i grupper på seks eller fleire eller åleine.

Elevane skal kun registrerast éin gong. Summen av kvar elev i linje $d1327.ln, $d1324.ln, $d324.ln og $d321.ln, skal vere lik summen i linje $d318.ln.

Her fører ein årstimar til reduksjon i årsramma til undervisning på grunn av andre oppgåver.

Skolar fører berre opp elevar som er registrerte ved skolen per 1. oktober. Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal fyllast ut der dei er registrerte/innskrivne. Elevar som er plasserte i ramme D eller E, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. Til dømes skal ein elev som får spesialundervisning på ein annan skole, førast i ramme D på same skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at elevar ikkje er førte dobbelt.

Kommunen sentralt fører berre opp elevar som ikkje er registrerte ved nokon skole. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at det er ført riktig tal på elevar .

Kolonnane til høgre er kalla "Skolens/kommunens timetalsfordeling". Her spør vi om elevtimar, det vil seie kor mange årstimar elevane får på kvart årssteg. Timetalet er fastsett som 60 minutts einingar. Kommunane kan gjere vedtak om at dei skal gi undervisningstid ut over minstetimetalet. Det er skolens reelle undervisningstimetal som skal førast opp, ikkje det forskriftsfesta.

Skolens/kommunens timetalsfordeling gir att eit gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er no eit ordinært gjennomsnitt. Tidlegare var dette vekta.

Timetalet skal førast opp for alle årsstega som skolen normalt har elevar på, uansett om elevane går i aldersblanda grupper eller ikkje. Dersom ein barneskole underviser elevar på 4. og 5. årssteg saman, skal både timetalet som blir gitt til elevane på 4. årssteg og til elevane på 5. årssteg, førast opp. Dersom ein rein ungdomsskole bruker å ha elevar på 8. årssteg, men ikkje har det akkurat i år, skal han føre opp det normale årstimetalet for elevar på 8. årssteg.

Følgjande fordeling av undervisningstimetalet er fastsett:

Udir-1-2024 gir oversikt over fag- og timefordelinga.

Desimalar må rundast av. Der dette fører til ein time for lite, kan det førast ein ekstra time på eitt av årsstega, så lenge totaltimetalet for skolen blir riktig.

76 timar til fysisk aktivitet kjem i tillegg og skal førast i ramme $d576.rk.

Elevtal og timetalsfordeling er med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Skolar fører berre opp elevar som er registrerte ved skolen per 1. oktober. Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal fyllast ut der dei er registrerte/innskrivne. Elevar som er plasserte i ramme D eller E, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. Til dømes skal ein elev som får spesialundervisning på ein annan skole, førast i ramme D på same skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at elevar ikkje er førte dobbelt.

Kommunen sentralt fører berre opp elevar som ikkje er registrerte ved nokon skole. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at det er ført riktig tal på elevar .

Kolonnane til høgre er kalla "Skolens/kommunens timetalsfordeling". Her spør vi om elevtimar, det vil seie kor mange årstimar elevane får på kvart årssteg. Timetalet er fastsett som 60 minutts einingar. Kommunane kan gjere vedtak om at dei skal gi undervisningstid ut over minstetimetalet. Det er skolens reelle undervisningstimetal som skal førast opp, ikkje det forskriftsfesta.

Skolens/kommunens timetalsfordeling gir att eit gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er no eit ordinært gjennomsnitt. Tidlegare var dette vekta.

Timetalet skal førast opp for alle årsstega som skolen normalt har elevar på, uansett om elevane går i aldersblanda grupper eller ikkje. Dersom ein barneskole underviser elevar på 4. og 5. årssteg saman, skal både timetalet som blir gitt til elevane på 4. årssteg og til elevane på 5. årssteg, førast opp. Dersom ein rein ungdomsskole bruker å ha elevar på 8. årssteg, men ikkje har det akkurat i år, skal han føre opp det normale årstimetalet for elevar på 8. årssteg.

Følgjande fordeling av undervisningstimetalet er fastsett:

Udir-1-2024 gir oversikt over fag- og timefordelinga.

For privatskular må timetalsfordelinga til skulen vere i samsvar med den fag- og timefordelinga som skulen har fått godkjent av Utdanningsdirektoratet.

Desimalar må rundast av. Der dette fører til ein time for lite, kan det førast ein ekstra time på eitt av årsstega, så lenge totaltimetalet for skolen blir riktig.

76 timar til fysisk aktivitet kjem i tillegg og skal førast i ramme $d576.rk.

Elevtal og timetalsfordeling er med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Til skolene:

Adresser på dei einingane som ligg i Nasjonalt Skoleregister (http://nsr.udir.no/), vil automatisk bli henta inn i GSI. Det er derfor ikkje mogleg å endre adressedata direkte i skjema. Dersom adressedata skal endrast, må det sendast ei melding til SSB om dette. Det gjer du ved å klikke på knappen "Adresse" i knapperada. Da vil det komme opp eit skjema der ein skriv på endringane og klikkar Send. Dermed vil SSB oppdatere Virksomhets- og foretaksregisteret og Enhetsregisteret i Brønnøysund. Deretter blir data overførte til NSR, og neste dag vil GSI hente data frå NSR. Data skal da vere oppdaterte i GSI.

Under SFO skal ein registrere "Ja" dersom ein har tilbod om SFO. Uavhengig av om elevane nyttar seg av tilbodet.

Til skolene:

Adresser på dei einingane som ligg i Nasjonalt Skoleregister (http://nsr.udir.no/), vil automatisk bli henta inn i GSI. Det er derfor ikkje mogleg å endre adressedata direkte i skjema. Dersom adressedata skal endrast, må det sendast ei melding til SSB om dette. Det gjer du ved å klikke på knappen "Adresse" i knapperada. Da vil det komme opp eit skjema der ein skriv på endringane og klikkar Send. Dermed vil SSB oppdatere Virksomhets- og foretaksregisteret og Enhetsregisteret i Brønnøysund. Deretter blir data overførte til NSR, og neste dag vil GSI hente data frå NSR. Data skal da vere oppdaterte i GSI.

Under SFO skal ein registrere "Ja" dersom ein har tilbod om SFO. Uavhengig av om elevane nyttar seg av tilbodet.

Til skolene:

Adresser på dei einingane som ligg i Nasjonalt Skoleregister (http://nsr.udir.no/), vil automatisk bli henta inn i GSI. Det er derfor ikkje mogleg å endre adressedata direkte i skjema. Dersom adressedata skal endrast, må det sendast ei melding til SSB om dette. Det gjer du ved å klikke på knappen "Adresse" i knapperada. Da vil det komme opp eit skjema der ein skriv på endringane og klikkar Send. Dermed vil SSB oppdatere Virksomhets- og foretaksregisteret og Enhetsregisteret i Brønnøysund. Deretter blir data overførte til NSR, og neste dag vil GSI hente data frå NSR. Data skal da vere oppdaterte i GSI.

Under SFO skal ein registrere "Ja" dersom ein har tilbod om SFO. Uavhengig av om elevane nyttar seg av tilbodet.

Til skolene:

Adresser på dei einingane som ligg i Nasjonalt Skoleregister (http://nsr.udir.no/), vil automatisk bli henta inn i GSI. Det er derfor ikkje mogleg å endre adressedata direkte i skjema. Dersom adressedata skal endrast, må det sendast ei melding til SSB om dette. Det gjer du ved å klikke på knappen "Adresse" i knapperada. Da vil det komme opp eit skjema der ein skriv på endringane og klikkar Send. Dermed vil SSB oppdatere Virksomhets- og foretaksregisteret og Enhetsregisteret i Brønnøysund. Deretter blir data overførte til NSR, og neste dag vil GSI hente data frå NSR. Data skal da vere oppdaterte i GSI.

Under SFO skal ein registrere "Ja" dersom ein har tilbod om SFO. Uavhengig av om elevane nyttar seg av tilbodet.

Vertskommunar for interkommunale tenester rapporterer samla for heile tenesta.

Vertskommunar for interkommunale tenester rapporterer samla for heile tenesta.

Det er kun tilsette i PPT som jobbar mot elevar i grunnskuleopplæring som skal førast i GSI. Der det ikkje er eit skilje mellom tilsette i barnehage og grunnskule, prøv å skilje så godt det let seg gjere. 

Vertskommuner for interkommunale tjenester rapporterer samlet for hele tjenesten.

Det er kun ansatte i PPT som jobber mot elever i grunnskoleopplæring som skal føres i GSI. Der det ikke er et skille mellom ansatte i barnehage og grunnskole, forsøk å skille så godt det lar seg gjøre.

Vertskommuner for interkommunale tjenester rapporterer samlet for hele tjenesten.

Det er kun ansatte i PPT som jobber mot elever i grunnskoleopplæring som skal føres i GSI. Der det ikke er et skille mellom ansatte i barnehage og grunnskole, forsøk å skille så godt det lar seg gjøre.

Vertskommuner for interkommunale tjenester rapporterer samlet for hele tjenesten.

Vertskommuner for interkommunale tjenester rapporterer samlet for hele tjenesten.

Det er kun ansatte i PPT som jobber mot elever i grunnskoleopplæring som skal føres i GSI. Der det ikke er et skille mellom ansatte i barnehage og grunnskole, forsøk å skille så godt det lar seg gjøre.

Vertskommunar for interkommunale tenester rapporterer samla for heile tenesta.

Det er ikkje nødvendig å skilje mellom årsverk knytte til arbeidet med førskolebarn, grunnskoleelevar eller vaksne.

Vertskommunar for interkommunale tenester rapporterer samla for heile tenesta.

I denne rammen registreres elever som har fått vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring og/eller personlig assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf.  jf. opplæringsloven § 11-6, § 11-4, § 11-5 og privatskoleloven § 3-6. Videreføring av vedtak om spesialundervisning etter den gamle opplæringsloven § 5-1, føres også her.

Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 2-6

I denne rammen registreres elever som har fått vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring og/eller personlig assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf.  jf. opplæringsloven § 11-6, § 11-4, § 11-5 og privatskoleloven § 3-6. Videreføring av vedtak om spesialundervisning etter den gamle opplæringsloven § 5-1, føres også her.

Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 2-6.

I denne rammen registreres elever som har fått vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring og/eller personlig assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf.  jf. opplæringsloven § 11-6, § 11-4, § 11-5 og privatskoleloven § 3-6. Videreføring av vedtak om spesialundervisning etter den gamle opplæringsloven § 5-1, føres også her.

Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 2-6

I denne rammen registreres elever som har fått vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring og/eller personlig assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf.  jf. opplæringsloven § 11-6, § 11-4, § 11-5 og privatskoleloven § 3-6. Videreføring av vedtak om spesialundervisning etter den gamle opplæringsloven § 5-1, føres også her.

Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 2-6

I denne ramma registrerer ein elevar som har fått vedtak om induviduelt tilrettelagd opplæring og/eller personleg assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf., jf. opplæringslova § 11-6, § 11-4, § 11-5 og privatskolelova § 3-6. Vidareføring av vedtak om spesialundervisning etter gammal opplæringslov § 5-1, fører ein også her.

Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringslova § 2-6

I denne ramma registrerer ein elevar som har fått vedtak om induviduelt tilrettelagd opplæring og/eller personleg assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf., jf. opplæringslova § 11-6, § 11-4, § 11-5 og privatskolelova § 3-6. Vidareføring av vedtak om spesialundervisning etter gammal opplæringslov § 5-1, fører ein også her.

Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringslova § 2-6

I denne ramma registrerer ein elevar som har fått vedtak om induviduelt tilrettelagd opplæring og/eller personleg assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf., jf. opplæringslova § 11-6, § 11-4, § 11-5 og privatskolelova § 3-6. Vidareføring av vedtak om spesialundervisning etter gammal opplæringslov § 5-1, fører ein også her.

Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringslova § 2-6

I denne ramma registrerer ein elevar som har fått vedtak om induviduelt tilrettelagd opplæring og/eller personleg assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf., jf. opplæringslova § 11-6, § 11-4, § 11-5 og privatskolelova § 3-6. Vidareføring av vedtak om spesialundervisning etter gammal opplæringslov § 5-1, fører ein også her.

Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringslova § 2-6

I denne ramma registrerer ein elevar som har fått vedtak om induviduelt tilrettelagd opplæring og/eller personleg assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf., jf. opplæringslova § 11-6, § 11-4, § 11-6 og privatskolelova § 3-6. Vidareføring av vedtak om spesialundervisning etter gammal opplæringslov § 5-1, fører ein også her.

Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringslova § 2-6

I denne ramma registrerer ein elevar som har fått vedtak om induviduelt tilrettelagd opplæring og/eller personleg assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf., jf. opplæringslova § 11-6, § 11-4, § 11-5 og privatskolelova § 3-6. Vidareføring av vedtak om spesialundervisning etter gammal opplæringslov § 5-1, fører ein også her.

Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringslova § 2-6

I denne rammen registreres elever som har fått vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring og/eller personlig assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf. opplæringsloven § 11-6, § 11-4, § 11-5 og privatskoleloven § 3-6. Videreføring av vedtak om spesialundervisning etter den gamle opplæringsloven § 5-1, føres også her.

Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 2-6

I denne rammen registreres elever som har fått vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring og/eller personlig assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf.  jf. opplæringsloven § 11-6, § 11-4, § 11-5 og privatskoleloven § 3-6. Videreføring av vedtak om spesialundervisning etter den gamle opplæringsloven § 5-1, føres også her.

Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 2-6

I denne rammen registreres elever som har fått vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring og/eller personlig assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf. opplæringsloven § 11-6, § 11-4, § 11-6 og privatskoleloven § 3-6. Videreføring av vedtak om spesialundervisning etter den gamle opplæringsloven § 5-1, føres også her.

Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 2-6

I denne rammen registreres elever som har fått vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring og/eller personlig assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf. opplæringsloven § 11-6, § 11-4, § 11-5 og privatskoleloven § 3-6. Videreføring av vedtak om spesialundervisning etter den gamle opplæringsloven § 5-1, føres også her.

Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 2-6

I denne ramma registrerer ein elevar som har fått vedtak om induviduelt tilrettelagd opplæring og/eller personleg assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf., jf. opplæringslova § 11-6, § 11-4, § 11-6 og privatskoleloven § 3-6. Vidareføring av vedtak om spesialundervisning etter gammal opplæringslov § 5-1, fører ein også her.

Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 2-6

I denne ramma registrerer ein elevar som har fått vedtak om induviduelt tilrettelagd opplæring og/eller personleg assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf., jf. opplæringslova § 11-6, § 11-4, § 11-6 og privatskolelova § 3-6. Vidareføring av vedtak om spesialundervisning etter gammal opplæringslov § 5-1, fører ein også her.

Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringslova § 2-6

Her føres den delen av elevene som har forsterket opplæring i norsk etter opplæringsloven § 2-8 eller privatskoleloven § 3-5 og som følger læreplanen i grunnleggende norsk.

Her føres den delen av elevene som har forsterket opplæring i norsk etter opplæringsloven § 3-6 eller privatskoleloven § 3-5 og som følger læreplanen i grunnleggende norsk.

Her skal skolen registrere talet på elevar frå andre kommunar som får individuelt tilrettelagd opplæring, fordelte etter kva for kommune dei kjem frå. Det er altså kommunen som betaler, som skal registrerast.

Friskolar og private skolar (godkjend etter opplæringslova § 2-12) skal registrere alle elevar med individuelt tilrettelagd opplæring frå alle kommunar, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere talet på elevar frå andre kommunar som får individuelt tilrettelagd opplæring, fordelte etter kva for kommune dei kjem frå. Det er altså kommunen som betaler, som skal registrerast.

Friskolar og private skolar (godkjend etter opplæringslova § 22-1) skal registrere alle elevar med individuelt tilrettelagd opplæring frå alle kommunar, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere antall elever fra andre kommuner som får individuelt tilrettelagt opplæring, fordelt etter hvilken kommune de kommer fra. Det er altså kommunen som betaler, som skal registreres.

Privatskoler og private skoler (godkjent etter opplæringsloven §2-12) skal registrere alle elever med individuelt tilrettelagt opplæring fra alle kommuner, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere antall elever fra andre kommuner som får individuelt tilrettelagt opplæring, fordelt etter hvilken kommune de kommer fra. Det er altså kommunen som betaler, som skal registreres.

Privatskoler og private skoler (godkjent etter opplæringsloven § 22-1) skal registrere alle elever med individuelt tilrettelagt opplæring fra alle kommuner, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her fører ein talet på lærarar som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova § 12-2, § 12-3 og § 12-5 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at dei som blir tilsett i lærarstilling, har relevant lærarutdanning seinest når dei tar til i stillinga jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova § 12-2, § 12-3 og § 12-5 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at dei som blir tilsett i lærarstilling, har relevant lærarutdanning seinest når dei tar til i stillinga jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

Her føres antall lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2. Det er kun fullført utdanning som skal registreres.

Se forskrift til opplæringsloven § 12-2, § 12-3 og § 12-5 for hvilke utdanninger som er godkjent for tilsetting per i dag.

Kompetansekravene må oppfylles senest på tiltredelsestidspunktet for tiltredelse i lærerstilling, jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn, skal læreren føres i linje $d1519.ln.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. privatskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i privatskoleloven § 4-2.

Her føres antall lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2. Det er kun fullført utdanning som skal registreres.

Se forskrift til opplæringsloven § 12-2, § 12-3 og § 12-5 for hvilke utdanninger som er godkjent for tilsetting per i dag.

Kompetansekravene må oppfylles senest på tiltredelsestidspunktet for tiltredelse i lærerstilling, jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn, skal læreren føres i linje $d1519.ln.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. privatskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i privatskoleloven § 4-2.

Omfattar den samla tidsressursen som er avsett til administrative og pedagogiske leiaroppgåver etter SFS2213.

Omfattar den samla tidsressursen som er avsett til administrative og pedagogiske leiaroppgåver etter SFS2213.

Omfatter den samlede tidsressurs som er avsatt til administrative og pedagogiske lederoppgaver i henhold til SFS2213.

Omfatter den samlede tidsressurs som er avsatt til administrative og pedagogiske lederoppgaver i henhold til SFS2213.

Generelt

Årsverka (linje $d580.ln..$d249.ln) skal teljast i stillingsprosent, dvs. at eitt årsverk er 100 prosent.

Sum årsverk for undervisningspersonale blir berekna frå årstimane som står i ramme B.

Undervisningspersonalets årsverk

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timar er bygd opp av fleire element på barnesteget innafor 39 veker, med mindre anna er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfesta tid 1300 timar som består av:
• • inntil 741 undervisningstimar på barnesteget
  • 559 timar arbeidsplanfesta tid utanom undervisning
• tid for- og etterarbeid og fagleg ajourføring med 387,5 timar

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timar er bygd opp slik på ungdomssteget innafor 39 veker, med mindre anna er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfesta tid 1225 timar på ungdomssteget består av:
• • gjennomsnittleg 656 undervisningstimar på ungdomssteget (sjå Vedlegg 1 til SFS2213 om Årsramme for ulike fag)
  • 569 timar arbeidsplanfesta tid utanom undervisning
• tid til for- og etterarbeid og fagleg ajourføring med 462,5 timar

I den sentrale særavtalen, SFS2213, er det regulert inn fleire reglar som grip inn i årsrammene, og som på den måten påverkar undervisningstimetala. Dette dreier seg om eksempelvis seniortiltak, tidsressurspott, kontaktlærarteneste, sosiallærarteneste, rådgivarteneste og elevrådskontakt. Sidan desse ulike tenestene og funksjonane verkar inn på undervisningstimetala, vil det vere viktig å registrere desse slik at dei kjem fram i GSI. Sjå også Udir-1-2024. 

GSI spør berre etter undervisningstimane og eventuelt timar til arbeidsoppgåver som fører til reduksjon i årsramma for undervisning.

Generelt

Årsverka (linje $d580.ln..$d249.ln) skal teljast i stillingsprosent, dvs. at eitt årsverk er 100 prosent.

Generelt

Årsverkene (linje $d580.ln..$d247.ln) telles i stillingsprosent, dvs. at ett årsverk er 100 prosent.

Sum årsverk for undervisningspersonale blir beregnet fra årstimene oppgitt i ramme B.

Undervisningspersonalets årsverk

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timer er bygget opp av flere elementer på barnetrinnet innenfor 39 uker, med mindre annet er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfestet tid 1300 timer som består av:
• • inntil 741 undervisningstimer på barnetrinnet
  • 559 timer arbeidsplanfestet tid utenom undervisning
• tid for- og etterarbeid og faglig ajourføring med 387,5 timer

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timer er bygget opp slik på ungdomstrinnet innenfor 39 uker, med mindre annet er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfestet tid 1225 timer på ungdomstrinnet består av:
• • gjennomsnittlig 656 undervisningstimer på ungdomstrinnet (se Vedlegg 1 til SFS2213 om Årsramme for ulike fag)
  • 569 timer arbeidsplanfestet tid utenom undervisning
• tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring med 462,5 timer

I den sentrale særavtalen, SFS2213, er det regulert inn flere bestemmelser som griper inn i årsrammene, og som på den måten påvirker undervisningstimetallene. Dette dreier seg om eksempelvis seniortiltak, tidsressurspott, kontaktlærertjeneste, sosiallærertjeneste, rådgivertjeneste og elevrådskontakt. Siden disse ulike tjenestene og funksjonene innvirker på undervisningstimetallene, vil det være viktig å registrere disse slik at de fremkommer i GSI. Se også Udir 1-2024.

I GSI etterspørres kun undervisningstimene og eventuelt timer til arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning.

Generelt

Årsverkene (linje $d580.ln..$d247.ln) telles i stillingsprosent, dvs. at ett årsverk er 100 prosent.

Her skal arbeidstimar til assistent og anna elevretta arbeid registrerast. Assistentkalkulatoren kan brukast til å berekne årstimar basert på årsverk, dersom skolen berre veit antal årsverk. Dersom ein skole har gjort om tildelte lærartimar til assistenttimar, skal desse registrerast her.

Dersom assistentar utfører undervisningsoppgåver, vert dei ikkje rekna som assistentar, men som undervisningspersonell utan godkjend utdanning for dei faga/stega dei underviser på. Årstimane skal da førast som «Årstimar til undervisning» i linje $d1035.ln.

Tid til assistentar som berre utfører helsetenester, vert ikkje teken med. Stillingsressursar til skolefritidsordning skal ikkje takast med her. Vaktmeistertenester skal heller ikkje teljast her. Lærlingar skal ikkje registrerast. 

Her skal arbeidstimar til assistent og anna elevretta arbeid registrerast. Assistentkalkulatoren  kan brukast til å berekne årstimar basert på årsverk, dersom skolen berre veit antal årsverk. Dersom ein skole har gjort om tildelte lærartimar til assistenttimar, skal desse registrerast her.

Dersom assistentar utfører undervisningsoppgåver, vert dei ikkje rekna som assistentar, men som undervisningspersonell utan godkjend utdanning for dei faga/stega dei underviser på. Årstimane skal da førast som «Årstimar til undervisning» i linje $d1035.ln.

Tid til assistentar som berre utfører helsetenester, vert ikkje teken med. Stillingsressursar til skolefritidsordning skal ikkje takast med her. Vaktmeistertenester skal heller ikkje teljast her. Lærlingar skal ikkje registrerast. 

Her skal arbeidstimer til assistent og annet elevrettet arbeid registreres. Assistentkalkulatoren kan brukes til å beregne årstimer basert på årsverk, dersom skolen kun vet antall årsverk. Dersom en skole har omgjort tildelte lærertimer til assistenttimer, skal disse registreres her.

Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de ikke som assistenter, men som undervisningspersonell uten godkjent utdanning for de fag/trinn de underviser på. Årstimene skal da føres som "Årstimer til undervisning" i linje $d1035.ln.

Tid til assistenter som bare utfører helsetjenester, tas ikke med. Stillingsressurser til skolefritidsordning skal ikke tas med her. Vaktmestertjenester skal heller ikke telles her. Lærlinger skal ikke registreres.

Her skal arbeidstimer til assistent og annet elevrettet arbeid registreres. Assistentkalkulatoren kan brukes til å beregne årstimer basert på årsverk, dersom skolen kun vet antall årsverk. Dersom en skole har omgjort tildelte lærertimer til assistenttimer, skal disse registreres her.

Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de ikke som assistenter, men som undervisningspersonell uten godkjent utdanning for de fag/trinn de underviser på. Årstimene skal da føres som "Årstimer til undervisning" i linje $d1035.ln.

Tid til assistenter som bare utfører helsetjenester, tas ikke med. Stillingsressurser til skolefritidsordning skal ikke tas med her. Vaktmestertjenester skal heller ikke telles her. Lærlinger skal ikke registreres.

Alle årstimar til undervisning skal førast i 60 minutts einingar.

På barnesteget er årsramma for undervisning pr. lærarårsverk 741 timar (60-minutts einingar).

På ungdomssteget er gjennomsnittleg berekna årsramme for undervisning pr. lærarårsverk 656 timar (60-minutts einingar). Sjå vedlegg 1 til SFS2213.

GSI spør berre etter undervisningstimane og eventuelt timar til arbeidsoppgåver som fører til reduksjon i årsramma for undervisning. Det er rapporteringa av desse timane som dannar grunnlag for berekninga av årsverk i ramme C.

Alle årstimar til undervisning skal førast i 60 minutts einingar.

På barnesteget er årsramma for undervisning pr. lærarårsverk 741 timar (60-minutts einingar).

På ungdomssteget er gjennomsnittleg berekna årsramme for undervisning pr. lærarårsverk 656 timar (60-minutts einingar). Sjå vedlegg 1 til SF2213.

GSI spør berre etter undervisningstimane og eventuelt timar til arbeidsoppgåver som fører til reduksjon i årsramma for undervisning. Det er rapporteringa av desse timane som dannar grunnlag for berekninga av årsverk i ramme C.

Alle årstimer til undervisning skal føres i 60 minutters enheter.

På barnetrinnet er årsrammen for undervisning pr. lærerårsverk 741 timer (60-minutters enheter).

På ungdomstrinnet er gjennomsnittlig beregnet årsramme for undervisning pr. lærerårsverk 656 timer (60-minutters enheter). Se vedlegg 1 til SFS2213.

I GSI etterspørres kun undervisningstimene og eventuelt timer til arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning. Det er rapporteringen av disse timene som danner grunnlag for beregningen av årsverk i ramme C.

Alle årstimer til undervisning skal føres i 60 minutters enheter.

På barnetrinnet er årsrammen for undervisning pr. lærerårsverk 741 timer (60-minutters enheter).

På ungdomstrinnet er gjennomsnittlig beregnet årsramme for undervisning pr. lærerårsverk 656 timer (60-minutters enheter). Se vedlegg 1 til SF2213.

I GSI etterspørres kun undervisningstimene og eventuelt timer til arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning. Det er rapporteringen av disse timene som danner grunnlag for beregningen av årsverk i ramme C.

Alle barn som er busette i Noreg, har rett og plikt til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 2-1 og § 2-2.

Dersom skolen finn eleven i Noreg utan opplæring, eller skolen ikkje finn eleven, skal eleven teljast med. Dersom skolen kjenner til at eleven er i utlandet, skal eleven ikkje teljast med. Berre dei med udokumentert fråvær skal registrerast.

Kommunens plikt til å oppfylle den retten elevar har til grunnskoleopplæring, er omhandla i opplæringslova § 28-1. Tilsvarande regel finst i privatskolelova § 5-2, andre ledd.

For ytterlegare informasjon sjå Utdanningdirektoratets rettleiar.

Alle barn som er busette i Noreg, har rett og plikt til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 2-1 og § 2-2.

Dersom skolen finn eleven i Noreg utan opplæring, eller skolen ikkje finn eleven, skal eleven teljast med. Dersom skolen kjenner til at eleven er i utlandet, skal eleven ikkje teljast med. Berre dei med udokumentert fråvær skal registrerast.

Kommunens plikt til å oppfylle den retten elevar har til grunnskoleopplæring, er omhandla i opplæringslova § 28-1. Tilsvarande regel finst i privatskolelova § 5-2, andre ledd.

Alle barn som er bosatt i Norge, har rett og plikt til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 2-1 og § 2-2.

Dersom skolen finner eleven i Norge uten opplæring, eller skolen ikke finner eleven, skal eleven telles med. Dersom skolen kjenner til at eleven er i utlandet, skal eleven ikke telles med. Kun de med udokumentert fravær skal registreres.

Kommunens plikt til å oppfylle elevers rett til grunnskoleopplæring omhandles i opplæringsloven § 28-1. Tilsvarende bestemmelse finnes i privatskoleloven § 5-2, annet ledd.

For ytterligere informasjon se Utdanningdirektoratets veileder.

Alle barn som er bosatt i Norge, har rett og plikt til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 2-1 og § 2-2.

Dersom skolen finner eleven i Norge uten opplæring, eller skolen ikke finner eleven, skal eleven telles med. Dersom skolen kjenner til at eleven er i utlandet, skal eleven ikke telles med. Kun de med udokumentert fravær skal registreres.

Kommunens plikt til å oppfylle elevers rett til grunnskoleopplæring omhandles i opplæringsloven § 28-1. Tilsvarende bestemmelse finnes i privatskoleloven § 5-2, annet ledd.

Elevar som har valt arbeidslivsfaget i staden for framandspråk eller språkleg fordjuping, skal førast her jf. forskrift til opplæringslova § 1-8, femte ledd, og forskrift til privatskolelova § 2A-6, femte ledd.

Elevar som har valt arbeidslivsfaget i staden for framandspråk eller språkleg fordjuping, skal førast her jf. forskrift til opplæringslova § 1-9, og forskrift til privatskolelova § 1-7.

Elever som har valgt arbeidslivsfaget i stedet for fremmedspråk eller språklig fordypning, skal føres her jf. forskrift til opplæringsloven § 1-8, femte ledd, og forskrift til privatskoleloven § 2A-6, femte ledd.

Elever som har valgt arbeidslivsfaget i stedet for fremmedspråk eller språklig fordypning, skal føres her jf. forskrift til opplæringsloven § 1-9, og forskrift til privatskoleloven § 1-7.

Her føres antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2.

Se forskrift til opplæringsloven §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskoleloven § 4-2 for hvilke utdanninger som kreves for å være godkjent for tilsetting per i dag.

Kompetansekravene må oppfylles senest på tiltredelsestidspunktet for tiltredelse i lærerstilling, jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læreren underviser på både 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn uten godkjent kompetanse for tilsetting, skal læreren føres bare på 8.-10. årstrinn slik at læreren ikke telles dobbelt.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn, skal læreren føres i linje $d1519.ln.

Assistenter skal ikke inkluderes, men dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de som undervisningspersonell som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting og skal føres her.

En som er unntatt fra kravene om tilsetting og ansatt midlertidig etter opplæringsloven § 17-3 andre ledd eller på vilkår om fullført lærerutdanning etter opplæringsloven § 17-3 andre ledd, skal registreres i linje $d890.ln.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. privatskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i privatskoleloven § 4-2.

Her føres antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2.

Se forskrift til opplæringsloven § 12-2, § 12-3 og § 12-5 for hvilke utdanninger som er godkjent for tilsetting per i dag.

Kompetansekravene må oppfylles senest på tiltredelsestidspunktet for tiltredelse i lærerstilling, jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læreren underviser på både 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn uten godkjent kompetanse for tilsetting, skal læreren føres bare på 8.-10. årstrinn slik at læreren ikke telles dobbelt.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn, skal læreren føres i linje $d1519.ln.

Assistenter skal ikke inkluderes, men dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de som undervisningspersonell som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting og skal føres her.

En som er unntatt fra kravene om tilsetting og ansatt midlertidig etter opplæringsloven § 17-3 andre ledd eller på vilkår om fullført lærerutdanning etter opplæringsloven § 17-3 andre ledd, skal registreres i linje $d890.ln.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. privatskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i privatskoleloven § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Se forskrift til opplæringslova § 12-2, § 12-3 og § 12-5 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at dei som blir tilsett i lærarstilling, har relevant lærarutdanning seinest når dei tar til i stillinga jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova § 12-2, § 12-3 og § 12-5 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at dei som blir tilsett i lærarstilling, har relevant lærarutdanning seinest når dei tar til i stillinga jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Se forskrift til opplæringsloven § 12-2, § 12-3 og § 12-5 for hvilke utdanninger som er godkjent for tilsetting per i dag.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at dei som blir tilsett i lærarstilling, har relevant lærarutdanning seinest når dei tar til i stillinga jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læraren underviser elevar i faget både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg utan å oppfylle kompetansekrava for tilsetjing, skal læraren førast berre på 8.-10. årssteg, slik at læraren ikkje blir tald dobbelt.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg, skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Assistentar som utfører undervisningsoppgåver,blir dei rekna som undervisningspersonell som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing, og skal registrerast her.

Ein som er unnateken frå krava om tilsetjing og tilsett mellombels etter opplæringslova § 17-3 andre ledd, eller på vilkår om fullført lærarutdanning etter opplæringslova § 17-3 andre ledd, skal registrerast i linje $d890.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringsloven § 12-2, § 12-3 og § 12-5 for hvilke utdanninger som er godkjent for tilsetting per i dag.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at dei som blir tilsett i lærarstilling, har relevant lærarutdanning seinest når dei tar til i stillinga jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læraren underviser elevar i faget både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg utan å oppfylle kompetansekrava for tilsetjing, skal læraren førast berre på 8.-10. årssteg, slik at læraren ikkje blir tald dobbelt.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg, skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Assistentar som utfører undervisningsoppgåver,blir dei rekna som undervisningspersonell som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing, og skal registrerast her.

Ein som er unnateken frå krava om tilsetjing og tilsett mellombels etter opplæringslova § 17-3 andre ledd, eller på vilkår om fullført lærarutdanning etter opplæringslova § 17-3 andre ledd, skal registrerast i linje $d890.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

I linje 1 fører ein talet på lærartimar som blir gitt til undervisning ved skolen i inneverande skoleår av undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.Det er kun fullført utdanning som skal registrerast.

I linje 2 fører ein talet på lærartimar som blir gitt til undervisning ved skolen i inneverande skoleår av undervisningspersonale som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Se forskrift til opplæringslova § 12-2, § 12-3 og § 12-5 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Dersom årstimar blir gitt til elevar frå fleire årssteg samtidig, skal årstimane førast på det høgaste årssteget. På fådelte skular kan ein sjå vekk frå denne regelen i dei tilfella det skapar eit urealistisk bilete av undervisningsressursane på skulen. Det er viktig at summen av lærartimar frå 1. til 10. steg vert rett. 

I linje 1 fører ein talet på lærartimar som blir gitt til undervisning ved skolen i inneverande skoleår av undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.Det er kun fullført utdanning som skal registrerast.

I linje 2 fører ein talet på lærartimar som blir gitt til undervisning ved skolen i inneverande skoleår av undervisningspersonale som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova § 12-2, § 12-3 og § 12-5 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Dersom årstimar blir gitt til elevar frå fleire årssteg samtidig, skal årstimane førast på det høgaste årssteget. På fådelte skular kan ein sjå vekk frå denne regelen i dei tilfella det skapar eit urealistisk bilete av undervisningsressursane på skulen. Det er viktig at summen av lærartimar frå 1. til 10. steg vert rett. 

Her fører ein talet på lærarar som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Se forskrift til opplæringslova § 12-2, § 12-3 og § 12-5 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at dei som blir tilsett i lærarstilling, har relevant lærarutdanning seinest når dei tar til i stillinga jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læraren underviser elevar i faget både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg utan å oppfylle kompetansekrava for tilsetjing, skal læraren førast berre på 8.-10. årssteg, slik at læraren ikkje blir tald dobbelt.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg, skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Assistentar som utfører undervisningsoppgåver,blir dei rekna som undervisningspersonell som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing, og skal registrerast her.

Ein som er unnateken frå krava om tilsetjing og tilsett mellombels etter opplæringslova § 17-3 andre ledd, eller på vilkår om fullført lærarutdanning etter opplæringslova § 17-3 andre ledd, skal registrerast i linje $d890.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Se forskrift til opplæringsloven § 12-2, § 12-3 og § 12-5 for hvilke utdanninger som er godkjent for tilsetting per i dag.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at dei som blir tilsett i lærarstilling, har relevant lærarutdanning seinest når dei tar til i stillinga jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læraren underviser elevar i faget både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg utan å oppfylle kompetansekrava for tilsetjing, skal læraren førast berre på 8.-10. årssteg, slik at læraren ikkje blir tald dobbelt.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg, skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Assistentar som utfører undervisningsoppgåver,blir dei rekna som undervisningspersonell som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing, og skal registrerast her.

Ein som er unnateken frå krava om tilsetjing og tilsett mellombels etter opplæringslova § 17-3 andre ledd, eller på vilkår om fullført lærarutdanning etter opplæringslova § 17-3 andre ledd, skal registrerast i linje $d890.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at dei som blir tilsett i lærarstilling, har relevant lærarutdanning seinest når dei tar til i stillinga jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læraren underviser elevar i faget både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg utan å oppfylle kompetansekrava for tilsetjing, skal læraren førast berre på 8.-10. årssteg, slik at læraren ikkje blir tald dobbelt.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg, skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Assistentar som utfører undervisningsoppgåver,blir dei rekna som undervisningspersonell som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing, og skal registrerast her.

Ein som er unnateken frå krava om tilsetjing og tilsett mellombels etter opplæringslova § 17-3 andre ledd, eller på vilkår om fullført lærarutdanning etter opplæringslova § 17-3 andre ledd, skal registrerast i linje $d890.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Se forskrift til opplæringslova § 12-2, § 12-3 og § 12-5 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at dei som blir tilsett i lærarstilling, har relevant lærarutdanning seinest når dei tar til i stillinga jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læraren underviser elevar i faget både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg utan å oppfylle kompetansekrava for tilsetjing, skal læraren førast berre på 8.-10. årssteg, slik at læraren ikkje blir tald dobbelt.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg, skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Assistentar som utfører undervisningsoppgåver,blir dei rekna som undervisningspersonell som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing, og skal registrerast her.

Ein som er unnateken frå krava om tilsetjing og tilsett mellombels etter opplæringslova § 17-3 andre ledd, eller på vilkår om fullført lærarutdanning etter opplæringslova § 17-3 andre ledd, skal registrerast i linje $d890.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at dei som blir tilsett i lærarstilling, har relevant lærarutdanning seinest når dei tar til i stillinga jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Se forskrift til opplæringslova § 12-2, § 12-3 og § 12-5 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at dei som blir tilsett i lærarstilling, har relevant lærarutdanning seinest når dei tar til i stillinga jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

Her føres antall lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2. Det er kun fullført utdanning som skal registreres.

Se forskrift til opplæringsloven § 14-2, 14-3, 14-5 og privatskoleloven § 4-2 for hvilke utdanninger som er godkjent for tilsetting per i dag.

Kompetansekravene må oppfylles senest på tiltredelsestidspunktet for tiltredelse i lærerstilling, jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn, skal læreren føres i linje $d1519.ln.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. privatskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i privatskoleloven § 4-2.

Her føres antall lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2. Det er kun fullført utdanning som skal registreres.

Se forskrift til opplæringsloven § 12-2, § 12-3 og § 12-5 for hvilke utdanninger som er godkjent for tilsetting per i dag.

Kompetansekravene må oppfylles senest på tiltredelsestidspunktet for tiltredelse i lærerstilling, jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn, skal læreren føres i linje $d1519.ln.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. privatskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i privatskoleloven § 4-2.

I linje 1 fører ein talet på lærartimar som blir gitt til undervisning ved skolen i inneverande skoleår av undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.Det er kun fullført utdanning som skal registrerast.

I linje 2 fører ein talet på lærartimar som blir gitt til undervisning ved skolen i inneverande skoleår av undervisningspersonale som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Se forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Dersom årstimar blir gitt til elevar frå fleire årssteg samtidig, skal årstimane førast på det høgaste årssteget. På fådelte skular kan ein sjå vekk frå denne regelen i dei tilfella det skapar eit urealistisk bilete av undervisningsressursane på skulen. Det er viktig at summen av lærartimar frå 1. til 10. steg vert rett. 

I linje 1 fører ein talet på lærartimar som blir gitt til undervisning ved skolen i inneverande skoleår av undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.Det er kun fullført utdanning som skal registrerast.

I linje 2 fører ein talet på lærartimar som blir gitt til undervisning ved skolen i inneverande skoleår av undervisningspersonale som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Se forskrift til opplæringslova § 12-2, § 12-3 og § 12-5 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Dersom årstimar blir gitt til elevar frå fleire årssteg samtidig, skal årstimane førast på det høgaste årssteget. På fådelte skular kan ein sjå vekk frå denne regelen i dei tilfella det skapar eit urealistisk bilete av undervisningsressursane på skulen. Det er viktig at summen av lærartimar frå 1. til 10. steg vert rett. 

I linje 1 føres antall lærertimer som gis til undervisning ved skolen inneværende skoleår av undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2. Det er kun fullført utdanning som skal registreres.

I linje 2 føres antall lærertimer som gis til undervisning ved skolen inneværende skoleår av undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2.

Se forskrift til opplæringsloven §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskoleloven § 4-2 for hvilke utdanninger som er godkjent for tilsetting per i dag.

I linje 1 føres antall lærertimer som gis til undervisning ved skolen inneværende skoleår av undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2. Det er kun fullført utdanning som skal registreres.

I linje 2 føres antall lærertimer som gis til undervisning ved skolen inneværende skoleår av undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2.

Se forskrift til opplæringsloven § 12-2, § 12-3 og § 12-5 for hvilke utdanninger som er godkjent for tilsetting per i dag.

Her registrerer ein timetalet til fysisk aktivitet utanom kroppsøving for kvart av årsstega (gjeld 5.-7. årssteg), jf. forskrift til opplæringslova § 1-7 og forskrift til privatskolelova § 2A-9.

Timar som ein fører her, skal ikkje registrerast i ramme $d4.rk linjene $d4.ln..$d44.ln

Her registrerer ein timetalet til fysisk aktivitet utanom kroppsøving for kvart av årsstega (gjeld 5.-7. årssteg), jf. forskrift til opplæringslova § 1-7 og forskrift til privatskolelova § 1-5.

Timar som ein fører her, skal ikkje registrerast i ramme $d4.rk linjene $d4.ln..$d44.ln

Her registreres timetallet til fysisk aktivitet utenom kroppsøving for hvert av årstrinnene (gjelder 5.-7. årstrinn), jf. forskrift til opplæringsloven § 1-7 og forskrift til privatskoleloven § 2A-9.

Timer som føres her, skal ikke registreres i ramme $d4.rk linjene $d4.ln..$d44.ln

Her registreres timetallet til fysisk aktivitet utenom kroppsøving for hvert av årstrinnene (gjelder 5.-7. årstrinn), jf. forskrift til opplæringsloven § 1-7 og forskrift til privatskoleloven § 1-5.

Timer som føres her, skal ikke registreres i ramme $d4.rk linjene $d4.ln..$d44.ln

Talet på barn i SFO skal fordelast på årssteg. Det er berre barn på 1.-7. årssteg som skal førast, jf. opplæringslova § 13-7.

Dersom elevar frå fleire skolar er samla til SFO ved ein felles skole, fører skolen med SFO-tilbodet alle elevane (både eigne og andre skolar sine elevar) i SFO-ramma. Skolen med SFO-tilbod må i tillegg føre opp kva for andre skolar han har SFO-elevar frå i merknadsrubrikken. Skolane som ikkje har SFO, registrerer heller ingen elevar i SFO-ramma (dei markerer "Nei" for om skolen har SFO-tilbod i ramma Generelt).

Talet på barn i SFO skal fordelast på årssteg. Det er berre barn på 1.-7. årssteg som skal førast, jf. opplæringslova § 4-5.

Dersom elevar frå fleire skolar er samla til SFO ved ein felles skole, fører skolen med SFO-tilbodet alle elevane (både eigne og andre skolar sine elevar) i SFO-ramma. Skolen med SFO-tilbod må i tillegg føre opp kva for andre skolar han har SFO-elevar frå i merknadsrubrikken. Skolane som ikkje har SFO, registrerer heller ingen elevar i SFO-ramma (dei markerer "Nei" for om skolen har SFO-tilbod i ramma Generelt).

Antall barn i SFO fordeles på årstrinn. Det er kun barn på 1.-7. trinn som skal føres, jf. opplæringsloven § 13-7.

Dersom elever fra flere skoler samles til SFO ved en felles skole, fører skolen med SFO-tilbudet alle elevene (både egne og andre skoler sine elever) i SFO-rammen. Skolen med SFO-tilbud må i tillegg oppgi hvilke andre skoler den har SFO-elever fra i merknadsfeltet. Skolene som ikke har SFO, registrerer heller ingen elever i SFO-rammen (de markerer "Nei" for om skolen har SFO-tilbud i rammen Generelt).

Antall barn i SFO fordeles på årstrinn. Det er kun barn på 1.-7. trinn som skal føres, jf. opplæringsloven § 4-5.

Dersom elever fra flere skoler samles til SFO ved en felles skole, fører skolen med SFO-tilbudet alle elevene (både egne og andre skoler sine elever) i SFO-rammen. Skolen med SFO-tilbud må i tillegg oppgi hvilke andre skoler den har SFO-elever fra i merknadsfeltet. Skolene som ikke har SFO, registrerer heller ingen elever i SFO-rammen (de markerer "Nei" for om skolen har SFO-tilbud i rammen Generelt).

Gruppedeling etter opplæringslova § 2-5 og § 6-2, første og andre ledd treng ikkje å føre til at det totale talet på grupper ved skolen blir høgare. Det er berre i dei tilfella der delinga fører til grupper som kjem i tillegg til dei skolen uansett ville hatt med utgangspunkt i det totale elevtalet på årssteget, som skal teljast her.

Gruppedeling etter opplæringslova § 3-1 og § 3-2 treng ikkje å føre til at det totale talet på grupper ved skolen blir høgare. Det er berre i dei tilfella der delinga fører til grupper som kjem i tillegg til dei skolen uansett ville hatt med utgangspunkt i det totale elevtalet på årssteget, som skal teljast her.

Gruppedeling etter opplæringsloven § 2-5 og § 6-2, første og annet ledd trenger ikke å føre til at det totale antall grupper ved skolen blir høyere. Det er kun de grupper som kommer i tillegg til de skolen uansett ville hatt med utgangspunkt i det totale elevtall på årstrinnet, som skal telles her.

Gruppedeling etter opplæringsloven § 3-1 og § 3-2 trenger ikke å føre til at det totale antall grupper ved skolen blir høyere. Det er kun de grupper som kommer i tillegg til de skolen uansett ville hatt med utgangspunkt i det totale elevtall på årstrinnet, som skal telles her.

Alle grupper som er oppretta etter opplæringslova § 2-5 og § 6-2, første og andre ledd, skal registrerast her, sjølv om dei ikkje fører til ekstra grupper ut over det ein elles ville hatt.

Alle grupper som er oppretta etter opplæringslova § 3-1 og § 3-2, skal registrerast her, sjølv om dei ikkje fører til ekstra grupper ut over det ein elles ville hatt.

Alle grupper som er opprettet etter opplæringsloven § 2-5 og § 6-2, første og annet ledd, registreres her, selv om de ikke medfører ekstra grupper ut over det man ellers ville hatt.

Alle grupper som er opprettet etter opplæringsloven § 3-1 og § 3-2, registreres her, selv om de ikke medfører ekstra grupper ut over det man ellers ville hatt.

Her skal skolen registrere talet på elevar frå andre kommunar som får forsterka opplæring i norsk og morsmålsopplæring/tospråkleg opplæring i fag, fordelte etter kva for kommune elevane kjem frå. Det er altså kommunen som betaler, som skal registrerast.

Friskolar og private skolar (godkjend etter opplæringslova § 2-12) skal registrere alle elevar med forsterka opplæring i norsk frå alle kommunar, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere talet på elevar frå andre kommunar som får forsterka opplæring i norsk og morsmålsopplæring/tospråkleg opplæring i fag, fordelte etter kva for kommune elevane kjem frå. Det er altså kommunen som betaler, som skal registrerast.

Friskolar og private skolar (godkjend etter opplæringslova § 22-1) skal registrere alle elevar med forsterka opplæring i norsk frå alle kommunar, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere antall elever fra andre kommuner som får forsterket opplæring i norsk og morsmålsopplæring/tospråklig opplæring i fag, fordelt etter hvilken kommune elevene kommer fra. Det er altså kommunen som betaler, som skal registreres.

Privatskoler og private skoler (godkjent etter opplæringsloven § 2-12) skal registrere alle elever med forsterket opplæring i norsk  fra alle kommuner, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere antall elever fra andre kommuner som får forsterket opplæring i norsk og morsmålsopplæring/tospråklig opplæring i fag, fordelt etter hvilken kommune elevene kommer fra. Det er altså kommunen som betaler, som skal registreres.

Privatskoler og private skoler (godkjent etter opplæringsloven § 22-1) skal registrere alle elever med forsterket opplæring i norsk  fra alle kommuner, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere talet på elevar frå andre kommunar som får særskild norskopplæring og morsmålsopplæring/tospråkleg fagopplæring, fordelte etter kva for kommune elevane kjem frå. Det er altså kommunen som betaler, som skal registrerast.

Friskolar og private skolar (godkjend etter opplæringslova § 2-12) skal registrere alle elevar med særskild norskopplæring frå alle kommunar, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere talet på elevar frå andre kommunar som får forsterka opplæring i norsk og morsmålsopplæring/tospråkleg opplæring i fag, fordelte etter kva for kommune elevane kjem frå. Det er altså kommunen som betaler, som skal registrerast.

Friskolar og private skolar (godkjend etter opplæringslova § 2-12) skal registrere alle elevar med forsterka opplæring i norsk frå alle kommunar, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere antall elever fra andre kommuner som får særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring, fordelt etter hvilken kommune elevene kommer fra. Det er altså kommunen som betaler, som skal registreres.

Privatskoler og private skoler (godkjent etter opplæringsloven § 2-12) skal registrere alle elever med særskilt norskopplæring fra alle kommuner, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere antall elever fra andre kommuner som får forsterket opplæring i norsk og morsmålsopplæring/tospråklig opplæring i fag, fordelt etter hvilken kommune elevene kommer fra. Det er altså kommunen som betaler, som skal registreres.

Privatskoler og private skoler (godkjent etter opplæringsloven § 2-12) skal registrere alle elever med forsterket opplæring i norsk  fra alle kommuner, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal elevar som får morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring registrerast, fordelte etter morsmål. Det er berre elevar med enkeltvedtak som skal førast. Internasjonale skolar i Noreg fører ikkje opp elevane under ramme E.

I første kolonne vel ein språk.

I andre kolonne skal det opplysast om talet på elevar som berre får morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er den undervisninga i elevens morsmål som blir gitt til elevar med anna morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetalet.

I tredje kolonne fører ein elevar som får både morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Tospråkleg fagopplæring er den opplæringa som skjer innafor det ordinære undervisningstimetalet, og der elevens morsmål blir brukt i opplæringa (til dømes "matematikk på urdu") anten åleine eller saman med norsk.

I fjerde kolonne fører ein elevar med berre tospråkleg fagopplæring.

Sum: I siste kolonne kjem summen av elevar med morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring. Summen kjem automatisk fram. Ein og same elev kan dermed berre førast i ein av kolonnane.

Elevane blir her registrerte på det nivået/den skolen der dei er registrerte/innskrivne (men undervisninga kan vere lagd til ein annan skole i kommunen, eller ho kan gå føre seg hos kommunen sentralt). Kommunen må kontrollere at ingen elevar er talde dobbelt eller underrapporterte i ramme E.

Her skal elevar som får morsmålsopplæring og/eller tospråkleg opplæring i fag registrerast, fordelte etter morsmål. Det er berre elevar med enkeltvedtak som skal førast. Internasjonale skolar i Noreg fører ikkje opp elevane under ramme E.

I første kolonne vel ein språk.

I andre kolonne skal det opplysast om talet på elevar som berre får morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er den undervisninga i elevens morsmål som blir gitt til elevar med anna morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetalet.

I tredje kolonne fører ein elevar som får både morsmålsopplæring og tospråkleg opplæring i fag. Tospråkleg opplæring i fag er den opplæringa som skjer innafor det ordinære undervisningstimetalet, og der elevens morsmål blir brukt i opplæringa (til dømes "matematikk på urdu") anten åleine eller saman med norsk.

I fjerde kolonne fører ein elevar med berre tospråkleg opplæring i fag.

Sum: I siste kolonne kjem summen av elevar med morsmålsopplæring og/eller tospråkleg opplæring i fag. Summen kjem automatisk fram. Ein og same elev kan dermed berre førast i ein av kolonnane.

Elevane blir her registrerte på det nivået/den skolen der dei er registrerte/innskrivne (men undervisninga kan vere lagd til ein annan skole i kommunen, eller ho kan gå føre seg hos kommunen sentralt). Kommunen må kontrollere at ingen elevar er talde dobbelt eller underrapporterte i ramme E.

Her skal elever som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring registreres, fordelt etter morsmål. Det er kun elever med enkeltvedtak som skal føres. Internasjonale skoler i Norge fører ikke opp elevene under ramme E.

I første kolonne velges språk.

I andre kolonne skal det opplyses om antall elever som kun får morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er den undervisningen i elevens morsmål som gis til elever med annet morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetallet.

I tredje kolonne føres elever som får både morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Tospråklig fagopplæring er den opplæringen som skjer innenfor det ordinære undervisningstimetallet, og hvor elevens morsmål benyttes i opplæringen (for eksempel "matematikk på urdu") enten alene eller sammen med norsk.

I fjerde kolonne føres elever med bare tospråklig fagopplæring.

Sum: I siste kolonne kommer summen av elever med morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Summen kommer automatisk fram. En og samme elev kan dermed bare føres i en av kolonnene.

Elevene registreres her på det nivået/den skolen der de er registrert/innskrevet (men undervisningen kan være lagt til en annen skole i kommunen, eller den kan foregå hos kommunen sentralt). Kommunen må kontrollere at ingen elever er telt dobbelt eller underrapportert i ramme E.

Her skal elever som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring i fag registreres, fordelt etter morsmål. Det er kun elever med enkeltvedtak som skal føres. Internasjonale skoler i Norge fører ikke opp elevene under ramme E.

I første kolonne velges språk.

I andre kolonne skal det opplyses om antall elever som kun får morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er den undervisningen i elevens morsmål som gis til elever med annet morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetallet.

I tredje kolonne føres elever som får både morsmålsopplæring og tospråklig opplæring i fag. Tospråklig opplæring i fag er den opplæringen som skjer innenfor det ordinære undervisningstimetallet, og hvor elevens morsmål benyttes i opplæringen (for eksempel "matematikk på urdu") enten alene eller sammen med norsk.

I fjerde kolonne føres elever med bare tospråklig opplæring i fag.

Sum: I siste kolonne kommer summen av elever med morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring i fag. Summen kommer automatisk fram. En og samme elev kan dermed bare føres i en av kolonnene.

Elevene registreres her på det nivået/den skolen der de er registrert/innskrevet (men undervisningen kan være lagt til en annen skole i kommunen, eller den kan foregå hos kommunen sentralt). Kommunen må kontrollere at ingen elever er telt dobbelt eller underrapportert i ramme E.

Her skal elevar som får morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring registrerast, fordelte etter morsmål. Det er berre elevar med enkeltvedtak som skal førast. Internasjonale skolar i Noreg fører ikkje opp elevane under ramme E.

I første kolonne vel ein språk.

I andre kolonne skal det opplysast om talet på elevar som berre får morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er den undervisninga i elevens morsmål som blir gitt til elevar med anna morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetalet.

I tredje kolonne fører ein elevar som får både morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Tospråkleg fagopplæring er den opplæringa som skjer innafor det ordinære undervisningstimetalet, og der elevens morsmål blir brukt i opplæringa (til dømes "matematikk på urdu") anten åleine eller saman med norsk.

I fjerde kolonne fører ein elevar med berre tospråkleg fagopplæring.

I femte kolonne fører ein elevar med tilrettelagd opplæring. Etter opplæringslova § 2-8, tredje ledd og privatskolelova § 3-5, tredje ledd: " Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane." Dette gjeld når kommunen ikkje kan skaffe eigna/eller kompetente lærarar på morsmålet som kan ta seg av morsmålsopplæringa og/eller tospråkleg fagopplæring. Sjølv om kommunen ikkje kan skaffe kompetente lærarar til dette, så har likevel elevane rett til anna tilpassa opplæring.

Sum: I siste kolonne kjem summen av elevar med morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring og tilrettelagd opplæring. Dette er summen av kolonne to, tre, fire og fem. Summen kjem automatisk fram. Ein og same elev kan dermed berre førast i ein av kolonnane to, tre, fire og fem.

Elevane blir her registrerte på det nivået/den skolen der dei er registrerte/innskrivne (men undervisninga kan vere lagd til ein annan skole i kommunen, eller ho kan gå føre seg hos kommunen sentralt). Kommunen må kontrollere at ingen elevar er talde dobbelt eller underrapporterte i ramme E.

Her skal elevar som får morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring registrerast, fordelte etter morsmål. Det er berre elevar med enkeltvedtak som skal førast. Internasjonale skolar i Noreg fører ikkje opp elevane under ramme E.

I første kolonne vel ein språk.

I andre kolonne skal det opplysast om talet på elevar som berre får morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er den undervisninga i elevens morsmål som blir gitt til elevar med anna morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetalet.

I tredje kolonne fører ein elevar som får både morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Tospråkleg fagopplæring er den opplæringa som skjer innafor det ordinære undervisningstimetalet, og der elevens morsmål blir brukt i opplæringa (til dømes "matematikk på urdu") anten åleine eller saman med norsk.

I fjerde kolonne fører ein elevar med berre tospråkleg fagopplæring.

Sum: I siste kolonne kjem summen av elevar med morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring. Summen kjem automatisk fram. Ein og same elev kan dermed berre førast i ein av kolonnane.

Elevane blir her registrerte på det nivået/den skolen der dei er registrerte/innskrivne (men undervisninga kan vere lagd til ein annan skole i kommunen, eller ho kan gå føre seg hos kommunen sentralt). Kommunen må kontrollere at ingen elevar er talde dobbelt eller underrapporterte i ramme E.

Her skal elever som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring registreres, fordelt etter morsmål. Det er kun elever med enkeltvedtak som skal føres. Internasjonale skoler i Norge fører ikke opp elevene under ramme E.

I første kolonne velges språk.

I andre kolonne skal det opplyses om antall elever som kun får morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er den undervisningen i elevens morsmål som gis til elever med annet morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetallet.

I tredje kolonne føres elever som får både morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Tospråklig fagopplæring er den opplæringen som skjer innenfor det ordinære undervisningstimetallet, og hvor elevens morsmål benyttes i opplæringen (for eksempel "matematikk på urdu") enten alene eller sammen med norsk.

I fjerde kolonne føres elever med bare tospråklig fagopplæring.

I femte kolonne føres elever med tilrettelagt opplæring. Etter opplæringsloven § 2-8, tredje ledd og privatskoleloven § 3-5, tredje ledd: "Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane." Dette gjelder når kommunen ikke kan skaffe egnet/eller kompetente lærere på morsmålet som kan ta seg av morsmålsopplæringen og/eller tospråklig fagopplæring. Selv om kommunen ikke kan skaffe kompetente lærere til dette, så har likevel elevene rett til annen tilpasset opplæring.

Sum: I siste kolonne kommer summen av elever med morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring og tilrettelagt opplæring. Dette er summen av kolonne to, tre, fire og fem. Summen kommer automatisk fram. En og samme elev kan dermed bare føres i en av kolonnene to, tre, fire og fem.

Elevene registreres her på det nivået/den skolen der de er registrert/innskrevet (men undervisningen kan være lagt til en annen skole i kommunen, eller den kan foregå hos kommunen sentralt). Kommunen må kontrollere at ingen elever er telt dobbelt eller underrapportert i ramme E.

Her skal elever som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring registreres, fordelt etter morsmål. Det er kun elever med enkeltvedtak som skal føres. Internasjonale skoler i Norge fører ikke opp elevene under ramme E.

I første kolonne velges språk.

I andre kolonne skal det opplyses om antall elever som kun får morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er den undervisningen i elevens morsmål som gis til elever med annet morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetallet.

I tredje kolonne føres elever som får både morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Tospråklig fagopplæring er den opplæringen som skjer innenfor det ordinære undervisningstimetallet, og hvor elevens morsmål benyttes i opplæringen (for eksempel "matematikk på urdu") enten alene eller sammen med norsk.

I fjerde kolonne føres elever med bare tospråklig fagopplæring.

Sum: I siste kolonne kommer summen av elever med morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Summen kommer automatisk fram. En og samme elev kan dermed bare føres i en av kolonnene.

Elevene registreres her på det nivået/den skolen der de er registrert/innskrevet (men undervisningen kan være lagt til en annen skole i kommunen, eller den kan foregå hos kommunen sentralt). Kommunen må kontrollere at ingen elever er telt dobbelt eller underrapportert i ramme E.

Dersom elevane har si faste tilhøyrsle i desse gruppene, fører ein talet på elevar ved skolen som går i eigne grupper/avdeling(ar) for språklege minoritetar her. Det betyr at dei har hovuddelen av undervisningstida i gruppa, sjølv om dei kan vere integrerte i ordinære grupper i enkelte fag eller tema. Timeressursane til undervisningsgrupper med språklege minoritetar skal registrerast i linje $d118.ln til $d136.ln i ramme $d118.rk.

Elevar som pr. 1. oktober er på ein mottaksskole, skal førast der og ikkje på den skolen dei normalt ville gått.

Dersom elevane har si faste tilhøyrsle i desse gruppene, fører ein talet på elevar ved skolen som går i eigne grupper/avdeling(ar) for språklege minoritetar her. Det betyr at dei har hovuddelen av undervisningstida i gruppa, sjølv om dei kan vere integrerte i ordinære grupper i enkelte fag eller tema. Timeressursane til undervisningsgrupper med språklege minoritetar skal registrerast i linje $d118.ln til $d130.ln i ramme $d118.rk.

Elevar som pr. 1. oktober er på ein mottaksskole, skal førast der og ikkje på den skolen dei normalt ville gått.

Dersom elevene har sin faste tilhørighet i disse gruppene, føres antall elever ved skolen som går i egne grupper/avdeling(er) for språklige minoriteter her. Det betyr at de har hoveddelen av undervisningstiden i gruppen, selv om de kan være integrert i ordinære grupper i enkelte fag eller tema. Timeressursene til undervisningsgrupper med språklige minoriteter skal registreres i linje $d118.ln til $d136.ln i ramme $d118.rk.

Elever som pr. 1. oktober befinner seg på en mottaksskole, skal føres der og ikke på den skolen de normalt ville gått.

Dersom elevene har sin faste tilhørighet i disse gruppene, føres antall elever ved skolen som går i egne grupper/avdeling(er) for språklige minoriteter her. Det betyr at de har hoveddelen av undervisningstiden i gruppen, selv om de kan være integrert i ordinære grupper i enkelte fag eller tema. Timeressursene til undervisningsgrupper med språklige minoriteter skal registreres i linje $d118.ln til $d130.ln i ramme $d118.rk.

Elever som pr. 1. oktober befinner seg på en mottaksskole, skal føres der og ikke på den skolen de normalt ville gått.

Dersom elevane har si faste tilhøyrsle i desse gruppene, fører ein talet på elevar ved skolen som går i eigne grupper/avdeling(ar) for språklege minoritetar her. Det betyr at dei har hovuddelen av undervisningstida i gruppa, sjølv om dei kan vere integrerte i ordinære grupper i enkelte fag eller tema. Timeressursane til undervisningsgrupper med språklege minoritetar skal registrerast i linje $d118.ln til $d136.ln i ramme $d118.rk jf. opplæringslova § 2-8 og privatskolelova § 3-5.

Elevar som pr. 1. oktober er på ein mottaksskole, skal førast der og ikkje på den skolen dei normalt ville gått.

Dersom elevane har si faste tilhøyrsle i desse gruppene, fører ein talet på elevar ved skolen som går i eigne grupper/avdeling(ar) for språklege minoritetar her. Det betyr at dei har hovuddelen av undervisningstida i gruppa, sjølv om dei kan vere integrerte i ordinære grupper i enkelte fag eller tema. Timeressursane til undervisningsgrupper med språklege minoritetar skal registrerast i linje $d118.ln til $d136.ln i ramme $d118.rk.

Elevar som pr. 1. oktober er på ein mottaksskole, skal førast der og ikkje på den skolen dei normalt ville gått.

Dersom elevene har sin faste tilhørighet i disse gruppene, føres antall elever ved skolen som går i egne grupper/avdeling(er) for språklige minoriteter her. Det betyr at de har hoveddelen av undervisningstiden i gruppen, selv om de kan være integrert i ordinære grupper i enkelte fag eller tema. Timeressursene til undervisningsgrupper med språklige minoriteter skal registreres i linje $d118.ln til $d136.ln i ramme $d118.rk jf. opplæringsloven § 2-8 og privatskoleloven § 3-5.

Elever som pr. 1. oktober befinner seg på en mottaksskole, skal føres der og ikke på den skolen de normalt ville gått.

Dersom elevene har sin faste tilhørighet i disse gruppene, føres antall elever ved skolen som går i egne grupper/avdeling(er) for språklige minoriteter her. Det betyr at de har hoveddelen av undervisningstiden i gruppen, selv om de kan være integrert i ordinære grupper i enkelte fag eller tema. Timeressursene til undervisningsgrupper med språklige minoriteter skal registreres i linje $d118.ln til $d136.ln i ramme $d118.rk.

Elever som pr. 1. oktober befinner seg på en mottaksskole, skal føres der og ikke på den skolen de normalt ville gått.

Her fører ein den delen av elevane som har særskild norsk etter opplæringslova § 2-8 eller privatskolelova § 3-5 og som følgjer læreplanen i grunnleggjande norsk.

Her fører ein den delen av elevane som har forsterka opplæring i norsk etter opplæringslova § 3-6 eller privatskolelova § 3-5 og som følgjer læreplanen i grunnleggjande norsk.

Her føres den delen av elevene som har særskilt norsk etter opplæringsloven § 2-8 eller privatskoleloven § 3-5 og som følger læreplanen i grunnleggende norsk.

Her føres den delen av elevene som har forsterket opplæring i norsk etter opplæringsloven § 2-8 eller privatskoleloven § 3-5 og som følger læreplanen i grunnleggende norsk.

Her fører ein alle elevar som får undervisning etter opplæringslova § 2-8 og privatskolelova § 3-5.

Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal fyllast ut der dei er registrerte/innskrivne. Det vil seie at elevar som er plasserte i ramme E, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at elevar ikkje er førte dobbelt.

Desse felta er med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Her fører ein alle elevar som får undervisning etter opplæringslova § 3-6 og privatskolelova § 3-5.

Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal fyllast ut der dei er registrerte/innskrivne. Det vil seie at elevar som er plasserte i ramme E, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at elevar ikkje er førte dobbelt.

Desse felta er med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Her føres alle elever som får undervisning etter opplæringsloven § 2-8 og privatskoleloven § 3-5.

Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, fylles ut der de er registrert/innskrevet. Det vil si at elever som plasseres i ramme E, skal være registrert i ramme A ved samme skole. Kommunen er ansvarlig for å påse at elever ikke er ført dobbelt.

Disse feltene er med i beregningen av gruppestørrelse 2

Her føres alle elever som får undervisning etter opplæringsloven § 3-6 og privatskoleloven § 3-5.

Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, fylles ut der de er registrert/innskrevet. Det vil si at elever som plasseres i ramme E, skal være registrert i ramme A ved samme skole. Kommunen er ansvarlig for å påse at elever ikke er ført dobbelt.

Disse feltene er med i beregningen av gruppestørrelse 2

Det er berre elevar med enkeltvedtak etter opplæringslova § 2-8 og privatskolelova § 3-5 som skal førast her.

Det er berre elevar med enkeltvedtak etter opplæringslova § 3-6 og privatskolelova § 3-5 som skal førast her.

Det er kun elever med enkeltvedtak etter opplæringsloven § 2-8 og privatskoleloven § 3-5 som skal føres her.

Det er kun elever med enkeltvedtak etter opplæringsloven § 3-6 og privatskoleloven § 3-5 som skal føres her.

Her skal skolen registrere talet på elevar frå andre kommunar som får spesialundervisning, fordelte etter kva for kommune dei kjem frå. Det er altså kommunen som betaler, som skal registrerast.

Friskolar og private skolar (godkjend etter opplæringslova § 2-12) skal registrere alle elevar med spesialundervisning frå alle kommunar, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere talet på elevar frå andre kommunar som får individuelt tilrettelagd opplæring, fordelte etter kva for kommune dei kjem frå. Det er altså kommunen som betaler, som skal registrerast.

Friskolar og private skolar (godkjend etter opplæringslova § 2-12) skal registrere alle elevar med individuelt tilrettelagd opplæring frå alle kommunar, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere antall elever fra andre kommuner som får individuell tilrettelegging, fordelt etter hvilken kommune de kommer fra. Det er altså kommunen som betaler, som skal registreres.

Privatskoler og private skoler (godkjent etter opplæringsloven §2-12) skal registrere alle elever med individuell tilrettelegging fra alle kommuner, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere antall elever fra andre kommuner som får individuelt tilrettelagt opplæring, fordelt etter hvilken kommune de kommer fra. Det er altså kommunen som betaler, som skal registreres.

Privatskoler og private skoler (godkjent etter opplæringsloven §2-12) skal registrere alle elever med individuelt tilrettelagt opplæring fra alle kommuner, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere antall elever fra andre kommuner som får spesialundervisning, fordelt etter hvilken kommune de kommer fra. Det er altså kommunen som betaler, som skal registreres.

Privatskoler og private skoler (godkjent etter opplæringsloven §2-12) skal registrere alle elever med spesialundervisning fra alle kommuner, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere antall elever fra andre kommuner som får individuell tilrettelegging, fordelt etter hvilken kommune de kommer fra. Det er altså kommunen som betaler, som skal registreres.

Privatskoler og private skoler (godkjent etter opplæringsloven §2-12) skal registrere alle elever med individuell tilrettelegging fra alle kommuner, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her registrerer ein talet på elevar som har fått tildelt timar til personleg assistanse jf. opplæringslova § 11-4, gruppert etter tildelte timar per år. Den enkelte eleven skal registrerast innanfor intervalla 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timar per år eller meir.

Her registrerer ein talet på elevar som har fått tildelt timar til personleg assistanse jf. opplæringslova § 11-4, gruppert etter tildelte timar per år. Den enkelte eleven skal registrerast innanfor intervalla 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timar per år eller meir.

Timer med assistent i vidareføring av vedtak om spesialundervisning etter den førre opplæringslova § 5-1, fører ein også her.

Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til personlig assistanse jf. opplæringsloven § 11-4 gruppert etter tildelte timer per år. Den enkelte eleven skal registreres innenfor intervallene 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer.

Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til personlig assistanse jf. opplæringsloven § 11-4 gruppert etter tildelte timer per år. Den enkelte eleven skal registreres innenfor intervallene 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer.

Timer med assistent i videreført vedtak om spesialundervisning etter forrige opplæringslov § 5-1, føres også her.

Her registrerer ein talet på elevar som har fått tildelt timar til personleg assistanse jf. opplæringslova § 11-4, gruppert etter tildelte timar per år. Den enkelte eleven skal registrerast innanfor intervalla 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timar per år eller meir.

Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til personlig assistanse jf. opplæringsloven § 11-4 gruppert etter tildelte timer per år. Den enkelte eleven skal registreres innenfor intervallene 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer..

Her registrerer ein talet på elevar som har fått tildelt timar til personleg assistanse jf. opplæringslova § 11-4, gruppert etter tildelte timar per år. Den enkelte eleven skal registrerast innanfor intervalla 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timar per år eller meir.

Her registrerer ein talet på elevar som har fått tildelt timar til spesialundervisning på grunnlag av enkeltvedtak med assistentar, gruppert etter tildelte timar per år. Den enkelte eleven skal registrerast innanfor intervalla 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timar per år eller meir.

Elevar som også er tildelte timar med undervisningspersonale, skal i tillegg registrerast i linje $d330.ln..$d339.ln. Dette fører til at talet på barn i linje $d342.ln pluss barn i linje $d357.ln vil kunne vere større enn det samla talet på barn som har fått tildeling i linje $d318.ln.

Her registrerer ein talet på elevar som har fått tildelt timar til personleg assistanse jf. opplæringslova § 11-4, gruppert etter tildelte timar per år. Den enkelte eleven skal registrerast innanfor intervalla 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timar per år eller meir.

Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til personlig assistanse jf. opplæringsloven § 11-4 gruppert etter tildelte timer per år. Den enkelte eleven skal registreres innenfor intervallene 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer..

Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til spesialundervisning på grunnlag av enkeltvedtak med assistenter, gruppert etter tildelte timer per år. Den enkelte eleven skal registreres innenfor intervallene 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer.

Elever som også er tildelt timer med undervisningspersonale, skal i tillegg registreres i linje $d330.ln..$d339.ln. Dette medfører at antall barn i linje $d342.ln pluss barn i linje $d357.ln vil kunne være større enn samlet antall barn som har fått tildeling i linje $d318.ln.

Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til personlig assistanse jf. opplæringsloven § 11-4 gruppert etter tildelte timer per år. Den enkelte eleven skal registreres innenfor intervallene 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer.

Her registrerer ein talet på elevar som har fått tildelt timar til individuelt tilrettelagd opplæring med undervisningspersonale, gruppert etter hovudsteg og tildelte timar per år. Den enkelte eleven skal registrerast på hovudsteget de går på og innanfor intervalla 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timar per år eller meir.

Elevane skal førast både på hovudstegsfordelinga og på kjønnsfordelinga.

Felta som omhandla spesialundervisning med undervisningspersonale fordelt timetal og hovudsteg med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Her registrerer ein talet på elevar som har fått tildelt timar til individuelt tilrettelagd opplæring med undervisningspersonale, gruppert etter hovudsteg og tildelte timar per år. Den enkelte eleven skal registrerast på hovudsteget de går på og innanfor intervalla 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timar per år eller meir.

Elevane skal førast både på hovudstegsfordelinga og på kjønnsfordelinga.

Felta som omhandla individuelt tilrettelagd opplæring med undervisningspersonale fordelt timetal og hovudsteg med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til individuelt tilrettelagt opplæring med undervisningspersonale, gruppert etter hovedtrinn og tildelte timer per år. Den enkelte eleven skal registreres på hovedtrinnet de går på og innenfor intervallene 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer.

Elevene skal føres både på hovedtrinnsfordelingen og på kjønnsfordelingen.

Feltene som omhandler spesialundervisning med undervisningspersonale fordelt på antall timer og hovedtrinn er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til individuelt tilrettelagt opplæring med undervisningspersonale, gruppert etter hovedtrinn og tildelte timer per år. Den enkelte eleven skal registreres på hovedtrinnet de går på og innenfor intervallene 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer.

Elevene skal føres både på hovedtrinnsfordelingen og på kjønnsfordelingen.

Feltene som omhandler individuelt tilrettelagt med undervisningspersonale fordelt på antall timer og hovedtrinn er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

Her registrerer ein talet på elevar som har fått tildelt timar til individuelt tilrettelagd opplæring med undervisningspersonale, gruppert etter hovudsteg og tildelte timar per år. Den enkelte eleven skal registrerast på hovudsteget de går på og innanfor intervalla 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timar per år eller meir.

Elevar som også er tildelte timar med assistentar, skal i tillegg registrerast i linje $d345.ln..$d354.ln. Dette fører til at talet på barn i linje $d342.ln pluss barn i linje $d357.ln vil kunne vere større enn det samla talet på barn som har fått tildeling i linje $d318.ln.

Elevane skal førast både på hovudstegsfordelinga og på kjønnsfordelinga.

Felta som omhandla spesialundervisning med undervisningspersonale fordelt timetal og hovudsteg med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Her registrerer ein talet på elevar som har fått tildelt timar til individuelt tilrettelagd opplæring med undervisningspersonale, gruppert etter hovudsteg og tildelte timar per år. Den enkelte eleven skal registrerast på hovudsteget de går på og innanfor intervalla 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timar per år eller meir.

Elevane skal førast både på hovudstegsfordelinga og på kjønnsfordelinga.

Felta som omhandla spesialundervisning med undervisningspersonale fordelt timetal og hovudsteg med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til individuelt tilrettelagt opplæring med undervisningspersonale, gruppert etter hovedtrinn og tildelte timer per år. Den enkelte eleven skal registreres på hovedtrinnet de går på og innenfor intervallene 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer.

Elever som også er tildelt timer med assistenter, skal i tillegg registreres i linje $d345.ln..$d354.ln. Dette medfører at antall barn i linje $d342.ln pluss barn i linje $d357.ln vil kunne være større enn samlet antall barn som har fått tildeling i linje $d318.ln.

Elevene skal føres både på hovedtrinnsfordelingen og på kjønnsfordelingen.

Feltene som omhandler spesialundervisning med undervisningspersonale fordelt på antall timer og hovedtrinn er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til individuelt tilrettelagt opplæring med undervisningspersonale, gruppert etter hovedtrinn og tildelte timer per år. Den enkelte eleven skal registreres på hovedtrinnet de går på og innenfor intervallene 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer.

Elevene skal føres både på hovedtrinnsfordelingen og på kjønnsfordelingen.

Feltene som omhandler spesialundervisning med undervisningspersonale fordelt på antall timer og hovedtrinn er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

Her registrerer ein talet på elevar som har fått tildelt timar til spesialundervisning med undervisningspersonale, gruppert etter hovudsteg og tildelte timar per år. Den enkelte eleven skal registrerast på hovudsteget de går på og innanfor intervalla 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timar per år eller meir.

Elevar som også er tildelte timar med assistentar, skal i tillegg registrerast i linje $d345.ln..$d354.ln. Dette fører til at talet på barn i linje $d342.ln pluss barn i linje $d357.ln vil kunne vere større enn det samla talet på barn som har fått tildeling i linje $d318.ln.

Elevane skal førast både på hovudstegsfordelinga og på kjønnsfordelinga.

Felta som omhandla spesialundervisning med undervisningspersonale fordelt timetal og hovudsteg med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Her registrerer ein talet på elevar som har fått tildelt timar til individuelt tilrettelagd opplæring med undervisningspersonale, gruppert etter hovudsteg og tildelte timar per år. Den enkelte eleven skal registrerast på hovudsteget de går på og innanfor intervalla 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timar per år eller meir.

Elevar som også er tildelte timar med assistentar, skal i tillegg registrerast i linje $d345.ln..$d354.ln. Dette fører til at talet på barn i linje $d342.ln pluss barn i linje $d357.ln vil kunne vere større enn det samla talet på barn som har fått tildeling i linje $d318.ln.

Elevane skal førast både på hovudstegsfordelinga og på kjønnsfordelinga.

Felta som omhandla spesialundervisning med undervisningspersonale fordelt timetal og hovudsteg med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til spesialundervisning med undervisningspersonale, gruppert etter hovedtrinn og tildelte timer per år. Den enkelte eleven skal registreres på hovedtrinnet de går på og innenfor intervallene 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer.

Elever som også er tildelt timer med assistenter, skal i tillegg registreres i linje $d345.ln..$d354.ln. Dette medfører at antall barn i linje $d342.ln pluss barn i linje $d357.ln vil kunne være større enn samlet antall barn som har fått tildeling i linje $d318.ln.

Elevene skal føres både på hovedtrinnsfordelingen og på kjønnsfordelingen.

Feltene som omhandler spesialundervisning med undervisningspersonale fordelt på antall timer og hovedtrinn er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til individuelt tilrettelagt opplæring med undervisningspersonale, gruppert etter hovedtrinn og tildelte timer per år. Den enkelte eleven skal registreres på hovedtrinnet de går på og innenfor intervallene 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer.

Elever som også er tildelt timer med assistenter, skal i tillegg registreres i linje $d345.ln..$d354.ln. Dette medfører at antall barn i linje $d342.ln pluss barn i linje $d357.ln vil kunne være større enn samlet antall barn som har fått tildeling i linje $d318.ln.

Elevene skal føres både på hovedtrinnsfordelingen og på kjønnsfordelingen.

Feltene som omhandler spesialundervisning med undervisningspersonale fordelt på antall timer og hovedtrinn er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

Det er spørsmål om talet på elevar som får eit fleirtal av sine tildelte timar til spesialundervisning i (den ordinære) klassen, i grupper på to til fem elevar, i grupper på seks eller fleire eller åleine.

Elevane skal berre registrerast éin gong. Summen av elevar i linje $d1327.ln, $d1324.ln, $d324.ln og $d321.ln, skal vere lik summen i linje $d318.ln.

Det er spørsmål om talet på elevar som får eit fleirtal av sine tildelte timar til individuelt tilrettelagd opplæring i (den ordinære) klassen, i grupper på to til fem elevar, i grupper på seks eller fleire eller åleine.

Elevane skal berre registrerast éin gong. Summen av elevar i linje $d1327.ln, $d1324.ln, $d324.ln og $d321.ln, skal vere lik summen i linje $d318.ln.

Det er spørsmål om antall elever som får et flertall av sine tildelte timer til spesialundervisning i (den ordinære) klassen, i grupper på to til fem elever, i grupper på seks eller flere eller alene.

Elevene skal kun registreres én gang. Summen av elever i linje $d1327.ln, $d1324.ln, $d324.ln og $d321.ln, skal være lik summen i linje $d318.ln.

Det er spørsmål om antall elever som får et flertall av sine tildelte timer til individuelt tilrettelagt opplæring i (den ordinære) klassen, i grupper på to til fem elever, i grupper på seks eller flere eller alene.

Elevene skal kun registreres én gang. Summen av elever i linje $d1327.ln, $d1324.ln, $d324.ln og $d321.ln, skal være lik summen i linje $d318.ln.

Elevar må ha vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring for å bli plasserte i alternativ opplæringsarena.

Dersom skolen har elevar som held til ein dag i veka eller meir utanfor ordinær undervisning, skal dei registrerast her. Dette kan vere opplegg knytte til friluftsliv, kantinedrift m.m., men det gjeld ikkje elevar som gjennom avtale har fått disponert inntil 25 % av timetalet til fag med nasjonal læreplan. (Desse elevane skal førast i ramme I.) Sjå Udir-03-2010 for bruk av alternative opplæringsarenaer.

Elevar i fast avdeling for individuelt tilrettelagd opplæring skal ikkje førast her, men i $d1161.rl.

Elevar må ha vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring for å bli plasserte i alternativ opplæringsarena.

Dersom skolen har elevar som held til ein dag i veka eller meir utanfor ordinær undervisning, skal dei registrerast her. Dette kan vere opplegg knytte til friluftsliv, kantinedrift m.m., men det gjeld ikkje elevar som gjennom avtale har fått disponert inntil 25 % av timetalet til fag med nasjonal læreplan. (Desse elevane skal førast i ramme I.).

Elevar i fast avdeling for individuelt tilrettelagd opplæring skal ikkje førast her, men i $d1161.rl.

Elever må ha vedtak om individuelt tilrettelagt opplærin for å bli plassert i alternativ opplæringsarena.

Hvis skolen har elever som tilbringer én dag i uken eller mer utenfor ordinær undervisning, skal de registreres her. Dette kan være opplegg knyttet til friluftsliv, kantinedrift m.m., men det gjelder ikke elever som gjennom avtale har fått omdisponert inntil 25 % av timetallet til fag med nasjonal læreplan. (Disse elevene føres i ramme I). Se Udir-03-2010 for bruk av alternative opplæringsarenaer.

Elever i fast avdeling for individuelt tilrettelagt opplæring skal ikke føres her, men i $d1161.rl.

Elever må ha vedtak om individuelt tilrettelagt opplærin for å bli plassert i alternativ opplæringsarena.

Hvis skolen har elever som tilbringer én dag i uken eller mer utenfor ordinær undervisning, skal de registreres her. Dette kan være opplegg knyttet til friluftsliv, kantinedrift m.m., men det gjelder ikke elever som gjennom avtale har fått omdisponert inntil 25 % av timetallet til fag med nasjonal læreplan. (Disse elevene føres i ramme I).

Elever i fast avdeling for individuelt tilrettelagt opplæring skal ikke føres her, men i $d1161.rl.

Elevar må ha vedtak om spesialundervisning for å bli plasserte i alternativ opplæringsarena.

Dersom skolen har elevar som held til ein dag i veka eller meir utanfor ordinær undervisning, skal dei registrerast her. Dette kan vere opplegg knytte til friluftsliv, kantinedrift m.m., men det gjeld ikkje elevar som gjennom avtale har fått disponert inntil 25 % av timetalet til fag med nasjonal læreplan. (Desse elevane skal førast i ramme I.) Sjå Udir-03-2010 for bruk av alternative opplæringsarenaer.

Elevar i fast avdeling for spesialundervisning skal ikkje førast her, men i $d1161.rl.

Elevar må ha vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring for å bli plasserte i alternativ opplæringsarena.

Dersom skolen har elevar som held til ein dag i veka eller meir utanfor ordinær undervisning, skal dei registrerast her. Dette kan vere opplegg knytte til friluftsliv, kantinedrift m.m., men det gjeld ikkje elevar som gjennom avtale har fått disponert inntil 25 % av timetalet til fag med nasjonal læreplan. (Desse elevane skal førast i ramme I.) Sjå Udir-03-2010 for bruk av alternative opplæringsarenaer.

Elevar i fast avdeling for individuelt tilrettelagd opplæring skal ikkje førast her, men i $d1161.rl.

Elever må ha vedtak om spesialundervisning for å bli plassert i alternativ opplæringsarena.

Hvis skolen har elever som tilbringer én dag i uken eller mer utenfor ordinær undervisning, skal de registreres her. Dette kan være opplegg knyttet til friluftsliv, kantinedrift m.m., men det gjelder ikke elever som gjennom avtale har fått omdisponert inntil 25 % av timetallet til fag med nasjonal læreplan. (Disse elevene føres i ramme I). Se Udir-03-2010 for bruk av alternative opplæringsarenaer.

Elever i fast avdeling for spesialundervisning skal ikke føres her, men i $d1161.rl.

Elever må ha vedtak om individuelt tilrettelagt opplærin for å bli plassert i alternativ opplæringsarena.

Hvis skolen har elever som tilbringer én dag i uken eller mer utenfor ordinær undervisning, skal de registreres her. Dette kan være opplegg knyttet til friluftsliv, kantinedrift m.m., men det gjelder ikke elever som gjennom avtale har fått omdisponert inntil 25 % av timetallet til fag med nasjonal læreplan. (Disse elevene føres i ramme I). Se Udir-03-2010 for bruk av alternative opplæringsarenaer.

Elever i fast avdeling for individuelt tilrettelagt opplæring skal ikke føres her, men i $d1161.rl.

Her registrerer ein det samla talet på elevar som har vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring etter § 11-6 i opplæringslova og § 3-6 i privatskolelova. 

Elevar som blir plasserte i ramme D, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. 

    - Elevar frå andre kommunar skal også førast her.

    - Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal førast der dei er registrerte/innskrivne.

Sidan både kommunen sentralt og skolane kan fylle ut feltet, må kommunen sjå til at elevar som har fått tildeling, ikkje blir dobbeltrapporterte eller underrapporterte.

Linje $d315.rl var i bruk til og med skoleåret 2005/06. Fram til da vart berre dei færraste elevar med spesialundervisning fordelte på årssteg. Feltet er der framleis fordi det er ein del av det totale talet på elevar med spesialundervisning. Tal før 2006/07 gir derfor ikkje ei fullstendig oversikt over korleis elevar med spesiaulndervisning fordeler seg på årssteg.

Her registrerer ein det samla talet på elevar som har vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring etter § 11-6 i opplæringslova og § 3-6 i privatskolelova. Vidareføring av vedtak om spesialundervisning etter gammal opplæringslov § 5-1, fører ein også her.

Elevar som blir plasserte i ramme D, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. 

    - Elevar frå andre kommunar skal også førast her.

    - Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal førast der dei er registrerte/innskrivne.

Sidan både kommunen sentralt og skolane kan fylle ut feltet, må kommunen sjå til at elevar som har fått tildeling, ikkje blir dobbeltrapporterte eller underrapporterte.

Linje $d315.rl var i bruk til og med skoleåret 2005/06. Fram til da vart berre dei færraste elevar med spesialundervisning fordelte på årssteg. Feltet er der framleis fordi det er ein del av det totale talet på elevar med spesialundervisning. Tal før 2006/07 gir derfor ikkje ei fullstendig oversikt over korleis elevar med spesiaulndervisning fordeler seg på årssteg.

Her registreres samlet antall elever som har vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring etter opplæringsloven § 11-6 og § 3-6 i privatskoleloven. 

Elever som plasseres i ramme D, skal være registrert i ramme A ved samme skole. 

    - Elever fra andre kommuner skal også føres her.

    - Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, føres der de er registrert/innskrevet.

Siden både kommunen sentralt og skolene kan fylle ut feltet, må kommunen påse at elever som har fått tildeling, ikke dobbeltrapporteres eller underrapporteres.

Linje $d315.rl var i bruk til og med skoleåret 2005/06. Fram til da ble kun de færreste elever med spesialundervisning fordelt på trinn. Feltet er beholdt fordi det er en del av det totale antallet elever med spesialundervisning. Tall før 2006/07 gir derfor ikke en fullstendig oversikt over hvordan elever med spesiaulndervisning fordeler seg på trinn.

Her registreres samlet antall elever som har vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring etter opplæringsloven § 11-6 og § 3-6 i privatskoleloven. Videreføring av vedtak om spesialundervisning etter den gamle opplæringsloven § 5-1, føres også her.

Elever som plasseres i ramme D, skal være registrert i ramme A ved samme skole. 

    - Elever fra andre kommuner skal også føres her.

    - Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, føres der de er registrert/innskrevet.

Siden både kommunen sentralt og skolene kan fylle ut feltet, må kommunen påse at elever som har fått tildeling, ikke dobbeltrapporteres eller underrapporteres.

Linje $d315.rl var i bruk til og med skoleåret 2005/06. Fram til da ble kun de færreste elever med spesialundervisning fordelt på trinn. Feltet er beholdt fordi det er en del av det totale antallet elever med spesialundervisning. Tall før 2006/07 gir derfor ikke en fullstendig oversikt over hvordan elever med spesiaulndervisning fordeler seg på trinn.

Her registrerer ein det samla talet på elevar som har fått tildeling etter enkeltvedtak på grunnlag av § 5-1 i opplæringslova og § 3-6 i privatskolelova. 

Elevar som blir plasserte i ramme D, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. 

    - Elevar frå andre kommunar skal også førast her.

    - Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal førast der dei er registrerte/innskrivne.

Sidan både kommunen sentralt og skolane kan fylle ut feltet, må kommunen sjå til at elevar som har fått tildeling, ikkje blir dobbeltrapporterte eller underrapporterte.

Linje $d315.rl var i bruk til og med skoleåret 2005/06. Fram til da vart berre dei færraste elevar med spesialundervisning fordelte på årssteg. Feltet er der framleis fordi det er ein del av det totale talet på elevar med spesialundervisning. Tal før 2006/07 gir derfor ikkje ei fullstendig oversikt over korleis elevar med spesiaulndervisning fordeler seg på årssteg.

Her registrerer ein det samla talet på elevar som har vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring etter § 11-6 i opplæringslova og § 3-6 i privatskolelova. 

Elevar som blir plasserte i ramme D, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. 

    - Elevar frå andre kommunar skal også førast her.

    - Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal førast der dei er registrerte/innskrivne.

Sidan både kommunen sentralt og skolane kan fylle ut feltet, må kommunen sjå til at elevar som har fått tildeling, ikkje blir dobbeltrapporterte eller underrapporterte.

Linje $d315.rl var i bruk til og med skoleåret 2005/06. Fram til da vart berre dei færraste elevar med spesialundervisning fordelte på årssteg. Feltet er der framleis fordi det er ein del av det totale talet på elevar med spesialundervisning. Tal før 2006/07 gir derfor ikkje ei fullstendig oversikt over korleis elevar med spesiaulndervisning fordeler seg på årssteg.

Her registreres samlet antall elever som har fått tildeling etter enkeltvedtak på grunnlag av § 5-1 i opplæringsloven og § 3-6 i privatskoleloven. 

Elever som plasseres i ramme D, skal være registrert i ramme A ved samme skole. 

    - Elever fra andre kommuner skal også føres her.

    - Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, føres der de er registrert/innskrevet.

Siden både kommunen sentralt og skolene kan fylle ut feltet, må kommunen påse at elever som har fått tildeling, ikke dobbeltrapporteres eller underrapporteres.

Linje $d315.rl var i bruk til og med skoleåret 2005/06. Fram til da ble kun de færreste elever med spesialundervisning fordelt på trinn. Feltet er beholdt fordi det er en del av det totale antallet elever med spesialundervisning. Tall før 2006/07 gir derfor ikke en fullstendig oversikt over hvordan elever med spesiaulndervisning fordeler seg på trinn.

Her registreres samlet antall elever som har vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring etter opplæringsloven § 11-6 og § 3-6 i privatskoleloven. 

Elever som plasseres i ramme D, skal være registrert i ramme A ved samme skole. 

    - Elever fra andre kommuner skal også føres her.

    - Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, føres der de er registrert/innskrevet.

Siden både kommunen sentralt og skolene kan fylle ut feltet, må kommunen påse at elever som har fått tildeling, ikke dobbeltrapporteres eller underrapporteres.

Linje $d315.rl var i bruk til og med skoleåret 2005/06. Fram til da ble kun de færreste elever med spesialundervisning fordelt på trinn. Feltet er beholdt fordi det er en del av det totale antallet elever med spesialundervisning. Tall før 2006/07 gir derfor ikke en fullstendig oversikt over hvordan elever med spesiaulndervisning fordeler seg på trinn.

I denne ramma registrerer ein elevar som har fått vedtak om induviduelt tilrettelagd opplæring, jf. opplæringslova § 11-6 og privatskoleloven § 3-6. Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 2-6

I denne ramma registrerer ein elevar som har fått vedtak om induviduelt tilrettelagd opplæring og/eller personleg assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf., jf. opplæringslova § 11-6, § 11-4, § 11-6 og privatskoleloven § 3-6. Vidareføring av vedtak om spesialundervisning etter gammal opplæringslov § 5-1, fører ein også her.

Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 2-6

I denne rammen registreres elever som har fått vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring og/eller personlig assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf. opplæringsloven § 11-6, § 11-4, § 11-6 og privatskoleloven § 3-6. Videreføring av vedtak om spesialundervisning etter den gamle opplæringsloven § 5-1, føres også her. Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 2-6

I denne rammen registreres elever som har fått vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring og/eller personlig assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf. opplæringsloven § 11-6, § 11-4, § 11-6 og privatskoleloven § 3-6. Videreføring av vedtak om spesialundervisning etter den gamle opplæringsloven § 5-1, føres også her.

Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 2-6

I denne rammen registreres elever som har fått vedtak om induviduelt tilrettelagt opplæring og/eller personlig assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf. opplæringsloven § 11-6, § 11-4, § 11-6 og privatskoleloven § 3-6. Videreføring av vedtak om spesialundervisning etter den gamle opplæringsloven § 5-1, føres også her. Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 2-6

I denne rammen registreres elever som har fått vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring og/eller personlig assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf. opplæringsloven § 11-6, § 11-4, § 11-6 og privatskoleloven § 3-6. Videreføring av vedtak om spesialundervisning etter den gamle opplæringsloven § 5-1, føres også her. Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 2-6

I denne rammen registreres elever som har fått vedtak om induviduelt tilrettelagt opplæring, jf. opplæringsloven § 11-6 og privatskoleloven § 3-6. Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 2-6

I denne rammen registreres elever som har fått vedtak om induviduelt tilrettelagt opplæring og/eller personlig assistanse og/eller fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler  jf. opplæringsloven § 11-6, § 11-4, § 11-6 og privatskoleloven § 3-6. Videreføring av vedtak om spesialundervisning etter den gamle opplæringsloven § 5-1, føres også her. Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 2-6

Her fører ein talet på lærarar som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at dei som blir tilsett i lærarstilling, har relevant lærarutdanning seinest når dei tar til i stillinga jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læraren underviser elevar i faget både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg utan å oppfylle kompetansekrava for tilsetjing, skal læraren førast berre på 8.-10. årssteg, slik at læraren ikkje blir tald dobbelt.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg, skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Assistentar som utfører undervisningsoppgåver,blir dei rekna som undervisningspersonell som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing, og skal registrerast her.

Ein som er unnateken frå krava om tilsetjing og tilsett mellombels etter opplæringslova § 10-6, eller på vilkår om fullført lærarutdanning etter opplæringslova § 10-6a, skal registrerast i linje $d890.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at dei som blir tilsett i lærarstilling, har relevant lærarutdanning seinest når dei tar til i stillinga jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læraren underviser elevar i faget både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg utan å oppfylle kompetansekrava for tilsetjing, skal læraren førast berre på 8.-10. årssteg, slik at læraren ikkje blir tald dobbelt.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg, skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Assistentar som utfører undervisningsoppgåver,blir dei rekna som undervisningspersonell som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing, og skal registrerast her.

Ein som er unnateken frå krava om tilsetjing og tilsett mellombels etter opplæringslova § 17-3 andre ledd, eller på vilkår om fullført lærarutdanning etter opplæringslova § 17-3 andre ledd, skal registrerast i linje $d890.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

Her føres antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2.

Se forskrift til opplæringsloven §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskoleloven § 4-2 for hvilke utdanninger som kreves for å være godkjent for tilsetting per i dag.

Kompetansekravene må oppfylles senest på tiltredelsestidspunktet for tiltredelse i lærerstilling, jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læreren underviser på både 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn uten godkjent kompetanse for tilsetting, skal læreren føres bare på 8.-10. årstrinn slik at læreren ikke telles dobbelt.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn, skal læreren føres i linje $d1519.ln.

Assistenter skal ikke inkluderes, men dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de som undervisningspersonell som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting og skal føres her.

En som er unntatt fra kravene om tilsetting og ansatt midlertidig etter opplæringsloven § 10-6 eller på vilkår om fullført lærerutdanning etter opplæringsloven § 10-6a, skal registreres i linje $d890.ln.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. privatskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i privatskoleloven § 4-2.

Her føres antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2.

Se forskrift til opplæringsloven §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskoleloven § 4-2 for hvilke utdanninger som kreves for å være godkjent for tilsetting per i dag.

Kompetansekravene må oppfylles senest på tiltredelsestidspunktet for tiltredelse i lærerstilling, jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læreren underviser på både 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn uten godkjent kompetanse for tilsetting, skal læreren føres bare på 8.-10. årstrinn slik at læreren ikke telles dobbelt.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn, skal læreren føres i linje $d1519.ln.

Assistenter skal ikke inkluderes, men dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de som undervisningspersonell som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting og skal føres her.

En som er unntatt fra kravene om tilsetting og ansatt midlertidig etter opplæringsloven § 17-3 andre ledd eller på vilkår om fullført lærerutdanning etter opplæringsloven § 17-3 andre ledd, skal registreres i linje $d890.ln.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. privatskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i privatskoleloven § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Lærarane er underlagde dei kompetansekrava som gjaldt da de var ferdig utdanna. Det vil seie at alle som var kvalifiserte for tilsetjing i stillinga da dei fullførte utdanninga si, skal førast på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing.

Dersom læraren underviser elevar i faget både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg utan å oppfylle kompetansekrava for tilsetjing, skal læraren førast berre på 8.-10. årssteg, slik at læraren ikkje blir tald dobbelt.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg, skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Assistentar som utfører undervisningsoppgåver,blir dei rekna som undervisningspersonell som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing, og skal registrerast her.

Ein som er unnateken frå krava om tilsetjing og tilsett mellombels etter opplæringslova § 10-6, eller på vilkår om fullført lærarutdanning etter opplæringslova § 10-6a, skal registrerast i linje $d890.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at dei som blir tilsett i lærarstilling, har relevant lærarutdanning seinest når dei tar til i stillinga jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læraren underviser elevar i faget både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg utan å oppfylle kompetansekrava for tilsetjing, skal læraren førast berre på 8.-10. årssteg, slik at læraren ikkje blir tald dobbelt.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg, skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Assistentar som utfører undervisningsoppgåver,blir dei rekna som undervisningspersonell som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing, og skal registrerast her.

Ein som er unnateken frå krava om tilsetjing og tilsett mellombels etter opplæringslova § 10-6, eller på vilkår om fullført lærarutdanning etter opplæringslova § 10-6a, skal registrerast i linje $d890.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

Her føres antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2.

Se forskrift til opplæringsloven §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskoleloven § 4-2 for hvilke utdanninger som kreves for å være godkjent for tilsetting per i dag.

Lærerne er underlagt de kompetansekravene som gjaldt da de var ferdig utdannet. Det vil si at alle som var kvalifisert for ansettelse i stillingen da de fullførte utdannelsen sin, skal føres på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for tilsetting.

Dersom læreren underviser på både 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn uten godkjent kompetanse for tilsetting, skal læreren føres bare på 8.-10. årstrinn slik at læreren ikke telles dobbelt.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn, skal læreren føres i linje $d1519.ln.

Assistenter skal ikke inkluderes, men dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de som undervisningspersonell som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting og skal føres her.

En som er unntatt fra kravene om tilsetting og ansatt midlertidig etter opplæringsloven § 10-6 eller på vilkår om fullført lærerutdanning etter opplæringsloven § 10-6a, skal registreres i linje $d890.ln.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. privatskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i privatskoleloven § 4-2.

Her føres antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2.

Se forskrift til opplæringsloven §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskoleloven § 4-2 for hvilke utdanninger som kreves for å være godkjent for tilsetting per i dag.

Kompetansekravene må oppfylles senest på tiltredelsestidspunktet for tiltredelse i lærerstilling, jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læreren underviser på både 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn uten godkjent kompetanse for tilsetting, skal læreren føres bare på 8.-10. årstrinn slik at læreren ikke telles dobbelt.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn, skal læreren føres i linje $d1519.ln.

Assistenter skal ikke inkluderes, men dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de som undervisningspersonell som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting og skal føres her.

En som er unntatt fra kravene om tilsetting og ansatt midlertidig etter opplæringsloven § 10-6 eller på vilkår om fullført lærerutdanning etter opplæringsloven § 10-6a, skal registreres i linje $d890.ln.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. privatskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i privatskoleloven § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Lærarane er underlagde dei kompetansekrava som gjaldt da de var ferdig utdanna. Det vil seie at alle som var kvalifiserte for tilsetjing i stillinga da dei fullførte utdanninga si, skal førast på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at dei som blir tilsett i lærarstilling, har relevant lærarutdanning seinest når dei tar til i stillinga jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

Her føres antall lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2. Det er kun fullført utdanning som skal registreres.

Se forskrift til opplæringsloven § 14-2, 14-3, 14-5 og privatskoleloven § 4-2 for hvilke utdanninger som er godkjent for tilsetting per i dag.

Lærerne er underlagt de kompetansekravene som gjaldt da de var ferdig utdannet. Det vil si at alle som var kvalifisert for ansettelse i stillingen da de fullførte utdannelsen sin, skal føres på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for tilsetting.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn, skal læreren føres i linje $d1519.ln.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. privatskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i privatskoleloven § 4-2.

Her føres antall lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2. Det er kun fullført utdanning som skal registreres.

Se forskrift til opplæringsloven § 14-2, 14-3, 14-5 og privatskoleloven § 4-2 for hvilke utdanninger som er godkjent for tilsetting per i dag.

Kompetansekravene må oppfylles senest på tiltredelsestidspunktet for tiltredelse i lærerstilling, jf. § 17-3 første ledd.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn, skal læreren føres i linje $d1519.ln.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. privatskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i privatskoleloven § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 10-1 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Lærarane er underlagde dei kompetansekrava som gjaldt da de var ferdig utdanna. Det vil seie at alle som var kvalifiserte for tilsetjing i stillinga da dei fullførte utdanninga si, skal førast på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing.

Dersom læraren underviser elevar i faget både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg utan å oppfylle kompetansekrava for tilsetjing, skal læraren førast berre på 8.-10. årssteg, slik at læraren ikkje blir tald dobbelt.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg, skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Assistentar som utfører undervisningsoppgåver,blir dei rekna som undervisningspersonell som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing, og skal registrerast her.

Ein som er unnateken frå krava om tilsetjing og tilsett mellombels etter opplæringslova § 10-6, eller på vilkår om fullført lærarutdanning etter opplæringslova § 10-6a, skal registrerast i linje $d890.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Lærarane er underlagde dei kompetansekrava som gjaldt da de var ferdig utdanna. Det vil seie at alle som var kvalifiserte for tilsetjing i stillinga da dei fullførte utdanninga si, skal førast på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing.

Dersom læraren underviser elevar i faget både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg utan å oppfylle kompetansekrava for tilsetjing, skal læraren førast berre på 8.-10. årssteg, slik at læraren ikkje blir tald dobbelt.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg, skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Assistentar som utfører undervisningsoppgåver,blir dei rekna som undervisningspersonell som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing, og skal registrerast her.

Ein som er unnateken frå krava om tilsetjing og tilsett mellombels etter opplæringslova § 10-6, eller på vilkår om fullført lærarutdanning etter opplæringslova § 10-6a, skal registrerast i linje $d890.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

Her føres antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 10-1 og privatskoleloven § 4-2.

Se forskrift til opplæringsloven §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskoleloven § 4-2 for hvilke utdanninger som kreves for å være godkjent for tilsetting per i dag.

Lærerne er underlagt de kompetansekravene som gjaldt da de var ferdig utdannet. Det vil si at alle som var kvalifisert for ansettelse i stillingen da de fullførte utdannelsen sin, skal føres på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for tilsetting.

Dersom læreren underviser på både 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn uten godkjent kompetanse for tilsetting, skal læreren føres bare på 8.-10. årstrinn slik at læreren ikke telles dobbelt.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn, skal læreren føres i linje $d1519.ln.

Assistenter skal ikke inkluderes, men dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de som undervisningspersonell som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting og skal føres her.

En som er unntatt fra kravene om tilsetting og ansatt midlertidig etter opplæringsloven § 10-6 eller på vilkår om fullført lærerutdanning etter opplæringsloven § 10-6a, skal registreres i linje $d890.ln.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. privatskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i privatskoleloven § 4-2.

Her føres antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2.

Se forskrift til opplæringsloven §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskoleloven § 4-2 for hvilke utdanninger som kreves for å være godkjent for tilsetting per i dag.

Lærerne er underlagt de kompetansekravene som gjaldt da de var ferdig utdannet. Det vil si at alle som var kvalifisert for ansettelse i stillingen da de fullførte utdannelsen sin, skal føres på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for tilsetting.

Dersom læreren underviser på både 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn uten godkjent kompetanse for tilsetting, skal læreren føres bare på 8.-10. årstrinn slik at læreren ikke telles dobbelt.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn, skal læreren føres i linje $d1519.ln.

Assistenter skal ikke inkluderes, men dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de som undervisningspersonell som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting og skal føres her.

En som er unntatt fra kravene om tilsetting og ansatt midlertidig etter opplæringsloven § 10-6 eller på vilkår om fullført lærerutdanning etter opplæringsloven § 10-6a, skal registreres i linje $d890.ln.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. privatskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i privatskoleloven § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 10-1 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Lærarane er underlagde dei kompetansekrava som gjaldt da de var ferdig utdanna. Det vil seie at alle som var kvalifiserte for tilsetjing i stillinga da dei fullførte utdanninga si, skal førast på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 17-3 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Lærarane er underlagde dei kompetansekrava som gjaldt da de var ferdig utdanna. Det vil seie at alle som var kvalifiserte for tilsetjing i stillinga da dei fullførte utdanninga si, skal førast på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. privatskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i privatskolelova § 4-2.

Her føres antall lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 10-1 og privatskoleloven § 4-2. Det er kun fullført utdanning som skal registreres.

Se forskrift til opplæringsloven § 14-2, 14-3, 14-5 og privatskoleloven § 4-2 for hvilke utdanninger som er godkjent for tilsetting per i dag.

Lærerne er underlagt de kompetansekravene som gjaldt da de var ferdig utdannet. Det vil si at alle som var kvalifisert for ansettelse i stillingen da de fullførte utdannelsen sin, skal føres på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for tilsetting.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn, skal læreren føres i linje $d1519.ln.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. privatskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i privatskoleloven § 4-2.

Her føres antall lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2. Det er kun fullført utdanning som skal registreres.

Se forskrift til opplæringsloven § 14-2, 14-3, 14-5 og privatskoleloven § 4-2 for hvilke utdanninger som er godkjent for tilsetting per i dag.

Lærerne er underlagt de kompetansekravene som gjaldt da de var ferdig utdannet. Det vil si at alle som var kvalifisert for ansettelse i stillingen da de fullførte utdannelsen sin, skal føres på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for tilsetting.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn, skal læreren føres i linje $d1519.ln.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. privatskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i privatskoleloven § 4-2.

For enkeltelevar kan skoleeigaren omdisponere inntil 25 prosent av timane som er fastsette i det enkelte faget når det er grunn til å gå ut frå at dette vil kunne føre til betre måloppnåing i faga samla sett for eleven. I linje $d571.ln og $d572.ln fører ein opp talet på elevar som har fått omdisponert timar, på barne- og ungdomssteget.

Slik omdisponering av timar må ikkje blandast saman med spesialundervisning, utplasseringar og "alternative" undervisningsopplegg som fell utanom formålet og krava som ligg i ordninga, jf. Rundskriv Udir-1-2023 (Om fag- og timefordelinga i grunnopplæringa).

For enkeltelevar kan skoleeigaren omdisponere inntil 25 prosent av timane som er fastsette i det enkelte faget når det er grunn til å gå ut frå at dette vil kunne føre til betre måloppnåing i faga samla sett for eleven. I linje $d571.ln og $d572.ln fører ein opp talet på elevar som har fått omdisponert timar, på barne- og ungdomssteget.

Slik omdisponering av timar må ikkje blandast saman med spesialundervisning, utplasseringar og "alternative" undervisningsopplegg som fell utanom formålet og krava som ligg i ordninga, jf. Rundskriv Udir-1-2024 (Om fag- og timefordelinga i grunnopplæringa).

For enkeltelever kan skoleeier omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte faget når det er grunn til å anta at dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven. I linje $d571.ln og $d572.ln oppgis antallet elever som har fått omdisponert timer, på barne- og ungdomstrinnet.

Slik omdisponering av timer må ikke blandes sammen med spesialundervisning, utplasseringer og "alternative" undervisningsopplegg som faller utenom hensikten og kravene som ligger i ordningen, jf. Udir-1-2023 (Om fag- og timefordelingen i grunnopplæringen).

For enkeltelever kan skoleeier omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte faget når det er grunn til å anta at dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven. I linje $d571.ln og $d572.ln oppgis antallet elever som har fått omdisponert timer, på barne- og ungdomstrinnet.

Slik omdisponering av timer må ikke blandes sammen med spesialundervisning, utplasseringer og "alternative" undervisningsopplegg som faller utenom hensikten og kravene som ligger i ordningen, jf. Udir-1-2024 (Om fag- og timefordelingen i grunnopplæringen).

Generelt

Årsverka (linje $d580.ln..$d249.ln) skal teljast i stillingsprosent, dvs. at eitt årsverk er 100 prosent.

Sum årsverk for undervisningspersonale blir berekna frå årstimane som står i ramme B.

Undervisningspersonalets årsverk

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timar er bygd opp av fleire element på barnesteget innafor 39 veker, med mindre anna er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfesta tid 1300 timar som består av:
• • inntil 741 undervisningstimar på barnesteget
  • 559 timar arbeidsplanfesta tid utanom undervisning
• tid for- og etterarbeid og fagleg ajourføring med 387,5 timar

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timar er bygd opp slik på ungdomssteget innafor 39 veker, med mindre anna er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfesta tid 1225 timar på ungdomssteget består av:
• • gjennomsnittleg 656 undervisningstimar på ungdomssteget (sjå Vedlegg 1 til SFS2213 om Årsramme for ulike fag)
  • 569 timar arbeidsplanfesta tid utanom undervisning
• tid til for- og etterarbeid og fagleg ajourføring med 462,5 timar

I den sentrale særavtalen, SFS2213, er det regulert inn fleire reglar som grip inn i årsrammene, og som på den måten påverkar undervisningstimetala. Dette dreier seg om eksempelvis seniortiltak, tidsressurspott, kontaktlærarteneste, sosiallærarteneste, rådgivarteneste og elevrådskontakt. Sidan desse ulike tenestene og funksjonane verkar inn på undervisningstimetala, vil det vere viktig å registrere desse slik at dei kjem fram i GSI. Sjå også Udir-1-2020. 

GSI spør berre etter undervisningstimane og eventuelt timar til arbeidsoppgåver som fører til reduksjon i årsramma for undervisning.

Generelt

Årsverka (linje $d580.ln..$d249.ln) skal teljast i stillingsprosent, dvs. at eitt årsverk er 100 prosent.

Generelt

Årsverkene (linje $d580.ln..$d247.ln) telles i stillingsprosent, dvs. at ett årsverk er 100 prosent.

Sum årsverk for undervisningspersonale blir beregnet fra årstimene oppgitt i ramme B.

Undervisningspersonalets årsverk

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timer er bygget opp av flere elementer på barnetrinnet innenfor 39 uker, med mindre annet er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfestet tid 1300 timer som består av:
• • inntil 741 undervisningstimer på barnetrinnet
  • 559 timer arbeidsplanfestet tid utenom undervisning
• tid for- og etterarbeid og faglig ajourføring med 387,5 timer

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timer er bygget opp slik på ungdomstrinnet innenfor 39 uker, med mindre annet er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfestet tid 1225 timer på ungdomstrinnet består av:
• • gjennomsnittlig 656 undervisningstimer på ungdomstrinnet (se Vedlegg 1 til SFS2213 om Årsramme for ulike fag)
  • 569 timer arbeidsplanfestet tid utenom undervisning
• tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring med 462,5 timer

I den sentrale særavtalen, SFS2213, er det regulert inn flere bestemmelser som griper inn i årsrammene, og som på den måten påvirker undervisningstimetallene. Dette dreier seg om eksempelvis seniortiltak, tidsressurspott, kontaktlærertjeneste, sosiallærertjeneste, rådgivertjeneste og elevrådskontakt. Siden disse ulike tjenestene og funksjonene innvirker på undervisningstimetallene, vil det være viktig å registrere disse slik at de fremkommer i GSI. Se også Udir 1-2020.

I GSI etterspørres kun undervisningstimene og eventuelt timer til arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning.

Generelt

Årsverkene (linje $d580.ln..$d247.ln) telles i stillingsprosent, dvs. at ett årsverk er 100 prosent.

Her føres årstimer til assistenter i henhold til vedtak om personlig assistanse jf. opplæringsloven § 11-4 og privatskoleloven § 3-6.

Ved videreføring av vedtak om spesialundervisning etter gammel opplæringslov § 5-1, føres timer med assistent i henhold til vedtak om spesialundervisning her.

Her føres årstimer til assistenter i henhold til vedtak om personlig assistanse jf. opplæringsloven § 11-4 og privatskoleloven § 3-6.

Her føres også timer med assistenter som del av gamle vedtak om spesialundervisning. Altså videreføring av vedtak etter § 5-1 i gammel opplæringslov.

Her føres årstimer til assistenter som går til spesialundervisning jf. opplæringsloven § 5-1 og privatskoleloven § 3-6.

Assistenttimer tildelt til elever ut fra for eksempel helsemessige årsaker utenom § 5-1 i opplæringsloven og § 3-6 i privatskoleloven skal ikke registreres.

Her føres årstimer til assistenter i henhold til vedtak om personlig assistanse jf. opplæringsloven § 11-4 og privatskoleloven § 3-6.

Ved videreføring av vedtak om spesialundervisning etter gammel opplæringslov § 5-1, føres timer med assistent i henhold til vedtak om spesialundervisning her.

Summen viser kor mange lærartimar som er knytte til elevar med spesialundervisning og særskild språkopplæring.

Summen viser kor mange lærartimar som er knytte til elevar med individuelt tilrettelagd opplæring og særskild språkopplæring.

Summen viser hvor mange lærertimer som er knyttet til elever med spesialundervisning og særskilt språkopplæring.

Summen viser hvor mange lærertimer som er knyttet til elever med individuelt tilrettelagt opplæring og særskilt språkopplæring.

Dette gjeld både opplæring i norsk teiknspråk som fag og spesialundervisning for høyrselshemma elevar, både dersom vedtak om teiknspråkopplæring og spesialundervisning er gjort i same eller i kvart sitt enkeltvedtak.

Elevar med høyrselshemming har rett til opplæring i og på norsk teiknspråk. Her fører ein timar til opplæring i og på norsk teiknspråk, jf. opplæringslova § 3-4.

Dette gjelder både opplæring i norsk tegnspråk som fag og spesialundervisning for hørselshemmede elever, både dersom vedtak om tegnspråkopplæring og spesialundervisning er fattet i samme eller i hvert sitt enkeltvedtak.

Elever med hørselshemming har rett til opplæring i og på norsk tegnspråk. Her føres timer til opplæring i og på norsk tegnspråk, jf. opplæringsloven § 3-4.

Dette gjeld både opplæring i teiknspråk som fag og spesialundervisning for høyrselshemma elevar, både dersom vedtak om teiknspråkopplæring og spesialundervisning er gjort i same eller i kvart sitt enkeltvedtak.

Dette gjeld både opplæring i norsk teiknspråk som fag og spesialundervisning for høyrselshemma elevar, både dersom vedtak om teiknspråkopplæring og spesialundervisning er gjort i same eller i kvart sitt enkeltvedtak.

Dette gjelder både opplæring i tegnspråk som fag og spesialundervisning for hørselshemmede elever, både dersom vedtak om tegnspråkopplæring og spesialundervisning er fattet i samme eller i hvert sitt enkeltvedtak.

Dette gjelder både opplæring i norsk tegnspråk som fag og spesialundervisning for hørselshemmede elever, både dersom vedtak om tegnspråkopplæring og spesialundervisning er fattet i samme eller i hvert sitt enkeltvedtak.

Årstimar til finsk som andrespråk etter opplæringslova § 2-7 skal registrerast her. Talet på elevar som får opplæring i finsk som andrespråk, skal førast i linje $d1425.ln i ramme $d1425.rk.

Årstimar til finsk som andrespråk etter opplæringslova § 3-3 skal registrerast her. Talet på elevar som får opplæring i finsk som andrespråk, skal førast i linje $d1425.ln i ramme $d1425.rk.

Årstimer til finsk som andrespråk etter opplæringsloven § 3-3 skal registreres her. Antall elever som får opplæring i finsk som andrespråk, føres i linje $d1425.ln i ramme $d1425.rk.

Årstimer til finsk som andrespråk etter opplæringsloven § 3-3 skal registreres her. Antall elever som får opplæring i finsk som andrespråk, føres i linje $d1425.ln i ramme $d1425.rk.

Årstimer til finsk som andrespråk etter opplæringsloven § 2-7 skal registreres her. Antall elever som får opplæring i finsk som andrespråk, føres i linje $d1425.ln i ramme $d1425.rk.

Årstimer til finsk som andrespråk etter opplæringsloven § 3-3 skal registreres her. Antall elever som får opplæring i finsk som andrespråk, føres i linje $d1425.ln i ramme $d1425.rk.

Årstimar til finsk som andrespråk etter opplæringslova § 2-7 skal registrerast her. Talet på elevar som får opplæring i finsk som andrespråk, skal førast i linje $d1425.ln i ramme $d1425.rk.

Årstimar til kvensk som andrespråk etter opplæringslova § 3-3 skal registrerast her. Talet på elevar som får opplæring i kvensk som andrespråk, skal førast i linje $d1425.ln i ramme $d1425.rk.

Årstimer til finsk som andrespråk etter opplæringsloven § 2-7 skal registreres her. Antall elever som får opplæring i finsk som andrespråk, føres i linje $d1425.ln i ramme $d1425.rk.

Årstimer til kvensk som andrespråk etter opplæringsloven § 3-3 skal registreres her. Antall elever som får opplæring i kvensk som andrespråk, føres i linje $d1425.ln i ramme $d1425.rk.