Veiledning, Grunnskoleskjema

Det er tilstanden ved den enkelte skole eller institusjon per 1. oktober som skal danne grunnlaget for utfyllingen.

Dersom en skole har fått tildelt ressurser fra skoleeieren for skoleåret 2014/15, og skolen har valgt å disponere dem på en annen måte enn forutsatt, er det skolens disponering som skal registreres.

Skolen skal registrere alle elever som går ved skolen, selv om de er folkeregistrert i en annen kommune. Elever som er midlertidig ved en skole/enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn, jf. opplæringsloven § 8-1. Dette innebærer at det kan forekomme skoler som har ressurser uten elever (f.eks. sykehusskoler som har faste ressurser, men hvor elevene kun er der midlertidig).

Oppholdet oppfattes som midlertidig dersom det er forventet at eleven skal tilbake til skolen i løpet av inneværende skoleår. Oppholdet oppfattes ikke som midlertidig dersom det er planlagt at eleven skal gå på en annen skole ut skoleåret eller lenger, da skal eleven føres på den skolen vedkommende faktisk går på i det skoleåret. Kommunen har ansvar for å sikre at elever ikke føres dobbelt.

Antall elever fra (og i) andre kommuner kommer fram i ramme A "Elever og timer".

Adresser på de enheter som ligger i Nasjonalt Skoleregister (http://nsr.udir.no/), vil automatisk bli hentet inn i GSI. Det er derfor ikke mulig å endre adressedata direkte i skjema. Hvis adressedata skal endres, må det gis en melding til SSB om dette. Det gjør du ved å klikke på knappen "Adresse" i knapperaden. Da vil det komme opp et skjema der en skriver på endringene og klikker Send. Dermed vil SSB oppdatere Virksomhets- og foretaksregisteret og Enhetsregisteret i Brønnøysund. Deretter overføres data til NSR, og neste dag vil GSI hente data fra NSR. Data skal da være oppdatert i GSI.

Skoler oppgir kun elever som er registrert ved skolen per 1. oktober. Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, fylles ut der de er registrert/innskrevet. Elever som plasseres i ramme D eller E, skal være registrert i ramme A ved samme skole. For eksempel skal en elev som får spesialundervisning på en annen skole, føres i ramme D på samme skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarlig for å påse at elever ikke er ført dobbelt.

Kommunen sentralt oppgir kun elever som ikke er registrert ved noen skole. Kommunen er ansvarlig for å påse at riktig antall elever er ført.

Kolonnene til høyre kalles "Skolens/kommunens timetallsfordeling". Her spør vi om elevtimer, det vil si hvor mange årstimer elevene får på hvert årstrinn. Timetallet er fastsatt som 60 minutters enheter. Kommunene kan fatte vedtak om at det skal gis undervisningstid ut over minstetimetallet. Det er skolens reelle undervisningstimetall som skal oppgis, ikke det forskriftsfestede.

Skolens/kommunens timetallsfordeling gjengir et gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er nå et ordinært gjennomsnitt. Tidligere var dette vektet.

Timetallet skal føres opp for alle årstrinn som skolen normalt har elever på, uansett om elevene går i aldersblandede grupper eller ikke. Hvis en barneskole underviser elever på 4. og 5. årstrinn sammen, skal både timetallet som gis til elevene på 4. årstrinn og til elevene på 5. årstrinn, føres opp. Hvis en ren ungdomsskole pleier å ha elever på 8. årstrinn, men ikke har det akkurat i år, skal den føre opp det normale årstimetallet for elever på 8. årstrinn.

Følgende fordeling av undervisningstimetallet er fastsatt:

Udir-1-2014 gir oversikt over fag- og timefordelingen.

Desimaler må rundes av. Der dette fører til en time for lite, kan det føres en ekstra time på ett av trinnene, så lenge totaltimetallet for skolen blir riktig.

76 timer til fysisk aktivitet kommer i tillegg og skal føres i ramme H.

Fylles ut av de skoler som gir grunnskoleopplæring utover 10. trinn. Voksenopplæringselever, elever som går et trinn om igjen og videregående elever som går på for eksempel sykehusskoler, skal ikke føres her.

Her registreres antall asylsøkere i opplæringspliktig alder som bor i mottak og som mottar grunnskoleopplæring. Fylles ut av den skolen/institusjonen hvor eleven går. Asylelever skal også registeres i linje 1-15 (dvs. at de registeres sammen med alle elever ved skolen).

Skolen/institusjonen/kommunen skal registrere hvor mange elever som blir finansiert av en annen kommune, for eksempel elever som er fosterhjemsplassert fra en annen kommune.

Skolen elevene går på (ev. kommunen dersom undervisningen foregår sentralt), skal føre kommunen som er økonomisk ansvarlig for eleven i A19. Kommunen er ansvarlig for å påse at antall elever finansiert av en annen kommune verken blir underrapportert eller talt opp dobbelt i GSI.

Opplysninger om antall elever som får hjemmeundervisning innenfor rikets grenser pr 1. oktober, skal fylles ut av skolen eller kommunen sentralt, avhengig av hvem som har ansvaret og har tilgang på tallene.

Hjemmeundervisning gjelder elever som er tatt ut av skolen for å motta sin opplæring av foresatte, etter § 2-13 i opplæringsloven. Undervisning som foregår hjemme, men som kommunen har ansvaret for på grunn av sykdom e.l., er ikke regnet som hjemmeundervisning i denne sammenheng, og skal ikke føres her.

Årstimer til tilsyn av hjemmeundervisning føres i linje 25 i ramme B.

Kommunen er ansvarlig for å påse at antall som får hjemmeundervisning i Kommunen, verken blir underrapportert eller registrert dobbelt.

Alle barn som er bosatt i Norge, har rett og plikt til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 2-1.

Dersom skolen finner eleven i Norge uten opplæring, eller skolen ikke finner eleven, skal eleven telles med. Dersom skolen kjenner til at eleven er i utlandet, skal eleven ikke telles med. Kun de med udokumentert fravær skal registreres.

Kommunens plikt til å oppfylle elevers rett til grunnskoleopplæring omhandles i opplæringsloven § 13-1. Tilsvarende bestemmelse finnes i privatskoleloven § 5-2 annet ledd.

For ytterligere informasjon se Utdanningsdirektoratets veileder.

Kommunen sentralt fyller ut opplysning om antall barn som har enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7.
Årstimer til denne hjelpen føres i linje 30 og 31 i ramme B. Det er kommunen som fatter vedtaket som skal fylle ut informasjonen om vedtaket.

Alle årstimer til undervisning skal føres i 60 minutters enheter.

På barnetrinnet er årsrammen for undervisning pr. lærerårsverk 741 timer (60-minutters enheter).

På ungdomstrinnet er gjennomsnittlig beregnet årsramme for undervisning pr. lærerårsverk 656 timer (60-minutters enheter). Se vedlegg 1 til SFS2213.

I GSI etterspørres kun undervisningstimene og eventuelt timer til arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning. Det er rapporteringen av disse timene som danner grunnlag for beregningen av årsverk i ramme C.

Her føres antall lærertimer som gis til undervisning ved skolen inneværende skoleår av undervisningspersonale med godkjent utdanning for de fag/trinn de underviser på, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 14-2 og 14-3 og privatskoleloven § 4-2.

Dersom årstimer gis til elever fra flere årstrinn, skal årstimene føres på det høyeste årstrinnet.

Timer til fysisk aktivitet og leksehjelp skal ikke føres opp her, men i ramme H.

Her føres årstimer som går til spesialundervisning, med hjemmel i vedtak etter opplæringsloven § 5-1  og privatskoleloven § 3-6 om rett til spesialundervisning.

Årstimer i egne skoler for spesialundervisning samt spesialundervisningsgrupper ved ordinære grunnskoler skal registreres her.

Dersom undervisning gitt etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, eller i form av særskilt tilpasning innenfor den ordinære læreplanen, medfører ekstra gruppedeling i norsk skal timene føres her. Hvis undervisningen foregår sentralisert i kommunen, registreres årstimene på kommunens sentrale ressurser.

Morsmålsopplæring er undervisning i elevens morsmål som blir gitt til elever med et annet morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetallet.

Årstimene til morsmålsopplæringen skal vanligvis føres på den skolen hvor undervisningen gis. Dersom en morsmålslærer underviser ved flere skoler, skal lærerens årstimer deles og føres opp på de enkelte skolene. Dersom morsmålsopplæringen ved flere skoler er samlet ved en enkelt skole, føres alle årstimene til morsmålsopplæring på denne skolen. Hvis morsmålsundervisningen foregår sentralisert i kommunen, registreres årstimene på kommunens sentrale ressurser.

Tospråklig fagopplæring er den opplæring som skjer innenfor det ordinære undervisningstimetallet og hvor elevens morsmål benyttes i opplæringen, enten alene eller sammen med norsk (for eksempel matematikkundervisning gitt på urdu).

Årstimene fremkommer ved at det benyttes både fag- og morsmålslærer i opplæringen, enten i samme gruppe eller ved at gruppen deles. Hvis undervisningen foregår sentralisert i kommunen, registreres årstimene på kommunens sentrale ressurser.

Her føres timer når kommunen ikke kan skaffe lærere på morsmålet som kan gi morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring.

Her føres årstimer til undervisning i samisk som førstespråk (Samisk 1) eller andrespråk (Samisk 2/Samisk 3) som fører til egen undervisning av en elev/elevgruppe, jf. opplæringsloven § 6-2. Gruppedeling etter opplæringsloven § 6-2 trenger ikke å føre til at det totale antall grupper ved skolen blir høyere. Det er de ekstra årstimene når det er dannet  ekstra grupper i tillegg til de skolen ellers ville hatt, som skal telles her. Det er kun samisk utenfor de samiske distriktene som skal føres her.

Timer til fordypning i samisk som fremmedspråk skal ikke føres her.

Elever som får opplæring i samisk, registreres i ramme F, og elever med fordypning i samisk registreres i ramme G

Årstimer til finsk som andrespråk etter opplæringsloven § 2-7 skal registreres her. Antall elever som får opplæring i finsk som andrespråk, føres i linje 12 i ramme F.

Dette gjelder både opplæring i tegnspråk som fag og spesialundervisning for hørselshemmede elever, både dersom vedtak om tegnspråkopplæring og spesialundervisning er fattet i samme eller i hvert sitt enkeltvedtak.

Summen viser hvor mange lærertimer som er knyttet til elever med spesialundervisning og særskilt språkopplæring.

Tallet viser antall årstimer som brukes til undervisning i ordinære elevgrupper. Tallet som kommer fram her, regnes ut på følgende måte:

Det totale antall lærertimer i linje 3

- Antall lærertimer som er knyttet til elever med spesialundervisning og særskilt språkopplæring (linje 17)

= Lærertimer til undervisning av ordinære elevgrupper

Her føres årstimer til reduksjon i årsrammen til undervisning på grunn av andre oppgaver.

Den enkelte elev har rett på nødvendig rådgivning i sosiale spørsmål, jf. forskrift til opplæringsloven § 22-2 og forskrift til privatskoleloven § 7-2. Omfatter den tidsressursen som benyttes til rådgiver- og sosiallærertjeneste, i henhold til SFS2213, pkt. 6 c. Rådgiver-/sosiallærertjenesten er ikke avtalefestet på barnetrinnet, men eventuelle årstimer på barnetrinnet skal likevel registreres her (jf. forskrift til opplæringsloven §§ 22-1 og 22-2 og forskrift til privatskoleloven §§ 7-1 og 7-2).

Den enkelte eleven har rett til rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg, jf. forskrift til opplæringsloven § 22-3 og forskrift til privatskoleloven § 7-3.

I forskrift til opplæringsloven § 22-1 og forskrift til privatskoleloven § 7-1 har elever rett på både sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbudet skal være kjent både for elever og foresatte, og skal tilbys elevene ved egen skole.

Omfatter den tidsressursen som benyttes til elevrådskontakt, i henhold til SFS2213, pkt. 6 g.

Reduksjon av årsrammen for lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevene i henhold til SFS2213, pkt. 6 b, føres her.

Her føres årstimer til fjernundervisning som kun retter seg mot elever ved andre skoler. Dersom årstimene også omfatter skolens egne elever, skal timene ikke føres her, men i linjene 3..13.

Hjemmeundervisning defineres som undervisning der eleven er tatt ut av skolen for å få undervisning av foresatte, jf. opplæringslovens § 2-13. Antall elever som får hjemmeundervisning, føres i linje 20 i ramme A.

Her føres for eksempel årstimer til tidsressurspott, seniortiltak, pedagogisk veiledning, utviklingsarbeid, vikartimer som en del av stillingen til lærere tilsatt ved skolen (beredskapsressurser), lokalt fastsatte funksjoner som tillitsvalgte og lignende og annet pedagogisk arbeid for å fylle opp stillingens årsramme for leseplikttid.

Dette kan omfatte timer til spesialundervisning etter enkeltvedtak eller lignende som ikke er fordelt verken til skoler eller tiltak.

Kommunen sentralt oppgir antall timer (i 60 minutters enheter) som brukes til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7. Det er kommunen som fatter vedtaket, som skal rapportere her.

Kommunen sentralt oppgir antall 60 minutters enheter som brukes til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7. Det er kommunen som fatter vedtaket, som skal rapportere her.

Her skal arbeidstimer til assistent registreres. Assistentkalkulatoren kan brukes til å beregne årstimer basert på årsverk, dersom skolen kun vet antall årsverk til assistent. Dersom en skole har omgjort tildelte lærertimer til assistenttimer, skal disse registreres her.

Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de ikke som assistenter, men som undervisningspersonell uten godkjent utdanning for de fag/trinn de underviser på. Årstimene skal da føres som "Årstimer til undervisning" i linje 3..13.

Tid til assistenter som bare utfører helsetjeneste,r tas ikke med. Stillingsressurser til skolefritidsordning skal ikke tas med her. Vaktmestertjenester skal heller ikke telles her. Lærlinger skal ikke registreres.

Her føres årstimer til assistenter som går til spesialundervisning jf. opplæringsloven § 5-1 og privatskoleloven § 3-6.

Assistenttimer tildelt til elever ut fra for eksempel helsemessige årsaker utenom § 5-1 i opplæringsloven og § 3-6 i privatskoleloven skal ikke registreres.

Generelt

Årsverkene (linje 1..40) telles i stillingsprosent, dvs. at ett årsverk er 100 prosent.

Sum årsverk for undervisningspersonale blir beregnet fra årstimene oppgitt i ramme B.

Undervisningspersonalets årsverk

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timer er bygget opp av flere elementer på barnetrinnet innenfor 39 uker, med mindre annet er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfestet tid 1300 timer som består av:
• • inntil 741 undervisningstimer på barnetrinnet
  • 521,5 timer arbeidsplanfestet tid utenom undervisning
  • 37,5 timer til planlegging og kompetanseutvikling når elevene ikke er til stede
• tid for- og etterarbeid og faglig ajourføring med 387,5 timer

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timer er bygget opp slik på ungdomstrinnet innenfor 39 uker, med mindre annet er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfestet tid 1225 timer på ungdomstrinnet består av:
• • gjennomsnittlig 656 undervisningstimer på ungdomstrinnet (se Vedlegg 1 til SFS2213 om Årsramme for ulike fag)
  • 522,5 timer arbeidsplanfestet tid utenom undervisning
  • 37,5 til planlegging og kompetanseutvikling når elevene ikke er til stede
• tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring med 462,5 timer

I den sentrale særavtalen, SFS2213, er det regulert inn flere bestemmelser som griper inn i årsrammene, og som på den måten påvirker undervisningstimetallene. Dette dreier seg om eksempelvis seniortiltak, tidsressurspott, kontaktlærertjeneste, sosiallærertjeneste, rådgivertjeneste og elevrådskontakt. Siden disse ulike tjenestene og funksjonene innvirker på undervisningstimetallene, vil det være viktig å registrere disse slik at de fremkommer i GSI. Se også Udir-1-2014.

I GSI etterspørres kun undervisningstimene og eventuelt timer til arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning.

Omfatter den samlede tidsressurs som er avsatt til administrative og pedagogiske lederoppgaver i henhold til SFS2213.

Årsverk eller deler av årsverk som går til undervisning av aldersblandede grupper, beregnes på det høyeste hovedtrinnet det deltar elever fra i undervisningen.

Årsverkene nedenfor tilsvarer årstimene oppgitt i ramme B linje 19..27.

Her vises sum av alle årsverk til undervisningspersonale.

Her føres årsverk utført av personale hvor skolen benytter seg av deres kompetanse til elevrettet arbeid. Eksempler kan være miljøarbeidere, barnevernspedagoger, fysioterapeuter, og lignende. Årsverkene som registreres her, skal gå til elevrettede oppgaver.

Her ønsker vi å vite hvor mange som underviser ved skolen, og hvor mange personer ved skolen som utfører enkelte oppgaver. En person kan ha en eller flere særskilte oppgaver i stillingen sin, og kan derfor måtte telles flere ganger i feltene 41..44. En og samme person kan for eksempel føres opp både som kontaktlærer og elevrådskontakt.

Her fylles det ut hvor mange personer som underviser på skolen. Assistenter skal ikke inkluderes, men dersom assistenter undervise,r regnes de som lærere uten godkjent utdanning og skal føres her. I fordelingen på hovedtrinn skal en person bare føres opp én gang, selv om vedkommende underviser på flere årstrinn. Personen skal føres på det høyeste årstrinnet vedkommende underviser. Dersom for eksempel en rektor også underviser, skal han/hun telles med.

Fylles kun ut av skoler med fast organiserte grupper. Der kontaktlærerfunksjonen for en gruppe er delt mellom flere personer, skal alle kontaktlærerne tas med her. I fordeling på hovedtrinn skal en person bare føres en gang, selv om en er kontaktlærer for elever på flere hovedtrinn. Hvis en person er kontaktlærer for elever fra flere hovedtrinn, skal han/hun føres på det høyeste årstrinnet elevene går på.

Her fylles det ut hvor mange tilsatte som er med undervisningspersonalet i undervisningen, til hjelp for enkeltelever. Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver regnes de ikke som assistenter, men som undervisningspersonell (lærer) og skal føres i linje 40. 

Assistenter som bare utfører helsetjenester tas ikke med. Assistenter som utelukkende jobber i skolefritidsordningen skal ikke tas med her.

Her føres det tallet på elever som er meldt til PPT, både de som venter på utredning, og de som er vurdert. De som har fått tilråding over flere år, skal også tas med. Dersom skolene selv fyller ut denne linjen, må kommunen påse at det ikke dobbeltrapporteres eller underrapporteres.

Her føres tallet på elever som er tilrådd spesialundervisning, inkludert elever som har en tilråding som gjelder for flere år. Dersom skolene selv fyller ut linje 2, må kommunen påse at det ikke dobbeltrapporteres eller underrapporteres. Det skal kun føres tilrådninger fra PPT, jf. opplæringsloven § 5-3 og § 5-6 og privatskoleloven § 3-6.

Her registreres samlet antall elever som har fått tildeling etter enkeltvedtak på grunnlag av § 5-1 i opplæringsloven og § 3-6 i privatskoleloven. 

Elever som plasseres i ramme D, skal være registrert i ramme A ved samme skole. 

    - Elever fra andre kommuner skal også føres her.

    - Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, føres der de er registrert/innskrevet.

Summen i linje 14 skal til vanlig ikke være større enn linje 2.

Siden både kommunen sentralt og skolene kan fylle ut feltet, må kommunen påse at elever som har fått tildeling, ikke dobbeltrapporteres eller underrapporteres.

Linje D13 var i bruk til og med skoleåret 2005/06. Fram til da ble kun de færreste elever med spesialundervisning fordelt på trinn. Feltet er beholdt fordi det er en del av det totale antallet elever med spesialundervisning. Tall før 2006/07 gir derfor ikke en fullstendig oversikt over hvordan elever med spesiaulndervisning fordeler seg på trinn.

Hvis skolen har elever som tilbringer en dag i uken eller mer utenfor ordinær undervisning, skal de registreres her. Dette kan være opplegg knyttet til friluftsliv, kantinedrift m.m., men det gjelder ikke elever som gjennom avtale har fått omdisponert inntil 25 % av timetallet til fag med nasjonal læreplan. (Disse elevene føres i ramme I). Se Udir-03-2010 for bruk av alternative opplæringsarenaer.

Elever i fast avdeling for spesialundervisning skal ikke føres her, men i D15.

Det er spørsmål om antall elever som får et flertall av sine tildelte timer til spesialundervisning i (den ordinære) klassen, i grupper på to til fem elever, i grupper på seks eller flere eller alene.

Elevene skal kun registreres én gang. Summen av elever i linje 17, 18, 19 og 20, skal være lik summen i linje 14.

Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til spesialundervisning med undervisningspersonale, gruppert etter tildelte timer per år. Den enkelte eleven skal registreres innenfor intervallene 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer.

Elever som også er tildelt timer med assistenter, skal i tillegg registreres i linje 28..31. Dette medfører at antall barn i linje 27 pluss barn i linje 33 vil kunne være større enn samlet antall barn som har fått tildeling i linje 14.

Det samles ikke lenger inn informasjon om dette, men teksten ligger i GSI for å gi mulighet for å hente ut historiske data.

Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til spesialundervisning på grunnlag av enkeltvedtak med assistenter, gruppert etter tildelte timer per år. Den enkelte eleven skal registreres innenfor intervallene 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer.

Elever som også er tildelt timer med undervisningspersonale, skal i tillegg registreres i linje 22..25. Dette medfører at antall barn i linje 27 pluss barn i linje 33 vil kunne være større enn samlet antall barn som har fått tildeling i linje 14.

Det samles ikke lenger inn informasjon om dette, men teksten ligger i GSI for å gi mulighet for å hente ut historiske data.

Her skal skolen registrere antall elever fra andre kommuner som får spesialundervisning, fordelt etter hvilken kommune de kommer fra. Det er altså kommunen som betaler, som skal registreres.

Privatskoler skal registrere alle elever med spesialundervisning fra alle kommuner, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Det er kun elever med enkeltvedtak etter opplæringsloven § 2-8 og privatskoleloven § 3-5 som skal føres her.

Her føres alle elever som får undervisning etter opplæringsloven § 2-8 og privatskoleloven § 3-5.

Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, fylles ut der de er registrert/innskrevet. Det vil si at elever som plasseres i ramme E, skal være registrert i ramme A ved samme skole. Kommunen er ansvarlig for å påse at elever ikke er ført dobbelt.

Her føres den delen av elevene som har særskilt norsk etter opplæringsloven § 2-8 eller privatskoleloven § 3-5 og som følger læreplanen i grunnleggende norsk.

Dersom elevene har sin faste tilhørighet i disse gruppene, føres antall elever ved skolen som går i egne grupper/avdeling(er) for språklige minoriteter her. Det betyr at de har hoveddelen av undervisningstiden i gruppen, selv om de kan være integrert i ordinære grupper i enkelte fag eller tema. Timeressursene til undervisningsgrupper med språklige minoriteter skal registreres i linje 5 til 8 i ramme B jf. opplæringsloven § 2-8 og privatskoleloven § 3-5.

Elever som pr. 1. oktober befinner seg på en mottaksskole, skal føres der og ikke på den skolen de normalt ville gått.

Her skal elever som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring registreres fordelt etter morsmål. Det er kun elever med enkeltvedtak som skal føres. Internasjonale skoler i Norge fører ikke opp elevene under ramme E.

I første kolonne velges språk.

I andre kolonne skal det opplyses om antall elever som kun får morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er den undervisningen i elevens morsmål som gis til elever med annet morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetallet.

I tredje kolonne føres elever som får både morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Tospråklig fagopplæring er den opplæringen som skjer innenfor det ordinære undervisningstimetallet, og hvor elevens morsmål benyttes i opplæringen (for eksempel "matematikk på urdu") enten alene eller sammen med norsk.

I fjerde kolonne føres elever med bare tospråklig fagopplæring.

I femte kolonne føres elever med tilrettelagt opplæring. Etter opplæringsloven § 2-8, tredje ledd og privatskoleloven § 3-5, tredje ledd: " Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane." Dette gjelder når kommunen ikke kan skaffe egnet/eller kompetente lærere på morsmålet som kan ta seg av morsmålsopplæringen og/eller tospråklig fagopplæring. Selv om kommunen ikke kan skaffe kompetente lærere til dette, så har likevel elevene rett til annen tilpasset opplæring.

Sum: I siste kolonne kommer summen av elever med morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring og tilrettelagt opplæring. Dette er summen av kolonne to, tre, fire og fem. Summen kommer automatisk fram. En og samme elev kan dermed bare føres i en av kolonnene to, tre, fire og fem.

Elevene registreres her på det nivået/den skolen der de er registrert/innskrevet (men undervisningen kan være lagt til en annen skole i kommunen, eller den kan foregå hos kommunen sentralt). Kommunen må kontrollere at ingen elever er telt dobbelt eller underrapportert i ramme E.

Her skal skolen registrere antall elever fra andre kommuner som får særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring, fordelt etter hvilken kommune elevene kommer fra. Det er altså kommunen som betaler, som skal registreres.

Privatskoler skal registrere alle elever med særskilt norskopplæring fra alle kommuner, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Alle grupper som er opprettet etter opplæringsloven § 2-5 og § 6-2 ,registreres her, selv om de ikke medfører ekstra grupper ut over det man ellers ville hatt.

Gruppedeling etter opplæringsloven § 2-5 og § 6-2 annet ledd trenger ikke å føre til at det totale antall grupper ved skolen blir høyere. Det er kun de grupper som kommer i tillegg til de skolen uansett ville hatt med utgangspunkt i det totale elevtall på årstrinnet, som skal telles her.

I linje 1..5 registreres elever som får undervisning etter de vanligste språkene i Kunnskapsløftet.

Elever som får andre språk som fremmedspråk enn de som står ovenfor føres opp her. Språket/språkene det gjelder føres opp i merknadsfeltet.

I linje 7 og 8 registreres elever som får fordypning i engelsk og norsk.

Det samles ikke lengre inn informasjon om dette, men teksten ligger i GSI for å gi mulighet for å hente ut historiske data.

Elever som har valgt arbeidslivsfaget i stedet for fremmedspråk eller språklig fordypning, skal føres her jf. forskrift til opplæringsloven § 1-8, femte ledd, og forskrift til privatskoleloven § 2A-6, femte ledd.

I forskrift til opplæringsloven § 1-9, 1. ledd heter det: "Elevar som får opplæring i samisk som første- eller andrespråk, er unnatekne frå kravet om opplæring i framandspråk eller språkleg fordjuping i grunnskolen. Desse elevane har likevel rett til opplæring i framandspråk eller språkleg fordjuping dersom dei ønskjer det." Elever som ikke har fremmedspråk eller språklig fordypning etter denne regelen, føres her.

Elever med finsk som andrespråk, tegnspråk eller særskild språkopplæring som etter søknad har fått fritak frå fremmedspråk eller språklig fordypning, jf, opplæringsloven § 1-9, føres her.

For noen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning kan det av sakkyndig vurdering fra PPT, vedtaket og elevens IOP gå fram at eleven ikke skal ha opplæring i fremmedspråk eller språklig fordypning, jf. opplæringsloven § 5-5, første ledd.

Her føres årstimer gitt til elevene utført av pedagoger. Timer til kroppsøving skal ikke føres her.

Her føres årstimer gitt til elevene utført av andre enn pedagoger. Timer til kroppsøving skal ikke føres her.

Her føres antall elever per årstrinn som deltar i leksehjelpsordningen. Registrer antall elever som er påmeldt til ordningen. Hvis det ikke opereres med påmeldinger forsøk å telle antall elever som kommer innom leksehjelpen, eventuelt kom med et anslag.

Her fylles det ut antall timer leksehjelp i uka som tilbys en elev på hvert årstrinn. Det er skolens tilbud til elevene som skal føres, også i tilfeller der det ikke er noen elever som har tatt imot tilbudet, eller det ikke er noen elever på trinnet.

For timetall blir desimaler under 0,50, for eksempel 0,33, rundet nedover. Dette kan føre til en time for lite for noen skoler. Dersom skolen får feil tall på grunn av desimalen, kan det i stedet føres en hel time mer på ett av trinnene, slik at det totale timetilbudet blir korrekt.

Her registreres ressurser til leksehjelp gjennom antall timer med leksehjelp gitt av personalet i uken.

Her registreres hvor mange personer som utfører leksehjelp.

Her føres det opp hvem som har ansvaret for gjennomføringen av leksehjelpen.

Svaralternativene er:

• Skolen
• SFO
• Både skolen og SFO
• Andre

Opplysninger om skoleskyss fylles kun ut av skolene.

Dette gjelder krav på skyss i henhold til § 7-1 og § 7-3 i opplæringsloven og § 3-7 i privatskoleloven. Elever på 1. årstrinn som bor mer enn 2 kilometer fra skolen og elever på 2.-10. årstrinn som bor mer enn 4 kilometer fra skolen har rett til gratis skyss. Funksjonshemmede med behov for skyss og elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til gratis skyss uten hensyn til veilengden. Funksjonshemmede med behov for skyss har også rett på skyss til og fra SFO uten hensyn til veilengden. Alle elever som har rett på skyss hele eller deler av skoleåret skal føres opp uansett om de benytter tilbudet eller ikke.

Med leirskole menes her et opplegg i samsvar med læreplanen og med et opphold på minst tre overnattinger. Her registreres alle gjennomførte og planlagte opphold på leirskole i inneværende skoleår, fordelt på høst og vår.

For enkeltelever kan skoleeier omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte faget når det er grunn til å anta at dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven. I linje 4 og 5 oppgis antallet elever som har fått omdisponert timer, på barne- og ungdomstrinnet.

Slik omdisponering av timer må ikke blandes sammen med spesialundervisning, utplasseringer og "alternative" undervisningsopplegg som faller utenom hensikten og kravene som ligger i ordningen, jf. Rundskriv Udir-1-2014 (Om fag- og timefordelingen i grunnopplæringen).

Elever som tar fag fra videregående opplæring, har to muligheter til å hente timer. Den ene muligheten er å bruke timene til valgfag, den andre er å bruke timer fra faget utdanningsvalg. Mange vil benytte begge mulighetene i kombinasjon.

Her skal skolen føre elever som kun bruker timer fra faget utdanningsvalg til å ta fag fra videregående. Det vil si at de følger ordinær opplæring i valgfag, og tar et av de 14 valgfagene i tillegg til fag fra videregående opplæring.

Elever som bruker timer til valgfag til å ta fag fra videregående, skal ikke registreres her, de skal registreres i G20.

I08. skal vise summen av elever som tar fag fra videregående. Pass derfor på at elever som tar fag fra videregående, ikke telles dobbelt.

Ramme J fylles ut av skoler som har SFO-tilbud (skolen markerer "Ja" for om den har SFO-tilbud i bakgrunnsopplysninger, i rammen Generelt), eller av frittstående SFO som ikke er underlagt skole.

Antall barn i SFO fordeles på årstrinn. Det er kun barn på 1.-7. trinn som skal føres, jf. opplæringsloven § 13-7.

Dersom elever fra flere skoler samles til SFO ved en felles skole, fører skolen med SFO-tilbudet alle elevene (både egne og andre skoler sine elever) i SFO-rammen. Skolen med SFO-tilbud må i tillegg oppgi hvilke andre skoler den har SFO-elever fra i merknadsrubrikken. Skolene som ikke har SFO, registrerer heller ingen elever i SFO-rammen (de markerer "Nei" for om skolen har SFO-tilbud i rammen Generelt).

Her oppgis antall barn som har 100 % plass i SFO.

Her oppgis antallet timer SFO er åpen per uke. Dette gjelder både timer før skoletid og etter skoletid. Det er kun de timene SFO er åpen for elever som skal føres. Antallet avrundes til nærmeste hele time.

Antall uker ordningen er åpen for elever per år, inklusive uker ordningen eventuelt er åpen i skoleferier.

Antall ansatte registreres uavhengig av stillingsprosent. Ansatte som arbeider både på skolen og i SFO, skal registreres begge steder. Årsverksregistreringen vil fange opp omfanget av arbeidet som blir utført begge steder.

Årsverk telles i stillingsprosent, dvs. ett årsverk er 100 prosent.

Dersom en person arbeider både på skolen og i SFO, skal årsverk for denne registreres med den stillingsprosenten som gjelder på henholdsvis skole og SFO.

Der frittstående SFO for eksempel er tilknyttet barnehage, må årsverk tilknyttet SFO skilles ut fra årsverkene som går til barnehage (på samme måte som man ved samlokalisering barnehage/SFO må splitte utgifter til SFO fra utgifter til barnehage).

Hvis det er vanskelig å beregne årsverk, brukes skjønn.

Skolens administrasjon av SFO skal ikke være med her, men administrasjon skal være med for frittstående skolefritidsordninger. Rektor skal altså ikke føres. SFO-lederen skal føres i linje 5, 6 eller 7 avhengig av utdanning. Det skal ikke registreres årsverk til drift og vedlikehold av lokalene til skolefritidsordningen.

Antall ansatte og årsverk for personale med godkjent lærerutdanning eller førskolelærerutdanning. Ansatte som arbeider både i skolen og i SFO skal registreres begge steder.

Antall ansatte og årsverk for personale med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Ansatte som arbeider både i skolen og i SFO skal registreres begge steder.

Antall ansatte og årsverk for andre ansatte i SFO. Dette gjelder både ufaglærte og de med annen formell kompetanse. Ansatte som arbeider både i skolen og i SFO registreres begge steder.

Oppgi betalingssats per måned per elev. Oppgi ordinær sats uten noen form for moderasjon. Hvis elevene må betale ekstra for mat, skal betalingssatsen oppgis uten betaling for mat. Hvis det ikke opereres med oppholdstid på 20 eller 10 uketimer, beregnes prisen ved hjelp av SFO-kalkulatoren.

Dersom SFO ikke opererer med redusert pris for redusert tid, skal samme tallet føres i J10 som ble ført i J9. Dersom SFO opererer med en årlig betalingssats, skal denne deles på antallet måneder betalingen gjelder for. Hvis den årlige betalingssatsen gir mulighet til å benytte SFO 12 måneder, skal man dele den årlige betalingssatsen på 12. Hvis den er åpen 10 måneder, blir månedssatsen årlig betalingssats/10.

Svar ja eller nei på om SFO benytter inntektsgraderte betalingssatser. Inntektsgradert vil si at betalingssatsene i SFO fastsettes etter foreldrenes inntekt.

Svar ja eller nei på om SFO har friplasser. Friplass vil si at en elev får innvilget plass i SFO hvor man er fritatt fra foreldrebetaling.

Svar ja eller nei på om SFO har søskenmoderasjon på betalingssatsene. Søskenmoderasjon vil si at foreldrebetalingssatsen blir redusert dersom man har mer enn ett barn i SFO.

Vertskommuner for interkommunale tjenester rapporterer samlet for hele tjenesten.

Det er ikke nødvendig å skille mellom årsverk knyttet til arbeidet med førskolebarn, grunnskoleelever eller voksne.

Her føres opp hvilke kommuner som benytter PP-tjenester fra denne kommunen.