Skolar fører berre opp elevar som er registrerte ved skolen per 1. oktober. Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal fyllast ut der dei er registrerte/innskrivne. Elevar som er plasserte i ramme D eller E, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. Til dømes skal ein elev som får spesialundervisning på ein annan skole, førast i ramme D på same skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at elevar ikkje er førte dobbelt.

Kommunen sentralt fører berre opp elevar som ikkje er registrerte ved nokon skole. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at det er ført riktig tal på elevar .

Kolonnane til høgre er kalla "Skolens/kommunens timetalsfordeling". Her spør vi om elevtimar, det vil seie kor mange årstimar elevane får på kvart årssteg. Timetalet er fastsett som 60 minutts einingar. Kommunane kan gjere vedtak om at dei skal gi undervisningstid ut over minstetimetalet. Det er skolens reelle undervisningstimetal som skal førast opp, ikkje det forskriftsfesta.

Skolens/kommunens timetalsfordeling gir att eit gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er no eit ordinært gjennomsnitt. Tidlegare var dette vekta.

Timetalet skal førast opp for alle årsstega som skolen normalt har elevar på, uansett om elevane går i aldersblanda grupper eller ikkje. Dersom ein barneskole underviser elevar på 4. og 5. årssteg saman, skal både timetalet som blir gitt til elevane på 4. årssteg og til elevane på 5. årssteg, førast opp. Dersom ein rein ungdomsskole bruker å ha elevar på 8. årssteg, men ikkje har det akkurat i år, skal han føre opp det normale årstimetalet for elevar på 8. årssteg.

Følgjande fordeling av undervisningstimetalet er fastsett:

Udir-1-2020 gir oversikt over fag- og timefordelinga.

Desimalar må rundast av. Der dette fører til ein time for lite, kan det førast ein ekstra time på eitt av årsstega, så lenge totaltimetalet for skolen blir riktig.

76 timar til fysisk aktivitet kjem i tillegg og skal førast i ramme $d576.rk.

Elevtal og timetalsfordeling er med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Skolar fører berre opp elevar som er registrerte ved skolen per 1. oktober. Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal fyllast ut der dei er registrerte/innskrivne. Elevar som er plasserte i ramme D eller E, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. Til dømes skal ein elev som får spesialundervisning på ein annan skole, førast i ramme D på same skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at elevar ikkje er førte dobbelt.

Kommunen sentralt fører berre opp elevar som ikkje er registrerte ved nokon skole. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at det er ført riktig tal på elevar .

Kolonnane til høgre er kalla "Skolens/kommunens timetalsfordeling". Her spør vi om elevtimar, det vil seie kor mange årstimar elevane får på kvart årssteg. Timetalet er fastsett som 60 minutts einingar. Kommunane kan gjere vedtak om at dei skal gi undervisningstid ut over minstetimetalet. Det er skolens reelle undervisningstimetal som skal førast opp, ikkje det forskriftsfesta.

Skolens/kommunens timetalsfordeling gir att eit gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er no eit ordinært gjennomsnitt. Tidlegare var dette vekta.

Timetalet skal førast opp for alle årsstega som skolen normalt har elevar på, uansett om elevane går i aldersblanda grupper eller ikkje. Dersom ein barneskole underviser elevar på 4. og 5. årssteg saman, skal både timetalet som blir gitt til elevane på 4. årssteg og til elevane på 5. årssteg, førast opp. Dersom ein rein ungdomsskole bruker å ha elevar på 8. årssteg, men ikkje har det akkurat i år, skal han føre opp det normale årstimetalet for elevar på 8. årssteg.

Følgjande fordeling av undervisningstimetalet er fastsett:

Udir-1-2020 gir oversikt over fag- og timefordelinga.

Desimalar må rundast av. Der dette fører til ein time for lite, kan det førast ein ekstra time på eitt av årsstega, så lenge totaltimetalet for skolen blir riktig.

76 timar til fysisk aktivitet kjem i tillegg og skal førast i ramme $d576.rk.

Elevtal og timetalsfordeling er med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Skoler oppgir kun elever som er registrert ved skolen per 1. oktober. Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, fylles ut der de er registrert/innskrevet. Elever som plasseres i ramme D eller E, skal være registrert i ramme A ved samme skole. For eksempel skal en elev som får spesialundervisning på en annen skole, føres i ramme D på samme skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarlig for å påse at elever ikke er ført dobbelt.

Kommunen sentralt oppgir kun elever som ikke er registrert ved noen skole. Kommunen er ansvarlig for å påse at riktig antall elever er ført.

Kolonnene til høyre kalles "Skolens/kommunens timetallsfordeling". Her spør vi om elevtimer, det vil si hvor mange årstimer elevene får på hvert årstrinn. Timetallet er fastsatt som 60 minutters enheter. Kommunene kan fatte vedtak om at det skal gis undervisningstid ut over minstetimetallet. Det er skolens reelle undervisningstimetall som skal oppgis, ikke det forskriftsfestede.

Skolens/kommunens timetallsfordeling gjengir et gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er nå et ordinært gjennomsnitt. Tidligere var dette vektet.

Timetallet skal føres opp for alle årstrinn som skolen normalt har elever på, uansett om elevene går i aldersblandede grupper eller ikke. Hvis en barneskole underviser elever på 4. og 5. årstrinn sammen, skal både timetallet som gis til elevene på 4. årstrinn og til elevene på 5. årstrinn, føres opp. Hvis en ren ungdomsskole pleier å ha elever på 8. årstrinn, men ikke har det akkurat i år, skal den føre opp det normale årstimetallet for elever på 8. årstrinn.

Følgende fordeling av undervisningstimetallet er fastsatt:

For friskoler må må skolens timetallsfordeling være i samsvar med den fag- og timefordelingen som skolen har fått godkjent av Utdanningsdirektoratet.

Desimaler må rundes av. Der dette fører til en time for lite, kan det føres en ekstra time på ett av årstrinnene, så lenge totaltimetallet for skolen blir riktig.

76 timer til fysisk aktivitet kommer i tillegg og skal føres i ramme $d576.rk.

Elevtall og timetallsfordeling er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

Skoler oppgir kun elever som er registrert ved skolen per 1. oktober. Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, fylles ut der de er registrert/innskrevet. Elever som plasseres i ramme D eller E, skal være registrert i ramme A ved samme skole. For eksempel skal en elev som får spesialundervisning på en annen skole, føres i ramme D på samme skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarlig for å påse at elever ikke er ført dobbelt.

Kommunen sentralt oppgir kun elever som ikke er registrert ved noen skole. Kommunen er ansvarlig for å påse at riktig antall elever er ført.

Kolonnene til høyre kalles "Skolens/kommunens timetallsfordeling". Her spør vi om elevtimer, det vil si hvor mange årstimer elevene får på hvert årstrinn. Timetallet er fastsatt som 60 minutters enheter. Kommunene kan fatte vedtak om at det skal gis undervisningstid ut over minstetimetallet. Det er skolens reelle undervisningstimetall som skal oppgis, ikke det forskriftsfestede.

Skolens/kommunens timetallsfordeling gjengir et gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er nå et ordinært gjennomsnitt. Tidligere var dette vektet.

Timetallet skal føres opp for alle årstrinn som skolen normalt har elever på, uansett om elevene går i aldersblandede grupper eller ikke. Hvis en barneskole underviser elever på 4. og 5. årstrinn sammen, skal både timetallet som gis til elevene på 4. årstrinn og til elevene på 5. årstrinn, føres opp. Hvis en ren ungdomsskole pleier å ha elever på 8. årstrinn, men ikke har det akkurat i år, skal den føre opp det normale årstimetallet for elever på 8. årstrinn.

Følgende fordeling av undervisningstimetallet er fastsatt:

For friskoler må må skolens timetallsfordeling være i samsvar med den fag- og timefordelingen som skolen har fått godkjent av Utdanningsdirektoratet.

Desimaler må rundes av. Der dette fører til en time for lite, kan det føres en ekstra time på ett av årstrinnene, så lenge totaltimetallet for skolen blir riktig.

76 timer til fysisk aktivitet kommer i tillegg og skal føres i ramme $d576.rk.

Elevtall og timetallsfordeling er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

Skolar fører berre opp elevar som er registrerte ved skolen per 1. oktober. Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal fyllast ut der dei er registrerte/innskrivne. Elevar som er plasserte i ramme D eller E, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. Til dømes skal ein elev som får spesialundervisning på ein annan skole, førast i ramme D på same skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at elevar ikkje er førte dobbelt.

Kommunen sentralt fører berre opp elevar som ikkje er registrerte ved nokon skole. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at det er ført riktig tal på elevar .

Kolonnane til høgre er kalla "Skolens/kommunens timetalsfordeling". Her spør vi om elevtimar, det vil seie kor mange årstimar elevane får på kvart årssteg. Timetalet er fastsett som 60 minutts einingar. Kommunane kan gjere vedtak om at dei skal gi undervisningstid ut over minstetimetalet. Det er skolens reelle undervisningstimetal som skal førast opp, ikkje det forskriftsfesta.

Skolens/kommunens timetalsfordeling gir att eit gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er no eit ordinært gjennomsnitt. Tidlegare var dette vekta.

Timetalet skal førast opp for alle årsstega som skolen normalt har elevar på, uansett om elevane går i aldersblanda grupper eller ikkje. Dersom ein barneskole underviser elevar på 4. og 5. årssteg saman, skal både timetalet som blir gitt til elevane på 4. årssteg og til elevane på 5. årssteg, førast opp. Dersom ein rein ungdomsskole bruker å ha elevar på 8. årssteg, men ikkje har det akkurat i år, skal han føre opp det normale årstimetalet for elevar på 8. årssteg.

Følgjande fordeling av undervisningstimetalet er fastsett:

Udir-1-2020 gir oversikt over fag- og timefordelinga.

Desimalar må rundast av. Der dette fører til ein time for lite, kan det førast ein ekstra time på eitt av årsstega, så lenge totaltimetalet for skolen blir riktig.

76 timar til fysisk aktivitet kjem i tillegg og skal førast i ramme $d576.rk.

Elevtal og timetalsfordeling er med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Skolar fører berre opp elevar som er registrerte ved skolen per 1. oktober. Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal fyllast ut der dei er registrerte/innskrivne. Elevar som er plasserte i ramme D eller E, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. Til dømes skal ein elev som får spesialundervisning på ein annan skole, førast i ramme D på same skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at elevar ikkje er førte dobbelt.

Kommunen sentralt fører berre opp elevar som ikkje er registrerte ved nokon skole. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at det er ført riktig tal på elevar .

Kolonnane til høgre er kalla "Skolens/kommunens timetalsfordeling". Her spør vi om elevtimar, det vil seie kor mange årstimar elevane får på kvart årssteg. Timetalet er fastsett som 60 minutts einingar. Kommunane kan gjere vedtak om at dei skal gi undervisningstid ut over minstetimetalet. Det er skolens reelle undervisningstimetal som skal førast opp, ikkje det forskriftsfesta.

Skolens/kommunens timetalsfordeling gir att eit gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er no eit ordinært gjennomsnitt. Tidlegare var dette vekta.

Timetalet skal førast opp for alle årsstega som skolen normalt har elevar på, uansett om elevane går i aldersblanda grupper eller ikkje. Dersom ein barneskole underviser elevar på 4. og 5. årssteg saman, skal både timetalet som blir gitt til elevane på 4. årssteg og til elevane på 5. årssteg, førast opp. Dersom ein rein ungdomsskole bruker å ha elevar på 8. årssteg, men ikkje har det akkurat i år, skal han føre opp det normale årstimetalet for elevar på 8. årssteg.

Følgjande fordeling av undervisningstimetalet er fastsett:

Udir-1-2020 gir oversikt over fag- og timefordelinga.

Desimalar må rundast av. Der dette fører til ein time for lite, kan det førast ein ekstra time på eitt av årsstega, så lenge totaltimetalet for skolen blir riktig.

76 timar til fysisk aktivitet kjem i tillegg og skal førast i ramme $d576.rk.

Elevtal og timetalsfordeling er med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Skoler oppgir kun elever som er registrert ved skolen per 1. oktober. Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, fylles ut der de er registrert/innskrevet. Elever som plasseres i ramme D eller E, skal være registrert i ramme A ved samme skole. For eksempel skal en elev som får spesialundervisning på en annen skole, føres i ramme D på samme skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarlig for å påse at elever ikke er ført dobbelt.

Kommunen sentralt oppgir kun elever som ikke er registrert ved noen skole. Kommunen er ansvarlig for å påse at riktig antall elever er ført.

Kolonnene til høyre kalles "Skolens/kommunens timetallsfordeling". Her spør vi om elevtimer, det vil si hvor mange årstimer elevene får på hvert årstrinn. Timetallet er fastsatt som 60 minutters enheter. Kommunene kan fatte vedtak om at det skal gis undervisningstid ut over minstetimetallet. Det er skolens reelle undervisningstimetall som skal oppgis, ikke det forskriftsfestede.

Skolens/kommunens timetallsfordeling gjengir et gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er nå et ordinært gjennomsnitt. Tidligere var dette vektet.

Timetallet skal føres opp for alle årstrinn som skolen normalt har elever på, uansett om elevene går i aldersblandede grupper eller ikke. Hvis en barneskole underviser elever på 4. og 5. årstrinn sammen, skal både timetallet som gis til elevene på 4. årstrinn og til elevene på 5. årstrinn, føres opp. Hvis en ren ungdomsskole pleier å ha elever på 8. årstrinn, men ikke har det akkurat i år, skal den føre opp det normale årstimetallet for elever på 8. årstrinn.

Følgende fordeling av undervisningstimetallet er fastsatt:

For friskoler må må skolens timetallsfordeling være i samsvar med den fag- og timefordelingen som skolen har fått godkjent av Utdanningsdirektoratet.

Desimaler må rundes av. Der dette fører til en time for lite, kan det føres en ekstra time på ett av årstrinnene, så lenge totaltimetallet for skolen blir riktig.

76 timer til fysisk aktivitet kommer i tillegg og skal føres i ramme $d576.rk.

Elevtall og timetallsfordeling er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

Skoler oppgir kun elever som er registrert ved skolen per 1. oktober. Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, fylles ut der de er registrert/innskrevet. Elever som plasseres i ramme D eller E, skal være registrert i ramme A ved samme skole. For eksempel skal en elev som får spesialundervisning på en annen skole, føres i ramme D på samme skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarlig for å påse at elever ikke er ført dobbelt.

Kommunen sentralt oppgir kun elever som ikke er registrert ved noen skole. Kommunen er ansvarlig for å påse at riktig antall elever er ført.

Kolonnene til høyre kalles "Skolens/kommunens timetallsfordeling". Her spør vi om elevtimer, det vil si hvor mange årstimer elevene får på hvert årstrinn. Timetallet er fastsatt som 60 minutters enheter. Kommunene kan fatte vedtak om at det skal gis undervisningstid ut over minstetimetallet. Det er skolens reelle undervisningstimetall som skal oppgis, ikke det forskriftsfestede.

Skolens/kommunens timetallsfordeling gjengir et gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er nå et ordinært gjennomsnitt. Tidligere var dette vektet.

Timetallet skal føres opp for alle årstrinn som skolen normalt har elever på, uansett om elevene går i aldersblandede grupper eller ikke. Hvis en barneskole underviser elever på 4. og 5. årstrinn sammen, skal både timetallet som gis til elevene på 4. årstrinn og til elevene på 5. årstrinn, føres opp. Hvis en ren ungdomsskole pleier å ha elever på 8. årstrinn, men ikke har det akkurat i år, skal den føre opp det normale årstimetallet for elever på 8. årstrinn.

Følgende fordeling av undervisningstimetallet er fastsatt:

For friskoler må må skolens timetallsfordeling være i samsvar med den fag- og timefordelingen som skolen har fått godkjent av Utdanningsdirektoratet.

Desimaler må rundes av. Der dette fører til en time for lite, kan det føres en ekstra time på ett av årstrinnene, så lenge totaltimetallet for skolen blir riktig.

76 timer til fysisk aktivitet kommer i tillegg og skal føres i ramme $d576.rk.

Elevtall og timetallsfordeling er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

Her skal det registrerast talet på elevar som har vore på, eller skal på leirskoleopphald, som fyller krava i tilskotsordninga for leirskoleopplæring.

Sjå informasjon om tilskot til leirskoleopplæring.

Tilskotsordninga definerer leirskole og leirskoleopplæring slik:

• Leirskoleopplæring ved bemanna leirskole eller annan aktivitet som har minst tre overnattingar i samanheng. Med «annan aktivitet» er det her meint eksempelvis ekskursjonar eller turar som er ein del av grunnopplæringa.
• Leirskoleopplæring må strekke seg over minimum 4 dagar, med undervisning i minimum 5,5 klokketimar per dag.
• Det blir gitt tilskot til berre eitt leirskoleopphald per elev i løpet av 1.-10. årssteg i grunnskolen. Kvar elev skal derfor ikkje registrerast her meir ein gong i løpet av den 10-årige grunnopplæringa si. Dersom skolen har ekskursjonar, skoleturar eller leirskoledeltakingar for elevane i tillegg til dette, skal dette altså ikkje registrerast i GSI.
• Det er ei eiga tilskotsordning for skoleturar til tidlegare konsentrasjonsleirar etter andre verdskrig. Eventuell elevdeltaking på slike turar for 8.-10. årssteg skal ikkje registrerast i GSI.

Her skal det registreres antall elever som har vært på, eller skal på et leirskoleopphold, som oppfyller kravene i tilskuddsordningen for leirskoleopplæring.

Se informasjon om tilskudd til leirskoleopplæring.

Tilskuddordningen definerer leirskole og leirskoleopplæring slik:

• Leirskoleopplæring ved bemannet leirskole eller annen aktivitet med varighet på minst tre overnattinger i sammenheng. Med «annen aktivitet» menes det her eksempelvis ekskursjoner eller turer som er en del av grunnopplæringen.
• Leirskoleopplæringen må strekke seg over minimum fire dager, med undervisning i minimum 5,5 klokketimer pr. dag.
• Det gis tilskudd til kun ett leirskoleopphold per elev i løpet av grunnskolens 1.-10. trinn. Hver elev skal derfor ikke registreres her mer enn én gang i løpet av sin 10-årige grunnskoleopplæring. Hvis skoler har ekskursjoner, skoleturer eller leirskoledeltakelser for elevene i tillegg til dette, skal dette altså ikke registreres i GSI.
• Det er en egen tilskuddsordning for skoleturer til tidligere konsentrasjonsleirer etter andre verdenskrig. Eventuell elevdeltakelse på slike turer for 8.-10. trinn skal ikke registreres i GSI.

Her viser ein summen av alle årsverka til undervisningspersonale.

Her vises sum av alle årsverk til undervisningspersonale.

Her skal arbeidstimar til assistent og anna elevretta arbeid registrerast. Assistentkalkulatoren kan brukast til å berekne årstimar basert på årsverk, dersom skolen berre veit antal årsverk. Dersom ein skole har gjort om tildelte lærartimar til assistenttimar, skal desse registrerast her.

Dersom assistentar utfører undervisningsoppgåver, vert dei ikkje rekna som assistentar, men som undervisningspersonell utan godkjend utdanning for dei faga/stega dei underviser på. Årstimane skal da førast som «Årstimar til undervisning» i linje $d1035.ln.

Tid til assistentar som berre utfører helsetenester, vert ikkje teken med. Stillingsressursar til skolefritidsordning skal ikkje takast med her. Vaktmeistertenester skal heller ikkje teljast her. Lærlingar skal ikkje registrerast. 

Her skal arbeidstimar til assistent og anna elevretta arbeid registrerast. Assistentkalkulatoren kan brukast til å berekne årstimar basert på årsverk, dersom skolen berre veit antal årsverk. Dersom ein skole har gjort om tildelte lærartimar til assistenttimar, skal desse registrerast her.

Dersom assistentar utfører undervisningsoppgåver, vert dei ikkje rekna som assistentar, men som undervisningspersonell utan godkjend utdanning for dei faga/stega dei underviser på. Årstimane skal da førast som «Årstimar til undervisning» i linje $d1035.ln.

Tid til assistentar som berre utfører helsetenester, vert ikkje teken med. Stillingsressursar til skolefritidsordning skal ikkje takast med her. Vaktmeistertenester skal heller ikkje teljast her. Lærlingar skal ikkje registrerast. 

Her skal arbeidstimar til assistent og anna elevretta arbeid registrerast. Assistentkalkulatoren kan brukast til å berekne årstimar basert på årsverk, dersom skolen berre veit antal årsverk. Dersom ein skole har gjort om tildelte lærartimar til assistenttimar, skal desse registrerast her.

Dersom assistentar utfører undervisningsoppgåver, vert dei ikkje rekna som assistentar, men som undervisningspersonell utan godkjend utdanning for dei faga/stega dei underviser på. Årstimane skal da førast som «Årstimar til undervisning» i linje $d106.ln..$d154.ln.

Tid til assistentar som berre utfører helsetenester, vert ikkje teken med. Stillingsressursar til skolefritidsordning skal ikkje takast med her. Vaktmeistertenester skal heller ikkje teljast her. Lærlingar skal ikkje registrerast. 

Her skal arbeidstimar til assistent og anna elevretta arbeid registrerast. Assistentkalkulatoren kan brukast til å berekne årstimar basert på årsverk, dersom skolen berre veit antal årsverk. Dersom ein skole har gjort om tildelte lærartimar til assistenttimar, skal desse registrerast her.

Dersom assistentar utfører undervisningsoppgåver, vert dei ikkje rekna som assistentar, men som undervisningspersonell utan godkjend utdanning for dei faga/stega dei underviser på. Årstimane skal da førast som «Årstimar til undervisning» i linje $d1035.ln.

Tid til assistentar som berre utfører helsetenester, vert ikkje teken med. Stillingsressursar til skolefritidsordning skal ikkje takast med her. Vaktmeistertenester skal heller ikkje teljast her. Lærlingar skal ikkje registrerast. 

Her skal arbeidstimer til assistent og annet elevrettet arbeid registreres. Assistentkalkulatoren kan brukes til å beregne årstimer basert på årsverk, dersom skolen kun vet antall årsverk. Dersom en skole har omgjort tildelte lærertimer til assistenttimer, skal disse registreres her.

Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de ikke som assistenter, men som undervisningspersonell uten godkjent utdanning for de fag/trinn de underviser på. Årstimene skal da føres som "Årstimer til undervisning" i linje $d1035.ln.

Tid til assistenter som bare utfører helsetjenester, tas ikke med. Stillingsressurser til skolefritidsordning skal ikke tas med her. Vaktmestertjenester skal heller ikke telles her. Lærlinger skal ikke registreres.

Her skal arbeidstimer til assistent og annet elevrettet arbeid registreres. Assistentkalkulatoren kan brukes til å beregne årstimer basert på årsverk, dersom skolen kun vet antall årsverk. Dersom en skole har omgjort tildelte lærertimer til assistenttimer, skal disse registreres her.

Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de ikke som assistenter, men som undervisningspersonell uten godkjent utdanning for de fag/trinn de underviser på. Årstimene skal da føres som "Årstimer til undervisning" i linje $d1035.ln.

Tid til assistenter som bare utfører helsetjenester, tas ikke med. Stillingsressurser til skolefritidsordning skal ikke tas med her. Vaktmestertjenester skal heller ikke telles her. Lærlinger skal ikke registreres.

Her skal arbeidstimer til assistent og annet elevrettet arbeid registreres. Assistentkalkulatoren kan brukes til å beregne årstimer basert på årsverk, dersom skolen kun vet antall årsverk. Dersom en skole har omgjort tildelte lærertimer til assistenttimer, skal disse registreres her.

Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de ikke som assistenter, men som undervisningspersonell uten godkjent utdanning for de fag/trinn de underviser på. Årstimene skal da føres som "Årstimer til undervisning" i linje $d106.ln..$d154.ln.

Tid til assistenter som bare utfører helsetjenester, tas ikke med. Stillingsressurser til skolefritidsordning skal ikke tas med her. Vaktmestertjenester skal heller ikke telles her. Lærlinger skal ikke registreres.

Her skal arbeidstimer til assistent og annet elevrettet arbeid registreres. Assistentkalkulatoren kan brukes til å beregne årstimer basert på årsverk, dersom skolen kun vet antall årsverk. Dersom en skole har omgjort tildelte lærertimer til assistenttimer, skal disse registreres her.

Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de ikke som assistenter, men som undervisningspersonell uten godkjent utdanning for de fag/trinn de underviser på. Årstimene skal da føres som "Årstimer til undervisning" i linje $d1035.ln.

Tid til assistenter som bare utfører helsetjenester, tas ikke med. Stillingsressurser til skolefritidsordning skal ikke tas med her. Vaktmestertjenester skal heller ikke telles her. Lærlinger skal ikke registreres.

Her føres årstimer til assistenter som går til spesialundervisning jf. opplæringsloven § 5-1 og friskoleloven § 3-6.

Assistenttimer tildelt til elever ut fra for eksempel helsemessige årsaker utenom § 5-1 i opplæringsloven og § 3-6 i friskoleloven skal ikke registreres.

Her skal arbeidstimar til assistent og anna elevretta arbeid registrerast. Assistentkalkulatoren kan brukast til å berekne årstimar basert på årsverk, dersom skolen berre veit antal årsverk. Dersom ein skole har gjort om tildelte lærartimar til assitenttimar, skal desse registrerast her.

Dersom assistentar utfører undervisningsoppgåver, vert dei ikkje rekna som assistentar, men som undervisningspersonell utan godkjend utdanning for dei faga/stega dei underviser på. Årstimane skal da førast som «Årstimar til undervisning» i linje $d106.ln..$d154.ln.

Tid til assistentar som berre utfører helsetenester, vert ikkje teken med. Stillingsressursar til skolefritidsordning skal ikkje takast med her. Vaktmeistertenester skal heller ikkje teljast her. Lærlingar skal ikkje registrerast. 

Her skal arbeidstimar til assistent og anna elevretta arbeid registrerast. Assistentkalkulatoren kan brukast til å berekne årstimar basert på årsverk, dersom skolen berre veit antal årsverk. Dersom ein skole har gjort om tildelte lærartimar til assistenttimar, skal desse registrerast her.

Dersom assistentar utfører undervisningsoppgåver, vert dei ikkje rekna som assistentar, men som undervisningspersonell utan godkjend utdanning for dei faga/stega dei underviser på. Årstimane skal da førast som «Årstimar til undervisning» i linje $d106.ln..$d154.ln.

Tid til assistentar som berre utfører helsetenester, vert ikkje teken med. Stillingsressursar til skolefritidsordning skal ikkje takast med her. Vaktmeistertenester skal heller ikkje teljast her. Lærlingar skal ikkje registrerast. 

Her skal arbeidstimar til assistent og anna elevretta arbeid registrerast. Assistentkalkulatoren kan brukast til å berekne årstimar basert på årsverk, dersom skolen berre veit antal årsverk. Dersom ein skole har gjort om tildelte lærartimar til assitenttimar, skal desse registrerast her.

Dersom assistentar utfører undervisningsoppgåver, vert dei ikkje rekna som assistentar, men som undervisningspersonell utan godkjend utdanning for dei faga/stega dei underviser på. Årstimane skal da førast som «Årstimar til undervisning» i linje $d106.ln..$d154.ln.

Tid til assistentar som berre utfører helsetenester, vert ikkje teken med. Stillingsressursar til skolefritidsordning skal ikkje takast med her. Vaktmeistertenester skal heller ikkje teljast her. Lærlingar skal ikkje registrerast. 

Her skal arbeidstimar til assistent og anna elevretta arbeid registrerast. Assistentkalkulatoren kan brukast til å berekne årstimar basert på årsverk, dersom skolen berre veit antal årsverk. Dersom ein skole har gjort om tildelte lærartimar til assitenttimar, skal desse registrerast her.

Dersom assistentar utfører undervisningsoppgåver, vert dei ikkje rekna som assistentar, men som undervisningspersonell utan godkjend utdanning for dei faga/stega dei underviser på. Årstimane skal da førast som «Årstimar til undervisning» i linje $d106.ln..$d154.ln.

Tid til assistentar som berre utfører helsetenester, vert ikkje teken med. Stillingsressursar til skolefritidsordning skal ikkje takast med her. Vaktmeistertenester skal heller ikkje teljast her. Lærlingar skal ikkje registrerast. 

Her skal arbeidstimar til assistent og anna elevretta arbeid registrerast. Assistentkalkulatoren kan brukast til å berekne årstimar basert på årsverk, dersom skolen berre veit antal årsverk. Dersom ein skole har gjort om tildelte lærartimar til assitenttimar, skal desse registrerast her.

Dersom assistentar utfører undervisningsoppgåver, vert dei ikkje rekna som assistentar, men som undervisningspersonell utan godkjend utdanning for dei faga/trinna dei underviser på. Årstimane skal da førast som «Årstimar til undervisning» i linje $d106.ln..$d154.ln.

Tid til assistentar som berre utfører helsetenester, vert ikkje teken med. Stillingsressursar til skolefritidsordning skal ikkje takast med her. Vaktmeistertenester skal heller ikkje teljast her. Lærlingar skal ikkje registrerast. 

Her skal arbeidstimar til assistent og anna elevretta arbeid registrerast. Assistentkalkulatoren kan brukast til å berekne årstimar basert på årsverk, dersom skolen berre veit antal årsverk. Dersom ein skole har gjort om tildelte lærartimar til assitenttimar, skal desse registrerast her.

Dersom assistentar utfører undervisningsoppgåver, vert dei ikkje rekna som assistentar, men som undervisningspersonell utan godkjend utdanning for dei faga/stega dei underviser på. Årstimane skal da førast som «Årstimar til undervisning» i linje $d106.ln..$d154.ln.

Tid til assistentar som berre utfører helsetenester, vert ikkje teken med. Stillingsressursar til skolefritidsordning skal ikkje takast med her. Vaktmeistertenester skal heller ikkje teljast her. Lærlingar skal ikkje registrerast. 

Her skal arbeidstimer til assistent og annet elevrettet arbeid registreres. Assistentkalkulatoren kan brukes til å beregne årstimer basert på årsverk, dersom skolen kun vet antall årsverk. Dersom en skole har omgjort tildelte lærertimer til assistenttimer, skal disse registreres her.

Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de ikke som assistenter, men som undervisningspersonell uten godkjent utdanning for de fag/trinn de underviser på. Årstimene skal da føres som "Årstimer til undervisning" i linje $d106.ln..$d154.ln.

Tid til assistenter som bare utfører helsetjenester, tas ikke med. Stillingsressurser til skolefritidsordning skal ikke tas med her. Vaktmestertjenester skal heller ikke telles her. Lærlinger skal ikke registreres.

Her skal arbeidstimar til assistent og anna elevretta arbeid registrerast. Assistentkalkulatoren kan brukast til å berekne årstimar basert på årsverk, dersom skolen berre veit antal årsverk. Dersom ein skole har gjort om tildelte lærartimar til assitenttimar, skal desse registrerast her.

Dersom assistentar utfører undervisningsoppgåver, vert dei ikkje rekna som assistentar, men som undervisningspersonell utan godkjend utdanning for dei faga/trinna dei underviser på. Årstimane skal da førast som «Årstimar til undervisning» i linje $d106.ln..$d154.ln.

Tid til assistentar som berre utfører helsetenester, vert ikkje teken med. Stillingsressursar til skolefritidsordning skal ikkje takast med her. Vaktmeistertenester skal heller ikkje teljast her. Lærlingar skal ikkje registrerast. 

Til skolene som skal registrere:
Adresser på de enheter som ligger i Nasjonalt Skoleregister (http://nsr.udir.no/), vil automatisk bli hentet inn i GSI. Det er derfor ikke mulig å endre adressedata direkte i skjema. Hvis adressedata skal endres, må det gis en melding til SSB om dette. Det gjør du ved å klikke på knappen "Adresse" i knapperaden. Da vil det komme opp et skjema der en skriver på endringene og klikker Send. Dermed vil SSB oppdatere Virksomhets- og foretaksregisteret og Enhetsregisteret i Brønnøysund. Deretter overføres data til NSR, og neste dag vil GSI hente data fra NSR. Data skal da være oppdatert i GSI.

Under SFO skal man registrere "Ja" dersom man har tilbud om SFO. Uavhengig av om elevene utnytter seg av tilbudet.

Merknadsfeltet kan brukes til å gi utfyllende informasjon. Feltet er ikke offentlig tilgjengelig, da det i noen tilfeller inneholder taushetsbelagte opplysninger. 

Til skoleeier/kommune:

De fleste opplysningene registreres på skolenivå. Det som er registrert på skolene skal ikke registreres på kommunen sentralt, siden det blir dobbeltregistrering. Opplysninger om PPT (i ramme K) fylles imidlertid ut på kommunen sentralt. Det kan også være andre opplysninger som ikke passer å registrere på skolenivå, f.eks. registrerer noen kommuner lærerressurser til særskilt språkopplæring på kommunen sentralt i stedet for på skolenivå. 

Tall fra skolene i kommunen og tall for kommunen sentralt summeres opp og vises på kommunenivå.

Til skolene som skal registrere:
Adresser på de enheter som ligger i Nasjonalt Skoleregister (http://nsr.udir.no/), vil automatisk bli hentet inn i GSI. Det er derfor ikke mulig å endre adressedata direkte i skjema. Hvis adressedata skal endres, må det gis en melding til SSB om dette. Det gjør du ved å klikke på knappen "Adresse" i knapperaden. Da vil det komme opp et skjema der en skriver på endringene og klikker Send. Dermed vil SSB oppdatere Virksomhets- og foretaksregisteret og Enhetsregisteret i Brønnøysund. Deretter overføres data til NSR, og neste dag vil GSI hente data fra NSR. Data skal da være oppdatert i GSI.

Under SFO skal man registrere "Ja" dersom man har tilbud om SFO. Uavhengig av om elevene utnytter seg av tilbudet.

Merknadsfeltet kan brukes til å gi utfyllende informasjon. Feltet er ikke offentlig tilgjengelig, da det i noen tilfeller inneholder taushetsbelagte opplysninger. 

Til skoleeier/kommune:

De fleste opplysningene registreres på skolenivå. Det som er registrert på skolene skal ikke registreres på kommunen sentralt, siden det blir dobbeltregistrering. Opplysninger om PPT (i ramme K) fylles imidlertid ut på kommunen sentralt. Det kan også være andre opplysninger som ikke passer å registrere på skolenivå, for eksempel registrerer noen kommuner lærerressurser til særskilt språkopplæring på kommunen sentralt i stedet for på skolenivå. 

Tall fra skolene i kommunen og tall for kommunen sentralt summeres opp og vises på kommunenivå.

Her fyller ein ut talet på timar leksehjelp i veka som ein elev blir tilbydd på kvart årssteg. Det er skolens tilbod til elevane som skal førast, også i dei tilfella der det ikkje er elevar som har teke imot tilbodet, eller det ikkje er elevar på årssteget.

For timetal blir desimalar under 0,50, for eksempel 0,33, runda nedover. Dette kan føre til ein time for lite for nokre skolar. Dersom skolen får feil tal på grunn av desimalen, kan det i staden førast ein heil time meir på eitt av årsstega, slik at det totale timetilbodet blir korrekt.

Her fyller ein ut talet på timar leksehjelp i veka som ein elev blir tilbydd på kvart årssteg. Det er skolens tilbod til elevane som skal førast, også i dei tilfella der det ikkje er elevar som har teke imot tilbodet, eller det ikkje er elevar på årssteget.

For timetal blir desimalar under 0,50, til dømes 0,33, runda nedover. Dette kan føre til ein time for lite for nokre skolar. Dersom skolen får feil tal på grunn av desimalen, kan det i staden førast ein heil time meir på eitt av årsstega, slik at det totale timetilbodet blir korrekt.

Her skal elevar som får morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring registrerast, fordelte etter morsmål. Det er berre elevar med enkeltvedtak som skal førast. Internasjonale skolar i Noreg fører ikkje opp elevane under ramme E.

I første kolonne vel ein språk.

I andre kolonne skal det opplysast om talet på elevar som berre får morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er den undervisninga i elevens morsmål som blir gitt til elevar med anna morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetalet.

I tredje kolonne fører ein elevar som får både morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Tospråkleg fagopplæring er den opplæringa som skjer innafor det ordinære undervisningstimetalet, og der elevens morsmål blir brukt i opplæringa (for eksempel "matematikk på urdu") anten åleine eller saman med norsk.

I fjerde kolonne fører ein elevar med berre tospråkleg fagopplæring.

I femte kolonne fører ein elevar med tilrettelagd opplæring. Etter opplæringslova § 2-8, tredje ledd og friskolelova § 3-5, tredje ledd: " Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane." Dette gjeld når kommunen ikkje kan skaffe eigna/eller kompetente lærarar på morsmålet som kan ta seg av morsmålsopplæringa og/eller tospråkleg fagopplæring. Sjølv om kommunen ikkje kan skaffe kompetente lærarar til dette, så har likevel elevane rett til anna tilpassa opplæring.

Sum: I siste kolonne kjem summen av elevar med morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring og tilrettelagd opplæring. Dette er summen av kolonne to, tre, fire og fem. Summen kjem automatisk fram. Ein og same elev kan dermed berre førast i ein av kolonnane to, tre, fire og fem.

Elevane blir her registrerte på det nivået/den skolen der dei er registrerte/innskrivne (men undervisninga kan vere lagd til ein annan skole i kommunen, eller ho kan gå føre seg hos kommunen sentralt). Kommunen må kontrollere at ingen elevar er talde dobbelt eller underrapporterte i ramme E.

Her skal elevar som får morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring registrerast, fordelte etter morsmål. Det er berre elevar med enkeltvedtak som skal førast. Internasjonale skolar i Noreg fører ikkje opp elevane under ramme E.

I første kolonne vel ein språk.

I andre kolonne skal det opplysast om talet på elevar som berre får morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er den undervisninga i elevens morsmål som blir gitt til elevar med anna morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetalet.

I tredje kolonne fører ein elevar som får både morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Tospråkleg fagopplæring er den opplæringa som skjer innafor det ordinære undervisningstimetalet, og der elevens morsmål blir brukt i opplæringa (til dømes "matematikk på urdu") anten åleine eller saman med norsk.

I fjerde kolonne fører ein elevar med berre tospråkleg fagopplæring.

I femte kolonne fører ein elevar med tilrettelagd opplæring. Etter opplæringslova § 2-8, tredje ledd og friskolelova § 3-5, tredje ledd: " Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane." Dette gjeld når kommunen ikkje kan skaffe eigna/eller kompetente lærarar på morsmålet som kan ta seg av morsmålsopplæringa og/eller tospråkleg fagopplæring. Sjølv om kommunen ikkje kan skaffe kompetente lærarar til dette, så har likevel elevane rett til anna tilpassa opplæring.

Sum: I siste kolonne kjem summen av elevar med morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring og tilrettelagd opplæring. Dette er summen av kolonne to, tre, fire og fem. Summen kjem automatisk fram. Ein og same elev kan dermed berre førast i ein av kolonnane to, tre, fire og fem.

Elevane blir her registrerte på det nivået/den skolen der dei er registrerte/innskrivne (men undervisninga kan vere lagd til ein annan skole i kommunen, eller ho kan gå føre seg hos kommunen sentralt). Kommunen må kontrollere at ingen elevar er talde dobbelt eller underrapporterte i ramme E.

Her fyller ein ut kor mange personar som underviser på skolen. Assistentar skal ikkje inkluderast, men dersom assistentar underviser, blir dei rekna som lærarar utan godkjend utdanning og skal førast her. I fordelinga på hovudsteg skal ein person berre førast opp éin gong, sjølv om vedkommande underviser på fleire årssteg. Personen skal førast på det høgaste årssteget vedkommande underviser. Dersom for eksempel en rektor også underviser, skal han/ho teljast med.

Her fyller ein ut kor mange personar som underviser på skolen. Assistentar skal ikkje inkluderast, men dersom assistentar underviser, blir dei rekna som lærarar utan godkjend utdanning og skal førast her. I fordelinga på hovudsteg skal ein person berre førast opp éin gong, sjølv om vedkommande underviser på fleire årssteg. Personen skal førast på det høgaste årssteget vedkommande underviser. Dersom til dømes en rektor også underviser, skal han/ho teljast med.

Her ønskjer vi å vite kor mange som underviser ved skolen, og kor mange personar ved skolen som utfører enkelte oppgåver. Ein person kan ha ei eller fleire særskilde oppgåver i stillinga si, og kan derfor måtte teljast fleire gonger i felta $d257.ln..$d1321.ln. Ein og same person kan for eksempel førast opp både som kontaktlærar og sosialpedagogisk rådgivar.

Her ønskjer vi å vite kor mange som underviser ved skolen, og kor mange personar ved skolen som utfører enkelte oppgåver. Ein person kan ha ei eller fleire særskilde oppgåver i stillinga si, og kan derfor måtte teljast fleire gonger i felta $d257.ln..$d1321.ln. Ein og same person kan til dømes førast opp både som kontaktlærar og sosialpedagogisk rådgivar.

Tospråkleg fagopplæring er den opplæringa som skjer innanfor det ordinære undervisningstimetalet og der elevens morsmål blir brukt i opplæringa, anten åleine eller saman med norsk (for eksempel matematikkundervisning gitt på urdu).

Årstimane kjem fram ved at det blir brukt både fag- og morsmålslærar i opplæringa, anten i same gruppe eller ved at gruppa blir delt. Dersom undervisninga går føre seg sentralisert i kommunen, blir årstimane registrerte på kommunens sentrale ressursar.

Tospråkleg fagopplæring er den opplæringa som skjer innanfor det ordinære undervisningstimetalet og der elevens morsmål blir brukt i opplæringa, anten åleine eller saman med norsk (til dømes matematikkundervisning gitt på urdu).

Årstimane kjem fram ved at det blir brukt både fag- og morsmålslærar i opplæringa, anten i same gruppe eller ved at gruppa blir delt. Dersom undervisninga går føre seg sentralisert i kommunen, blir årstimane registrerte på kommunens sentrale ressursar.

Skolen/institusjonen/kommunen skal registrere kor mange elevar som blir finansierte av ein annan kommune, for eksempel elevar som er fosterheimsplasserte frå ein annan kommune.

Skolen elevane går på (ev. kommunen dersom undervisninga går føre seg sentralt), skal føre kommunen som er økonomisk ansvarleg for eleven i A$d100.ln. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at talet på elevar finansierte av ein annan kommune verken blir underrapporterte eller talde opp dobbelt i GSI.

Skolen/institusjonen/kommunen skal registrere kor mange elevar som blir finansierte av ein annan kommune, til dømes elevar som er fosterheimsplasserte frå ein annan kommune.

Skolen elevane går på (ev. kommunen dersom undervisninga går føre seg sentralt), skal føre kommunen som er økonomisk ansvarleg for eleven i A$d100.ln. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at talet på elevar finansierte av ein annan kommune verken blir underrapporterte eller talde opp dobbelt i GSI.

Skolar fører berre opp elevar som er registrerte ved skolen per 1. oktober. Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal fyllast ut der dei er registrerte/innskrivne. Elevar som er plasserte i ramme D eller E, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. For eksempel skal ein elev som får spesialundervisning på ein annan skole, førast i ramme D på same skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at elevar ikkje er førte dobbelt.

Kommunen sentralt fører berre opp elevar som ikkje er registrerte ved nokon skole. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at det er ført riktig tal på elevar .

Kolonnane til høgre er kalla "Skolens/kommunens timetalsfordeling". Her spør vi om elevtimar, det vil seie kor mange årstimar elevane får på kvart årssteg. Timetalet er fastsett som 60 minutts einingar. Kommunane kan gjere vedtak om at dei skal gi undervisningstid ut over minstetimetalet. Det er skolens reelle undervisningstimetal som skal førast opp, ikkje det forskriftsfesta.

Skolens/kommunens timetalsfordeling gir att eit gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er no eit ordinært gjennomsnitt. Tidlegare var dette vekta.

Timetalet skal førast opp for alle årsstega som skolen normalt har elevar på, uansett om elevane går i aldersblanda grupper eller ikkje. Dersom ein barneskole underviser elevar på 4. og 5. årssteg saman, skal både timetalet som blir gitt til elevane på 4. årssteg og til elevane på 5. årssteg, førast opp. Dersom ein rein ungdomsskole bruker å ha elevar på 8. årssteg, men ikkje har det akkurat i år, skal han føre opp det normale årstimetalet for elevar på 8. årssteg.

Følgjande fordeling av undervisningstimetalet er fastsett:

Udir-1-2020 gir oversikt over fag- og timefordelinga.

Desimalar må rundast av. Der dette fører til ein time for lite, kan det førast ein ekstra time på eitt av årsstega, så lenge totaltimetalet for skolen blir riktig.

76 timar til fysisk aktivitet kjem i tillegg og skal førast i ramme $d576.rk.

Elevtal og timetalsfordeling er med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Skolar fører berre opp elevar som er registrerte ved skolen per 1. oktober. Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal fyllast ut der dei er registrerte/innskrivne. Elevar som er plasserte i ramme D eller E, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. Til dømes skal ein elev som får spesialundervisning på ein annan skole, førast i ramme D på same skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at elevar ikkje er førte dobbelt.

Kommunen sentralt fører berre opp elevar som ikkje er registrerte ved nokon skole. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at det er ført riktig tal på elevar .

Kolonnane til høgre er kalla "Skolens/kommunens timetalsfordeling". Her spør vi om elevtimar, det vil seie kor mange årstimar elevane får på kvart årssteg. Timetalet er fastsett som 60 minutts einingar. Kommunane kan gjere vedtak om at dei skal gi undervisningstid ut over minstetimetalet. Det er skolens reelle undervisningstimetal som skal førast opp, ikkje det forskriftsfesta.

Skolens/kommunens timetalsfordeling gir att eit gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er no eit ordinært gjennomsnitt. Tidlegare var dette vekta.

Timetalet skal førast opp for alle årsstega som skolen normalt har elevar på, uansett om elevane går i aldersblanda grupper eller ikkje. Dersom ein barneskole underviser elevar på 4. og 5. årssteg saman, skal både timetalet som blir gitt til elevane på 4. årssteg og til elevane på 5. årssteg, førast opp. Dersom ein rein ungdomsskole bruker å ha elevar på 8. årssteg, men ikkje har det akkurat i år, skal han føre opp det normale årstimetalet for elevar på 8. årssteg.

Følgjande fordeling av undervisningstimetalet er fastsett:

Udir-1-2020 gir oversikt over fag- og timefordelinga.

Desimalar må rundast av. Der dette fører til ein time for lite, kan det førast ein ekstra time på eitt av årsstega, så lenge totaltimetalet for skolen blir riktig.

76 timar til fysisk aktivitet kjem i tillegg og skal førast i ramme $d576.rk.

Elevtal og timetalsfordeling er med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Her skal det registrerast tal på personale som har ein annan funksjon på skulen, men som har fungert som lærar på eit tidspunkt i perioden frå skulestart fram til 1. oktober. Lærarar som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing skal ikkje registrerast her viss dei var i lærarstilling før koronasituasjonen inntrefte.

Her skal det registrerast talet på elevar som har vore på, eller skal på leirskoleopphald, som fyller krava i tilskotsordninga for leirskoleopplæring.

Sjå informasjon om tilskot til leirskoleopplæring.

Tilskotsordninga definerer leirskole og leirskoleopplæring slik:

• Leirskoleopplæring ved bemanna leirskole eller annan aktivitet som har minst tre overnattingar i samanheng. Med «annan aktivitet» er det her meint eksempelvis ekskursjonar eller turar som er ein del av grunnopplæringa.
• Leirskoleopplæring må strekke seg over minimum 4 dagar, med undervisning i minimum 5,5 klokketimar per dag.
• Det blir gitt tilskot til berre eitt leirskoleopphald per elev i løpet av 1.-10. årssteg i grunnskolen. Kvar elev skal derfor ikkje registrerast her meir ein gong i løpet av den 10-årige grunnopplæringa si. Dersom skolen har ekskursjonar, skoleturar eller leirskoledeltakingar for elevane i tillegg til dette, skal dette altså ikkje registrerast i GSI.
• Det er ei eiga tilskotsordning for skuleturar til tidlegare konsentrasjonsleirar etter andre verdskrig. Eventuell elevdeltaking på slike turar for 8.-10. årssteg skal ikkje registrerast i GSI.

Her skal det registrerast talet på elevar som har vore på, eller skal på leirskoleopphald, som fyller krava i tilskotsordninga for leirskoleopplæring.

Sjå informasjon om tilskot til leirskoleopplæring.

Tilskotsordninga definerer leirskole og leirskoleopplæring slik:

• Leirskoleopplæring ved bemanna leirskole eller annan aktivitet som har minst tre overnattingar i samanheng. Med «annan aktivitet» er det her meint eksempelvis ekskursjonar eller turar som er ein del av grunnopplæringa.
• Leirskoleopplæring må strekke seg over minimum 4 dagar, med undervisning i minimum 5,5 klokketimar per dag.
• Det blir gitt tilskot til berre eitt leirskoleopphald per elev i løpet av 1.-10. årssteg i grunnskolen. Kvar elev skal derfor ikkje registrerast her meir ein gong i løpet av den 10-årige grunnopplæringa si. Dersom skolen har ekskursjonar, skoleturar eller leirskoledeltakingar for elevane i tillegg til dette, skal dette altså ikkje registrerast i GSI.
• Det er ei eiga tilskotsordning for skoleturar til tidlegare konsentrasjonsleirar etter andre verdskrig. Eventuell elevdeltaking på slike turar for 8.-10. årssteg skal ikkje registrerast i GSI.

Skoler oppgir kun elever som er registrert ved skolen per 1. oktober. Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, fylles ut der de er registrert/innskrevet. Elever som plasseres i ramme D eller E, skal være registrert i ramme A ved samme skole. For eksempel skal en elev som får spesialundervisning på en annen skole, føres i ramme D på samme skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarlig for å påse at elever ikke er ført dobbelt.

Kommunen sentralt oppgir kun elever som ikke er registrert ved noen skole. Kommunen er ansvarlig for å påse at riktig antall elever er ført.

Kolonnene til høyre kalles "Skolens/kommunens timetallsfordeling". Her spør vi om elevtimer, det vil si hvor mange årstimer elevene får på hvert årstrinn. Timetallet er fastsatt som 60 minutters enheter. Kommunene kan fatte vedtak om at det skal gis undervisningstid ut over minstetimetallet. Det er skolens reelle undervisningstimetall som skal oppgis, ikke det forskriftsfestede.

Skolens/kommunens timetallsfordeling gjengir et gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er nå et ordinært gjennomsnitt. Tidligere var dette vektet.

Timetallet skal føres opp for alle årstrinn som skolen normalt har elever på, uansett om elevene går i aldersblandede grupper eller ikke. Hvis en barneskole underviser elever på 4. og 5. årstrinn sammen, skal både timetallet som gis til elevene på 4. årstrinn og til elevene på 5. årstrinn, føres opp. Hvis en ren ungdomsskole pleier å ha elever på 8. årstrinn, men ikke har det akkurat i år, skal den føre opp det normale årstimetallet for elever på 8. årstrinn.

Følgende fordeling av undervisningstimetallet er fastsatt:

For friskoler må må skolens timetallsfordeling være i samsvar med den fag- og timefordelingen som skolen har fått godkjent av Utdanningsdirektoratet.

Desimaler må rundes av. Der dette fører til en time for lite, kan det føres en ekstra time på ett av trinnene, så lenge totaltimetallet for skolen blir riktig.

76 timer til fysisk aktivitet kommer i tillegg og skal føres i ramme $d576.rk.

Elevtall og timetallsfordeling er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

Skoler oppgir kun elever som er registrert ved skolen per 1. oktober. Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, fylles ut der de er registrert/innskrevet. Elever som plasseres i ramme D eller E, skal være registrert i ramme A ved samme skole. For eksempel skal en elev som får spesialundervisning på en annen skole, føres i ramme D på samme skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarlig for å påse at elever ikke er ført dobbelt.

Kommunen sentralt oppgir kun elever som ikke er registrert ved noen skole. Kommunen er ansvarlig for å påse at riktig antall elever er ført.

Kolonnene til høyre kalles "Skolens/kommunens timetallsfordeling". Her spør vi om elevtimer, det vil si hvor mange årstimer elevene får på hvert årstrinn. Timetallet er fastsatt som 60 minutters enheter. Kommunene kan fatte vedtak om at det skal gis undervisningstid ut over minstetimetallet. Det er skolens reelle undervisningstimetall som skal oppgis, ikke det forskriftsfestede.

Skolens/kommunens timetallsfordeling gjengir et gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er nå et ordinært gjennomsnitt. Tidligere var dette vektet.

Timetallet skal føres opp for alle årstrinn som skolen normalt har elever på, uansett om elevene går i aldersblandede grupper eller ikke. Hvis en barneskole underviser elever på 4. og 5. årstrinn sammen, skal både timetallet som gis til elevene på 4. årstrinn og til elevene på 5. årstrinn, føres opp. Hvis en ren ungdomsskole pleier å ha elever på 8. årstrinn, men ikke har det akkurat i år, skal den føre opp det normale årstimetallet for elever på 8. årstrinn.

Følgende fordeling av undervisningstimetallet er fastsatt:

For friskoler må må skolens timetallsfordeling være i samsvar med den fag- og timefordelingen som skolen har fått godkjent av Utdanningsdirektoratet.

Desimaler må rundes av. Der dette fører til en time for lite, kan det føres en ekstra time på ett av årstrinnene, så lenge totaltimetallet for skolen blir riktig.

76 timer til fysisk aktivitet kommer i tillegg og skal føres i ramme $d576.rk.

Elevtall og timetallsfordeling er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

Talet på barn i SFO skal fordelast på årstrinn. Det er berre barn på 1.-7. trinn som skal førast, jf. opplæringslova § 13-7.

Dersom elevar frå fleire skolar er samla til SFO ved ein felles skole, fører skolen med SFO-tilbodet alle elevane (både eigne og andre skolar sine elevar) i SFO-ramma. Skolen med SFO-tilbod må i tillegg føre opp kva for andre skolar han har SFO-elevar frå i merknadsrubrikken. Skolane som ikkje har SFO, registrerer heller ingen elevar i SFO-ramma (dei markerer "Nei" for om skolen har SFO-tilbod i ramma Generelt).

Talet på barn i SFO skal fordelast på årssteg. Det er berre barn på 1.-7. årssteg som skal førast, jf. opplæringslova § 13-7.

Dersom elevar frå fleire skolar er samla til SFO ved ein felles skole, fører skolen med SFO-tilbodet alle elevane (både eigne og andre skolar sine elevar) i SFO-ramma. Skolen med SFO-tilbod må i tillegg føre opp kva for andre skolar han har SFO-elevar frå i merknadsrubrikken. Skolane som ikkje har SFO, registrerer heller ingen elevar i SFO-ramma (dei markerer "Nei" for om skolen har SFO-tilbod i ramma Generelt).

Her skal det registrerast talet på elevar som har vore på, eller skal på leirskoleopphald, som fyller krava i tilskotsordninga for leirskoleopplæring.

Sjå informasjon om tilskot til leirskoleopplæring.

Tilskotsordninga definerer leirskole og leirskoleopplæring slik:

• Leirskoleopplæring ved bemanna leirskole eller annan aktivitet som har minst tre overnattingar i samanheng. Med «annan aktivitet» er det her meint eksempelvis ekskursjonar eller turar som er ein del av grunnopplæringa.
• Leirskoleopplæring må strekke seg over minimum 4 dagar, med undervisning i minimum 5,5 klokketimar per dag.
• Det blir gitt tilskot til berre eitt leirskoleopphald per elev i løpet av 1. – 10. trinn i grunnskolen. Kvar elev skal derfor ikkje registrerast her meir ein gong i løpet av den 10-årige grunnopplæringa si. Dersom skolen har ekskursjonar, skoleturar eller leirskoledeltakingar for elevane i tillegg til dette, skal dette altså ikkje registrerast i GSI.
• Det er ei eiga tilskotsordning for skuleturar til tidlegare konsentrasjonsleirar etter andre verdskrig. Eventuell elevdeltaking på slike turar for 8.-10. trinn skal ikkje registrerast i GSI.

Her skal det registrerast talet på elevar som har vore på, eller skal på leirskoleopphald, som fyller krava i tilskotsordninga for leirskoleopplæring.

Sjå informasjon om tilskot til leirskoleopplæring.

Tilskotsordninga definerer leirskole og leirskoleopplæring slik:

• Leirskoleopplæring ved bemanna leirskole eller annan aktivitet som har minst tre overnattingar i samanheng. Med «annan aktivitet» er det her meint eksempelvis ekskursjonar eller turar som er ein del av grunnopplæringa.
• Leirskoleopplæring må strekke seg over minimum 4 dagar, med undervisning i minimum 5,5 klokketimar per dag.
• Det blir gitt tilskot til berre eitt leirskoleopphald per elev i løpet av 1.-10. årssteg i grunnskolen. Kvar elev skal derfor ikkje registrerast her meir ein gong i løpet av den 10-årige grunnopplæringa si. Dersom skolen har ekskursjonar, skoleturar eller leirskoledeltakingar for elevane i tillegg til dette, skal dette altså ikkje registrerast i GSI.
• Det er ei eiga tilskotsordning for skuleturar til tidlegare konsentrasjonsleirar etter andre verdskrig. Eventuell elevdeltaking på slike turar for 8.-10. årssteg skal ikkje registrerast i GSI.

Elevar som tek fag frå vidaregåande opplæring, har tre moglegheiter til å hente timar. Den eine moglegheita er å bruke timane til valfag, den andre er å bruke timar frå faget utdanningsval og den tredje er fritake frå timane i same fag på trinnet (til dømes elevar som er friteken frå matematikktimane ved 10. trinn, dersom dei tek matematikk på vidaregåande). Mange vil bruke moglegheitene i kombinasjon.

Her skal skolen føre elevar som ikkje benyttar valfagstimane til å til å ta fag frå vidaregåande. Det vil seie at dei følgjer ordinær opplæring i valfag, og tek eit av dei 15 valfaga i tillegg til fag frå vidaregåande opplæring.

Elevar som bruker timar til valfag til å ta fag frå vidaregåande, skal ikkje registrerast her, dei skal registrerast i $d1251.rl.

$d1414.rl. skal vise summen av elevar som tek fag frå vidaregåande. Pass derfor på at elevar som tek fag frå vidaregåande, ikkje blir talde dobbelt.

Elevar som tek fag frå vidaregåande opplæring, har tre moglegheiter til å hente timar. Den eine moglegheita er å bruke timane til valfag, den andre er å bruke timar frå faget utdanningsval og den tredje er fritake frå timane i same fag på årssteget (til dømes elevar som er friteken frå matematikktimane ved 10. årssteg, dersom dei tek matematikk på vidaregåande). Mange vil bruke moglegheitene i kombinasjon.

Her skal skolen føre elevar som ikkje benyttar valfagstimane til å til å ta fag frå vidaregåande. Det vil seie at dei følgjer ordinær opplæring i valfag, og tek eit av dei 15 valfaga i tillegg til fag frå vidaregåande opplæring.

Elevar som bruker timar til valfag til å ta fag frå vidaregåande, skal ikkje registrerast her, dei skal registrerast i $d1251.rl.

$d1414.rl. skal vise summen av elevar som tek fag frå vidaregåande. Pass derfor på at elevar som tek fag frå vidaregåande, ikkje blir talde dobbelt.

For enkeltelevar kan skoleeigaren omdisponere inntil 25 prosent av timane som er fastsette i det enkelte faget når det er grunn til å gå ut frå at dette vil kunne føre til betre måloppnåing i faga samla sett for eleven. I linje $d571.ln og $d572.ln fører ein opp talet på elevar som har fått omdisponert timar, på barne- og ungdomstrinnet.

Slik omdisponering av timar må ikkje blandast saman med spesialundervisning, utplasseringar og "alternative" undervisningsopplegg som fell utanom formålet og krava som ligg i ordninga, jf. Rundskriv Udir-1-2019 (Om fag- og timefordelinga i grunnopplæringa).

For enkeltelevar kan skoleeigaren omdisponere inntil 25 prosent av timane som er fastsette i det enkelte faget når det er grunn til å gå ut frå at dette vil kunne føre til betre måloppnåing i faga samla sett for eleven. I linje $d571.ln og $d572.ln fører ein opp talet på elevar som har fått omdisponert timar, på barne- og ungdomssteget.

Slik omdisponering av timar må ikkje blandast saman med spesialundervisning, utplasseringar og "alternative" undervisningsopplegg som fell utanom formålet og krava som ligg i ordninga, jf. Rundskriv Udir-1-2019 (Om fag- og timefordelinga i grunnopplæringa).

Her fyller ein ut talet på timar leksehjelp i veka som ein elev blir tilbydd på kvart årssteg. Det er skolens tilbod til elevane som skal førast, også i dei tilfella der det ikkje er elevar som har teke imot tilbodet, eller det ikkje er elevar på trinnet.

For timetal blir desimalar under 0,50, for eksempel 0,33, runda nedover. Dette kan føre til ein time for lite for nokre skolar. Dersom skolen får feil tal på grunn av desimalen, kan det i staden førast ein heil time meir på eitt av årsstega, slik at det totale timetilbodet blir korrekt.

Her fyller ein ut talet på timar leksehjelp i veka som ein elev blir tilbydd på kvart årssteg. Det er skolens tilbod til elevane som skal førast, også i dei tilfella der det ikkje er elevar som har teke imot tilbodet, eller det ikkje er elevar på årssteget.

For timetal blir desimalar under 0,50, for eksempel 0,33, runda nedover. Dette kan føre til ein time for lite for nokre skolar. Dersom skolen får feil tal på grunn av desimalen, kan det i staden førast ein heil time meir på eitt av årsstega, slik at det totale timetilbodet blir korrekt.

Gruppedeling etter opplæringslova § 2-5 og § 6-2, første og andre ledd treng ikkje å føre til at det totale talet på grupper ved skolen blir høgare. Det er berre i dei tilfella der delinga fører til grupper som kjem i tillegg til dei skolen uansett ville hatt med utgangspunkt i det totale elevtalet på årstrinnet, som skal teljast her.

Gruppedeling etter opplæringslova § 2-5 og § 6-2, første og andre ledd treng ikkje å føre til at det totale talet på grupper ved skolen blir høgare. Det er berre i dei tilfella der delinga fører til grupper som kjem i tillegg til dei skolen uansett ville hatt med utgangspunkt i det totale elevtalet på årssteget, som skal teljast her.

Her registrerer ein talet på elevar som har fått tildelt timar til spesialundervisning med undervisningspersonale, gruppert etter hovudsteg og tildelte timar per år. Den enkelte eleven skal registrerast på hovudsteget de går på og innanfor intervalla 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timar per år eller meir.

Elevar som også er tildelte timar med assistentar, skal i tillegg registrerast i linje $d345.ln..$d354.ln. Dette fører til at talet på barn i linje $d342.ln pluss barn i linje $d357.ln vil kunne vere større enn det samla talet på barn som har fått tildeling i linje $d318.ln.

Elevane skal førast både på hovudstegsfordelinga og på kjønnsfordelinga.

Felta som omhandla spesialundervisning med undervisningspersonale fordelt timetal og hovudtrinn med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Her registrerer ein talet på elevar som har fått tildelt timar til spesialundervisning med undervisningspersonale, gruppert etter hovudsteg og tildelte timar per år. Den enkelte eleven skal registrerast på hovudsteget de går på og innanfor intervalla 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timar per år eller meir.

Elevar som også er tildelte timar med assistentar, skal i tillegg registrerast i linje $d345.ln..$d354.ln. Dette fører til at talet på barn i linje $d342.ln pluss barn i linje $d357.ln vil kunne vere større enn det samla talet på barn som har fått tildeling i linje $d318.ln.

Elevane skal førast både på hovudstegsfordelinga og på kjønnsfordelinga.

Felta som omhandla spesialundervisning med undervisningspersonale fordelt timetal og hovudsteg med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Her registrerer ein talet på elevar som har fått tildelt timar til spesialundervisning med undervisningspersonale, gruppert etter hovudtrinn og tildelte timar per år. Den enkelte eleven skal registrerast på hovudtrinnet de går på og innanfor intervalla 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timar per år eller meir.

Elevar som også er tildelte timar med assistentar, skal i tillegg registrerast i linje $d345.ln..$d354.ln. Dette fører til at talet på barn i linje $d342.ln pluss barn i linje $d357.ln vil kunne vere større enn det samla talet på barn som har fått tildeling i linje $d318.ln.

Elevane skal førast både på hovudtrinnsfordelinga og på kjønnsfordelinga.

Felta som omhandla spesialundervisning med undervisningspersonale fordelt timetal og hovudtrinn med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Her registrerer ein talet på elevar som har fått tildelt timar til spesialundervisning med undervisningspersonale, gruppert etter hovudsteg og tildelte timar per år. Den enkelte eleven skal registrerast på hovudsteget de går på og innanfor intervalla 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timar per år eller meir.

Elevar som også er tildelte timar med assistentar, skal i tillegg registrerast i linje $d345.ln..$d354.ln. Dette fører til at talet på barn i linje $d342.ln pluss barn i linje $d357.ln vil kunne vere større enn det samla talet på barn som har fått tildeling i linje $d318.ln.

Elevane skal førast både på hovudstegsfordelinga og på kjønnsfordelinga.

Felta som omhandla spesialundervisning med undervisningspersonale fordelt timetal og hovudtrinn med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Her fyller ein ut kor mange personar som underviser på skolen. Assistentar skal ikkje inkluderast, men dersom assistentar underviser, blir dei rekna som lærarar utan godkjend utdanning og skal førast her. I fordelinga på hovudtrinn skal ein person berre førast opp éin gong, sjølv om vedkommande underviser på fleire årssteg. Personen skal førast på det høgaste årssteget vedkommande underviser. Dersom for eksempel en rektor også underviser, skal han/ho teljast med.

Her fyller ein ut kor mange personar som underviser på skolen. Assistentar skal ikkje inkluderast, men dersom assistentar underviser, blir dei rekna som lærarar utan godkjend utdanning og skal førast her. I fordelinga på hovudsteg skal ein person berre førast opp éin gong, sjølv om vedkommande underviser på fleire årssteg. Personen skal førast på det høgaste årssteget vedkommande underviser. Dersom for eksempel en rektor også underviser, skal han/ho teljast med.

Årsverk eller delar av årsverk som går til undervisning av aldersblanda grupper, blir berekna på det høgaste hovudtrinnet det deltek elevar frå i undervisninga.

Årsverk eller delar av årsverk som går til undervisning av aldersblanda grupper, blir berekna på det høgaste hovudsteget det deltek elevar frå i undervisninga.

Generelt

Årsverka (linje $d580.ln..$d249.ln) skal teljast i stillingsprosent, dvs. at eitt årsverk er 100 prosent.

Generelt

Årsverka (linje $d580.ln..$d249.ln) skal teljast i stillingsprosent, dvs. at eitt årsverk er 100 prosent.

Alle årstimar til undervisning skal førast i 60 minutts einingar.

På barnetrinnet er årsramma for undervisning pr. lærarårsverk 741 timar (60-minutts einingar).

På ungdomstrinnet er gjennomsnittleg berekna årsramme for undervisning pr. lærarårsverk 656 timar (60-minutts einingar). Sjå vedlegg 1 til SFS2213.

GSI spør berre etter undervisningstimane og eventuelt timar til arbeidsoppgåver som fører til reduksjon i årsramma for undervisning. Det er rapporteringa av desse timane som dannar grunnlag for berekninga av årsverk i ramme C.

Alle årstimar til undervisning skal førast i 60 minutts einingar.

På barnesteget er årsramma for undervisning pr. lærarårsverk 741 timar (60-minutts einingar).

På ungdomssteget er gjennomsnittleg berekna årsramme for undervisning pr. lærarårsverk 656 timar (60-minutts einingar). Sjå vedlegg 1 til SFS2213.

GSI spør berre etter undervisningstimane og eventuelt timar til arbeidsoppgåver som fører til reduksjon i årsramma for undervisning. Det er rapporteringa av desse timane som dannar grunnlag for berekninga av årsverk i ramme C.

Skolar fører berre opp elevar som er registrerte ved skolen per 1. oktober. Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal fyllast ut der dei er registrerte/innskrivne. Elevar som er plasserte i ramme D eller E, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. For eksempel skal ein elev som får spesialundervisning på ein annan skole, førast i ramme D på same skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at elevar ikkje er førte dobbelt.

Kommunen sentralt fører berre opp elevar som ikkje er registrerte ved nokon skole. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at det er ført riktig tal på elevar .

Kolonnane til høgre er kalla "Skolens/kommunens timetalsfordeling". Her spør vi om elevtimar, det vil seie kor mange årstimar elevane får på kvart årssteg. Timetalet er fastsett som 60 minutts einingar. Kommunane kan gjere vedtak om at dei skal gi undervisningstid ut over minstetimetalet. Det er skolens reelle undervisningstimetal som skal førast opp, ikkje det forskriftsfesta.

Skolens/kommunens timetalsfordeling gir att eit gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er no eit ordinært gjennomsnitt. Tidlegare var dette vekta.

Timetalet skal førast opp for alle årstrinna som skolen normalt har elevar på, uansett om elevane går i aldersblanda grupper eller ikkje. Dersom ein barneskole underviser elevar på 4. og 5. årssteg saman, skal både timetalet som blir gitt til elevane på 4. årssteg og til elevane på 5. årssteg, førast opp. Dersom ein rein ungdomsskole bruker å ha elevar på 8. årssteg, men ikkje har det akkurat i år, skal han føre opp det normale årstimetalet for elevar på 8. årssteg.

Følgjande fordeling av undervisningstimetalet er fastsett:

Udir-1-2020 gir oversikt over fag- og timefordelinga.

Desimalar må rundast av. Der dette fører til ein time for lite, kan det førast ein ekstra time på eitt av trinna, så lenge totaltimetalet for skolen blir riktig.

76 timar til fysisk aktivitet kjem i tillegg og skal førast i ramme $d576.rk.

Elevtal og timetalsfordeling er med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Skolar fører berre opp elevar som er registrerte ved skolen per 1. oktober. Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal fyllast ut der dei er registrerte/innskrivne. Elevar som er plasserte i ramme D eller E, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. For eksempel skal ein elev som får spesialundervisning på ein annan skole, førast i ramme D på same skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at elevar ikkje er førte dobbelt.

Kommunen sentralt fører berre opp elevar som ikkje er registrerte ved nokon skole. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at det er ført riktig tal på elevar .

Kolonnane til høgre er kalla "Skolens/kommunens timetalsfordeling". Her spør vi om elevtimar, det vil seie kor mange årstimar elevane får på kvart årssteg. Timetalet er fastsett som 60 minutts einingar. Kommunane kan gjere vedtak om at dei skal gi undervisningstid ut over minstetimetalet. Det er skolens reelle undervisningstimetal som skal førast opp, ikkje det forskriftsfesta.

Skolens/kommunens timetalsfordeling gir att eit gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er no eit ordinært gjennomsnitt. Tidlegare var dette vekta.

Timetalet skal førast opp for alle årsstega som skolen normalt har elevar på, uansett om elevane går i aldersblanda grupper eller ikkje. Dersom ein barneskole underviser elevar på 4. og 5. årssteg saman, skal både timetalet som blir gitt til elevane på 4. årssteg og til elevane på 5. årssteg, førast opp. Dersom ein rein ungdomsskole bruker å ha elevar på 8. årssteg, men ikkje har det akkurat i år, skal han føre opp det normale årstimetalet for elevar på 8. årssteg.

Følgjande fordeling av undervisningstimetalet er fastsett:

Udir-1-2020 gir oversikt over fag- og timefordelinga.

Desimalar må rundast av. Der dette fører til ein time for lite, kan det førast ein ekstra time på eitt av årsstega, så lenge totaltimetalet for skolen blir riktig.

76 timar til fysisk aktivitet kjem i tillegg og skal førast i ramme $d576.rk.

Elevtal og timetalsfordeling er med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Gruppedeling etter opplæringsloven § 2-5 og § 6-2 første og annet ledd trenger ikke å føre til at det totale antall grupper ved skolen blir høyere. Det er kun de grupper som kommer i tillegg til de skolen uansett ville hatt med utgangspunkt i det totale elevtall på årstrinnet, som skal telles her.

Gruppedeling etter opplæringsloven § 2-5 og § 6-2, første og annet ledd trenger ikke å føre til at det totale antall grupper ved skolen blir høyere. Det er kun de grupper som kommer i tillegg til de skolen uansett ville hatt med utgangspunkt i det totale elevtall på årstrinnet, som skal telles her.

Alle grupper som er oppretta etter opplæringslova § 2-5 og § 6-2 første og andre ledd, skal registrerast her, sjølv om dei ikkje fører til ekstra grupper ut over det ein elles ville hatt.

Alle grupper som er oppretta etter opplæringslova § 2-5 og § 6-2, første og andre ledd, skal registrerast her, sjølv om dei ikkje fører til ekstra grupper ut over det ein elles ville hatt.

Alle grupper som er opprettet etter opplæringsloven § 2-5 og § 6-2 første og annet ledd, registreres her, selv om de ikke medfører ekstra grupper ut over det man ellers ville hatt.

Alle grupper som er opprettet etter opplæringsloven § 2-5 og § 6-2, første og annet ledd, registreres her, selv om de ikke medfører ekstra grupper ut over det man ellers ville hatt.

Bereknast på bakgrunn av årstimar frå ramme B etter formelen årstimar/1687,5. Assistentkalkulatoren kan brukast til å berekne årstimar baserte på årsverk, dersom skolen berre veit talet på årsverk til assistent.

Beregnes på bakgrunn av årstimer fra ramme B etter formelen årstimer/1687,5. Assistentkalkulatoren kan brukes til å beregne årstimer basert på årsverk, dersom skolen kun vet antall årsverk til assistent.

Her skal det registrerast tilfelle der heile skulen eller enkelte klasser/trinn har vore stengde minst ein heil dag (jf. covid-19-forskriften § 12c).

Generelt

Årsverka (linje $d580.ln..$d249.ln) skal teljast i stillingsprosent, dvs. at eitt årsverk er 100 prosent.

Sum årsverk for undervisningspersonale blir berekna frå årstimane som står i ramme B.

Undervisningspersonalets årsverk

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timar er bygd opp av fleire element på barnetrinnet innafor 39 veker, med mindre anna er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfesta tid 1300 timar som består av:
• • inntil 741 undervisningstimar på barnetrinnet
  • 559 timar arbeidsplanfesta tid utanom undervisning
• tid for- og etterarbeid og fagleg ajourføring med 387,5 timar

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timar er bygd opp slik på ungdomstrinnet innafor 39 veker, med mindre anna er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfesta tid 1225 timar på ungdomstrinnet består av:
• • gjennomsnittleg 656 undervisningstimar på ungdomstrinnet (sjå Vedlegg 1 til SFS2213 om Årsramme for ulike fag)
  • 569 timar arbeidsplanfesta tid utanom undervisning
• tid til for- og etterarbeid og fagleg ajourføring med 462,5 timar

I den sentrale særavtalen, SFS2213, er det regulert inn fleire reglar som grip inn i årsrammene, og som på den måten påverkar undervisningstimetala. Dette dreier seg om eksempelvis seniortiltak, tidsressurspott, kontaktlærarteneste, sosiallærarteneste, rådgivarteneste og elevrådskontakt. Sidan desse ulike tenestene og funksjonane verkar inn på undervisningstimetala, vil det vere viktig å registrere desse slik at dei kjem fram i GSI. Sjå også Udir-1-2019. 

GSI spør berre etter undervisningstimane og eventuelt timar til arbeidsoppgåver som fører til reduksjon i årsramma for undervisning.

Generelt

Årsverka (linje $d580.ln..$d249.ln) skal teljast i stillingsprosent, dvs. at eitt årsverk er 100 prosent.

Generelt

Årsverkene (linje $d580.ln..$d249.ln) telles i stillingsprosent, dvs. at ett årsverk er 100 prosent.

Sum årsverk for undervisningspersonale blir beregnet fra årstimene oppgitt i ramme B.

Undervisningspersonalets årsverk

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timer er bygget opp av flere elementer på barnetrinnet innenfor 39 uker, med mindre annet er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfestet tid 1300 timer som består av:
• • inntil 741 undervisningstimer på barnetrinnet
  • 559 timer arbeidsplanfestet tid utenom undervisning
• tid for- og etterarbeid og faglig ajourføring med 387,5 timer

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timer er bygget opp slik på ungdomstrinnet innenfor 39 uker, med mindre annet er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfestet tid 1225 timer på ungdomstrinnet består av:
• • gjennomsnittlig 656 undervisningstimer på ungdomstrinnet (se Vedlegg 1 til SFS2213 om Årsramme for ulike fag)
  • 569 timer arbeidsplanfestet tid utenom undervisning
• tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring med 462,5 timer

I den sentrale særavtalen, SFS2213, er det regulert inn flere bestemmelser som griper inn i årsrammene, og som på den måten påvirker undervisningstimetallene. Dette dreier seg om eksempelvis seniortiltak, tidsressurspott, kontaktlærertjeneste, sosiallærertjeneste, rådgivertjeneste og elevrådskontakt. Siden disse ulike tjenestene og funksjonene innvirker på undervisningstimetallene, vil det være viktig å registrere disse slik at de fremkommer i GSI. Se også Udir-1-2019.

I GSI etterspørres kun undervisningstimene og eventuelt timer til arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning.

Generelt

Årsverkene (linje $d580.ln..$d249.ln) telles i stillingsprosent, dvs. at ett årsverk er 100 prosent.

Skoler oppgir kun elever som er registrert ved skolen per 1. oktober. Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, fylles ut der de er registrert/innskrevet. Elever som plasseres i ramme D eller E, skal være registrert i ramme A ved samme skole. For eksempel skal en elev som får spesialundervisning på en annen skole, føres i ramme D på samme skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarlig for å påse at elever ikke er ført dobbelt.

Kommunen sentralt oppgir kun elever som ikke er registrert ved noen skole. Kommunen er ansvarlig for å påse at riktig antall elever er ført.

Kolonnene til høyre kalles "Skolens/kommunens timetallsfordeling". Her spør vi om elevtimer, det vil si hvor mange årstimer elevene får på hvert årstrinn. Timetallet er fastsatt som 60 minutters enheter. Kommunene kan fatte vedtak om at det skal gis undervisningstid ut over minstetimetallet. Det er skolens reelle undervisningstimetall som skal oppgis, ikke det forskriftsfestede.

Skolens/kommunens timetallsfordeling gjengir et gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er nå et ordinært gjennomsnitt. Tidligere var dette vektet.

Timetallet skal føres opp for alle årstrinn som skolen normalt har elever på, uansett om elevene går i aldersblandede grupper eller ikke. Hvis en barneskole underviser elever på 4. og 5. årstrinn sammen, skal både timetallet som gis til elevene på 4. årstrinn og til elevene på 5. årstrinn, føres opp. Hvis en ren ungdomsskole pleier å ha elever på 8. årstrinn, men ikke har det akkurat i år, skal den føre opp det normale årstimetallet for elever på 8. årstrinn.

Følgende fordeling av undervisningstimetallet er fastsatt:

For friskoler må må skolens timetallsfordeling være i samsvar med den fag- og timefordelingen som skolen har fått godkjent av Utdanningsdirektoratet.

Desimaler må rundes av. Der dette fører til en time for lite, kan det føres en ekstra time på ett av trinnene, så lenge totaltimetallet for skolen blir riktig.

76 timer til fysisk aktivitet kommer i tillegg og skal føres i ramme $d576.rk.

Elevtall og timetallsfordeling er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

Skoler oppgir kun elever som er registrert ved skolen per 1. oktober. Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, fylles ut der de er registrert/innskrevet. Elever som plasseres i ramme D eller E, skal være registrert i ramme A ved samme skole. For eksempel skal en elev som får spesialundervisning på en annen skole, føres i ramme D på samme skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarlig for å påse at elever ikke er ført dobbelt.

Kommunen sentralt oppgir kun elever som ikke er registrert ved noen skole. Kommunen er ansvarlig for å påse at riktig antall elever er ført.

Kolonnene til høyre kalles "Skolens/kommunens timetallsfordeling". Her spør vi om elevtimer, det vil si hvor mange årstimer elevene får på hvert årstrinn. Timetallet er fastsatt som 60 minutters enheter. Kommunene kan fatte vedtak om at det skal gis undervisningstid ut over minstetimetallet. Det er skolens reelle undervisningstimetall som skal oppgis, ikke det forskriftsfestede.

Skolens/kommunens timetallsfordeling gjengir et gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er nå et ordinært gjennomsnitt. Tidligere var dette vektet.

Timetallet skal føres opp for alle årstrinn som skolen normalt har elever på, uansett om elevene går i aldersblandede grupper eller ikke. Hvis en barneskole underviser elever på 4. og 5. årstrinn sammen, skal både timetallet som gis til elevene på 4. årstrinn og til elevene på 5. årstrinn, føres opp. Hvis en ren ungdomsskole pleier å ha elever på 8. årstrinn, men ikke har det akkurat i år, skal den føre opp det normale årstimetallet for elever på 8. årstrinn.

Følgende fordeling av undervisningstimetallet er fastsatt:

For friskoler må må skolens timetallsfordeling være i samsvar med den fag- og timefordelingen som skolen har fått godkjent av Utdanningsdirektoratet.

Desimaler må rundes av. Der dette fører til en time for lite, kan det føres en ekstra time på ett av trinnene, så lenge totaltimetallet for skolen blir riktig.

76 timer til fysisk aktivitet kommer i tillegg og skal føres i ramme $d576.rk.

Elevtall og timetallsfordeling er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

Skolar fører berre opp elevar som er registrerte ved skolen per 1. oktober. Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal fyllast ut der dei er registrerte/innskrivne. Elevar som er plasserte i ramme D eller E, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. For eksempel skal ein elev som får spesialundervisning på ein annan skole, førast i ramme D på same skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at elevar ikkje er førte dobbelt.

Kommunen sentralt fører berre opp elevar som ikkje er registrerte ved nokon skole. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at det er ført riktig tal på elevar .

Kolonnane til høgre er kalla "Skolens/kommunens timetalsfordeling". Her spør vi om elevtimar, det vil seie kor mange årstimar elevane får på kvart årssteg. Timetalet er fastsett som 60 minutts einingar. Kommunane kan gjere vedtak om at dei skal gi undervisningstid ut over minstetimetalet. Det er skolens reelle undervisningstimetal som skal førast opp, ikkje det forskriftsfesta.

Skolens/kommunens timetalsfordeling gir att eit gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er no eit ordinært gjennomsnitt. Tidlegare var dette vekta.

Timetalet skal førast opp for alle årstrinna som skolen normalt har elevar på, uansett om elevane går i aldersblanda grupper eller ikkje. Dersom ein barneskole underviser elevar på 4. og 5. årssteg saman, skal både timetalet som blir gitt til elevane på 4. årssteg og til elevane på 5. årssteg, førast opp. Dersom ein rein ungdomsskole bruker å ha elevar på 8. årssteg, men ikkje har det akkurat i år, skal han føre opp det normale årstimetalet for elevar på 8. årssteg.

Følgjande fordeling av undervisningstimetalet er fastsett:

Udir-1-2019 gir oversikt over fag- og timefordelinga.

Desimalar må rundast av. Der dette fører til ein time for lite, kan det førast ein ekstra time på eitt av trinna, så lenge totaltimetalet for skolen blir riktig.

76 timar til fysisk aktivitet kjem i tillegg og skal førast i ramme $d576.rk.

Elevtal og timetalsfordeling er med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Skolar fører berre opp elevar som er registrerte ved skolen per 1. oktober. Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal fyllast ut der dei er registrerte/innskrivne. Elevar som er plasserte i ramme D eller E, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. For eksempel skal ein elev som får spesialundervisning på ein annan skole, førast i ramme D på same skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at elevar ikkje er førte dobbelt.

Kommunen sentralt fører berre opp elevar som ikkje er registrerte ved nokon skole. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at det er ført riktig tal på elevar .

Kolonnane til høgre er kalla "Skolens/kommunens timetalsfordeling". Her spør vi om elevtimar, det vil seie kor mange årstimar elevane får på kvart årssteg. Timetalet er fastsett som 60 minutts einingar. Kommunane kan gjere vedtak om at dei skal gi undervisningstid ut over minstetimetalet. Det er skolens reelle undervisningstimetal som skal førast opp, ikkje det forskriftsfesta.

Skolens/kommunens timetalsfordeling gir att eit gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er no eit ordinært gjennomsnitt. Tidlegare var dette vekta.

Timetalet skal førast opp for alle årstrinna som skolen normalt har elevar på, uansett om elevane går i aldersblanda grupper eller ikkje. Dersom ein barneskole underviser elevar på 4. og 5. årssteg saman, skal både timetalet som blir gitt til elevane på 4. årssteg og til elevane på 5. årssteg, førast opp. Dersom ein rein ungdomsskole bruker å ha elevar på 8. årssteg, men ikkje har det akkurat i år, skal han føre opp det normale årstimetalet for elevar på 8. årssteg.

Følgjande fordeling av undervisningstimetalet er fastsett:

Udir-1-2020 gir oversikt over fag- og timefordelinga.

Desimalar må rundast av. Der dette fører til ein time for lite, kan det førast ein ekstra time på eitt av trinna, så lenge totaltimetalet for skolen blir riktig.

76 timar til fysisk aktivitet kjem i tillegg og skal førast i ramme $d576.rk.

Elevtal og timetalsfordeling er med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Skoler oppgir kun elever som er registrert ved skolen per 1. oktober. Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, fylles ut der de er registrert/innskrevet. Elever som plasseres i ramme D eller E, skal være registrert i ramme A ved samme skole. For eksempel skal en elev som får spesialundervisning på en annen skole, føres i ramme D på samme skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarlig for å påse at elever ikke er ført dobbelt.

Kommunen sentralt oppgir kun elever som ikke er registrert ved noen skole. Kommunen er ansvarlig for å påse at riktig antall elever er ført.

Kolonnene til høyre kalles "Skolens/kommunens timetallsfordeling". Her spør vi om elevtimer, det vil si hvor mange årstimer elevene får på hvert årstrinn. Timetallet er fastsatt som 60 minutters enheter. Kommunene kan fatte vedtak om at det skal gis undervisningstid ut over minstetimetallet. Det er skolens reelle undervisningstimetall som skal oppgis, ikke det forskriftsfestede.

Skolens/kommunens timetallsfordeling gjengir et gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er nå et ordinært gjennomsnitt. Tidligere var dette vektet.

Timetallet skal føres opp for alle årstrinn som skolen normalt har elever på, uansett om elevene går i aldersblandede grupper eller ikke. Hvis en barneskole underviser elever på 4. og 5. årstrinn sammen, skal både timetallet som gis til elevene på 4. årstrinn og til elevene på 5. årstrinn, føres opp. Hvis en ren ungdomsskole pleier å ha elever på 8. årstrinn, men ikke har det akkurat i år, skal den føre opp det normale årstimetallet for elever på 8. årstrinn.

Følgende fordeling av undervisningstimetallet er fastsatt:

Udir-1-2019 gir oversikt over fag- og timefordelingen.

For friskoler må må skolens timetallsfordeling være i samsvar med den fag- og timefordelingen som skolen har fått godkjent av Utdanningsdirektoratet.

Desimaler må rundes av. Der dette fører til en time for lite, kan det føres en ekstra time på ett av trinnene, så lenge totaltimetallet for skolen blir riktig.

76 timer til fysisk aktivitet kommer i tillegg og skal føres i ramme $d576.rk.

Elevtall og timetallsfordeling er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

Skoler oppgir kun elever som er registrert ved skolen per 1. oktober. Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, fylles ut der de er registrert/innskrevet. Elever som plasseres i ramme D eller E, skal være registrert i ramme A ved samme skole. For eksempel skal en elev som får spesialundervisning på en annen skole, føres i ramme D på samme skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarlig for å påse at elever ikke er ført dobbelt.

Kommunen sentralt oppgir kun elever som ikke er registrert ved noen skole. Kommunen er ansvarlig for å påse at riktig antall elever er ført.

Kolonnene til høyre kalles "Skolens/kommunens timetallsfordeling". Her spør vi om elevtimer, det vil si hvor mange årstimer elevene får på hvert årstrinn. Timetallet er fastsatt som 60 minutters enheter. Kommunene kan fatte vedtak om at det skal gis undervisningstid ut over minstetimetallet. Det er skolens reelle undervisningstimetall som skal oppgis, ikke det forskriftsfestede.

Skolens/kommunens timetallsfordeling gjengir et gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er nå et ordinært gjennomsnitt. Tidligere var dette vektet.

Timetallet skal føres opp for alle årstrinn som skolen normalt har elever på, uansett om elevene går i aldersblandede grupper eller ikke. Hvis en barneskole underviser elever på 4. og 5. årstrinn sammen, skal både timetallet som gis til elevene på 4. årstrinn og til elevene på 5. årstrinn, føres opp. Hvis en ren ungdomsskole pleier å ha elever på 8. årstrinn, men ikke har det akkurat i år, skal den føre opp det normale årstimetallet for elever på 8. årstrinn.

Følgende fordeling av undervisningstimetallet er fastsatt:

For friskoler må må skolens timetallsfordeling være i samsvar med den fag- og timefordelingen som skolen har fått godkjent av Utdanningsdirektoratet.

Desimaler må rundes av. Der dette fører til en time for lite, kan det føres en ekstra time på ett av trinnene, så lenge totaltimetallet for skolen blir riktig.

76 timer til fysisk aktivitet kommer i tillegg og skal føres i ramme $d576.rk.

Elevtall og timetallsfordeling er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

Her fyller ein ut talet på timar leksehjelp i veka som ein elev blir tilbydd på kvart årstrinn. Det er skolens tilbod til elevane som skal førast, også i dei tilfella der det ikkje er elevar som har teke imot tilbodet, eller det ikkje er elevar på trinnet.

For timetal blir desimalar under 0,50, for eksempel 0,33, runda nedover. Dette kan føre til ein time for lite for nokre skolar. Dersom skolen får feil tal på grunn av desimalen, kan det i staden førast ein heil time meir på eitt av trinna, slik at det totale timetilbodet blir korrekt.

Her fyller ein ut talet på timar leksehjelp i veka som ein elev blir tilbydd på kvart årssteg. Det er skolens tilbod til elevane som skal førast, også i dei tilfella der det ikkje er elevar som har teke imot tilbodet, eller det ikkje er elevar på trinnet.

For timetal blir desimalar under 0,50, for eksempel 0,33, runda nedover. Dette kan føre til ein time for lite for nokre skolar. Dersom skolen får feil tal på grunn av desimalen, kan det i staden førast ein heil time meir på eitt av årsstega, slik at det totale timetilbodet blir korrekt.

Her registrerer ein timetalet til fysisk aktivitet utanom kroppsøving for kvart av årstrinna (gjeld 5.-7. årstrinn), jf. forskrift til opplæringslova § 1-1a og forskrift til friskolelova § 2A-9.

Timar som ein fører her, skal ikkje registrerast i ramme $d4.rk linjene $d4.ln..$d44.ln

Her registrerer ein timetalet til fysisk aktivitet utanom kroppsøving for kvart av årsstega (gjeld 5.-7. årssteg), jf. forskrift til opplæringslova § 1-1a og forskrift til friskolelova § 2A-9.

Timar som ein fører her, skal ikkje registrerast i ramme $d4.rk linjene $d4.ln..$d44.ln

Her fører ein talet på lærarar som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 10-1 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Lærarane er underlagde dei kompetansekrava som gjaldt da de var ferdig utdanna. Det vil seie at alle som var kvalifiserte for tilsetjing i stillinga da dei fullførte utdanninga si, skal førast på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing.

Dersom læraren underviser elevar i faget både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn utan å oppfylle kompetansekrava for tilsetjing, skal læraren førast berre på 8.-10. årstrinn, slik at læraren ikkje blir tald dobbelt.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årstrinn, skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Assistentar som utfører undervisningsoppgåver,blir dei rekna som undervisningspersonell som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing, og skal registrerast her.

Ein som er unnateken frå krava om tilsetjing og tilsett mellombels etter opplæringslova § 10-6, eller på vilkår om fullført lærarutdanning etter opplæringslova § 10-6a, skal registrerast i linje $d890.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. friskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i friskolelova § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 10-1 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Lærarane er underlagde dei kompetansekrava som gjaldt da de var ferdig utdanna. Det vil seie at alle som var kvalifiserte for tilsetjing i stillinga da dei fullførte utdanninga si, skal førast på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing.

Dersom læraren underviser elevar i faget både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg utan å oppfylle kompetansekrava for tilsetjing, skal læraren førast berre på 8.-10. årssteg, slik at læraren ikkje blir tald dobbelt.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg, skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Assistentar som utfører undervisningsoppgåver,blir dei rekna som undervisningspersonell som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing, og skal registrerast her.

Ein som er unnateken frå krava om tilsetjing og tilsett mellombels etter opplæringslova § 10-6, eller på vilkår om fullført lærarutdanning etter opplæringslova § 10-6a, skal registrerast i linje $d890.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. friskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i friskolelova § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 10-1 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Lærarane er underlagde dei kompetansekrava som gjaldt da de var ferdig utdanna. Det vil seie at alle som var kvalifiserte for tilsetjing i stillinga da dei fullførte utdanninga si, skal førast på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. friskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i friskolelova § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 10-1 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Lærarane er underlagde dei kompetansekrava som gjaldt da de var ferdig utdanna. Det vil seie at alle som var kvalifiserte for tilsetjing i stillinga da dei fullførte utdanninga si, skal førast på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årssteg og 8.-10. årssteg, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årssteg skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. friskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i friskolelova § 4-2.

Her fyller ein ut kor mange personar som underviser på skolen. Assistentar skal ikkje inkluderast, men dersom assistentar underviser, blir dei rekna som lærarar utan godkjend utdanning og skal førast her. I fordelinga på hovudtrinn skal ein person berre førast opp éin gong, sjølv om vedkommande underviser på fleire årstrinn. Personen skal førast på det høgaste årstrinnet vedkommande underviser. Dersom for eksempel en rektor også underviser, skal han/ho teljast med.

Her fyller ein ut kor mange personar som underviser på skolen. Assistentar skal ikkje inkluderast, men dersom assistentar underviser, blir dei rekna som lærarar utan godkjend utdanning og skal førast her. I fordelinga på hovudtrinn skal ein person berre førast opp éin gong, sjølv om vedkommande underviser på fleire årssteg. Personen skal førast på det høgaste årssteget vedkommande underviser. Dersom for eksempel en rektor også underviser, skal han/ho teljast med.

Skolar fører berre opp elevar som er registrerte ved skolen per 1. oktober. Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal fyllast ut der dei er registrerte/innskrivne. Elevar som er plasserte i ramme D eller E, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. For eksempel skal ein elev som får spesialundervisning på ein annan skole, førast i ramme D på same skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at elevar ikkje er førte dobbelt.

Kommunen sentralt fører berre opp elevar som ikkje er registrerte ved nokon skole. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at det er ført riktig tal på elevar .

Kolonnane til høgre er kalla "Skolens/kommunens timetalsfordeling". Her spør vi om elevtimar, det vil seie kor mange årstimar elevane får på kvart årstrinn. Timetalet er fastsett som 60 minutts einingar. Kommunane kan gjere vedtak om at dei skal gi undervisningstid ut over minstetimetalet. Det er skolens reelle undervisningstimetal som skal førast opp, ikkje det forskriftsfesta.

Skolens/kommunens timetalsfordeling gir att eit gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er no eit ordinært gjennomsnitt. Tidlegare var dette vekta.

Timetalet skal førast opp for alle årstrinna som skolen normalt har elevar på, uansett om elevane går i aldersblanda grupper eller ikkje. Dersom ein barneskole underviser elevar på 4. og 5. årstrinn saman, skal både timetalet som blir gitt til elevane på 4. årstrinn og til elevane på 5. årstrinn, førast opp. Dersom ein rein ungdomsskole bruker å ha elevar på 8. årstrinn, men ikkje har det akkurat i år, skal han føre opp det normale årstimetalet for elevar på 8. årstrinn.

Følgjande fordeling av undervisningstimetalet er fastsett:

Udir-1-2019 gir oversikt over fag- og timefordelinga.

Desimalar må rundast av. Der dette fører til ein time for lite, kan det førast ein ekstra time på eitt av trinna, så lenge totaltimetalet for skolen blir riktig.

76 timar til fysisk aktivitet kjem i tillegg og skal førast i ramme $d576.rk.

Elevtal og timetalsfordeling er med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Skolar fører berre opp elevar som er registrerte ved skolen per 1. oktober. Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal fyllast ut der dei er registrerte/innskrivne. Elevar som er plasserte i ramme D eller E, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. For eksempel skal ein elev som får spesialundervisning på ein annan skole, førast i ramme D på same skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at elevar ikkje er førte dobbelt.

Kommunen sentralt fører berre opp elevar som ikkje er registrerte ved nokon skole. Kommunen er ansvarleg for å sjå til at det er ført riktig tal på elevar .

Kolonnane til høgre er kalla "Skolens/kommunens timetalsfordeling". Her spør vi om elevtimar, det vil seie kor mange årstimar elevane får på kvart årssteg. Timetalet er fastsett som 60 minutts einingar. Kommunane kan gjere vedtak om at dei skal gi undervisningstid ut over minstetimetalet. Det er skolens reelle undervisningstimetal som skal førast opp, ikkje det forskriftsfesta.

Skolens/kommunens timetalsfordeling gir att eit gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er no eit ordinært gjennomsnitt. Tidlegare var dette vekta.

Timetalet skal førast opp for alle årstrinna som skolen normalt har elevar på, uansett om elevane går i aldersblanda grupper eller ikkje. Dersom ein barneskole underviser elevar på 4. og 5. årssteg saman, skal både timetalet som blir gitt til elevane på 4. årssteg og til elevane på 5. årssteg, førast opp. Dersom ein rein ungdomsskole bruker å ha elevar på 8. årssteg, men ikkje har det akkurat i år, skal han føre opp det normale årstimetalet for elevar på 8. årssteg.

Følgjande fordeling av undervisningstimetalet er fastsett:

Udir-1-2019 gir oversikt over fag- og timefordelinga.

Desimalar må rundast av. Der dette fører til ein time for lite, kan det førast ein ekstra time på eitt av trinna, så lenge totaltimetalet for skolen blir riktig.

76 timar til fysisk aktivitet kjem i tillegg og skal førast i ramme $d576.rk.

Elevtal og timetalsfordeling er med i berekninga av gruppestørrelse 2.

Her registrerer ein det samla talet på elevar som har fått tildeling etter enkeltvedtak på grunnlag av § 5-1 i opplæringslova og § 3-6 i friskolelova. 

Elevar som blir plasserte i ramme D, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. 

    - Elevar frå andre kommunar skal også førast her.

    - Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal førast der dei er registrerte/innskrivne.

Sidan både kommunen sentralt og skolane kan fylle ut feltet, må kommunen sjå til at elevar som har fått tildeling, ikkje blir dobbeltrapporterte eller underrapporterte.

Linje $d315.rl var i bruk til og med skoleåret 2005/06. Fram til da vart berre dei færraste elevar med spesialundervisning fordelte på trinn. Feltet er der framleis fordi det er ein del av det totale talet på elevar med spesialundervisning. Tal før 2006/07 gir derfor ikkje ei fullstendig oversikt over korleis elevar med spesiaulndervisning fordeler seg på trinn.

Her registrerer ein det samla talet på elevar som har fått tildeling etter enkeltvedtak på grunnlag av § 5-1 i opplæringslova og § 3-6 i friskolelova. 

Elevar som blir plasserte i ramme D, skal vere registrerte i ramme A ved same skole. 

    - Elevar frå andre kommunar skal også førast her.

    - Elevar som har eit delt undervisningstilbod mellom fleire skolar, skal førast der dei er registrerte/innskrivne.

Sidan både kommunen sentralt og skolane kan fylle ut feltet, må kommunen sjå til at elevar som har fått tildeling, ikkje blir dobbeltrapporterte eller underrapporterte.

Linje $d315.rl var i bruk til og med skoleåret 2005/06. Fram til da vart berre dei færraste elevar med spesialundervisning fordelte på årssteg. Feltet er der framleis fordi det er ein del av det totale talet på elevar med spesialundervisning. Tal før 2006/07 gir derfor ikkje ei fullstendig oversikt over korleis elevar med spesiaulndervisning fordeler seg på årssteg.

I linje 1 fører ein talet på lærartimar som blir gitt til undervisning ved skolen i inneverande skoleår av undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 10-1 og friskolelova § 4-2.

I linje 2 fører ein talet på lærartimar som blir gitt til undervisning ved skolen i inneverande skoleår av undervisningspersonale som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 10-1 og friskolelova § 4-2.

Se forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og friskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Dersom årstimar blir gitt til elevar frå fleire årstrinn samtidig, skal årstimane førast på det høgaste årstrinnet.

I linje 1 fører ein talet på lærartimar som blir gitt til undervisning ved skolen i inneverande skoleår av undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 10-1 og friskolelova § 4-2.

I linje 2 fører ein talet på lærartimar som blir gitt til undervisning ved skolen i inneverande skoleår av undervisningspersonale som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 10-1 og friskolelova § 4-2.

Se forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og friskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Dersom årstimar blir gitt til elevar frå fleire årssteg samtidig, skal årstimane førast på det høgaste årssteget.

Her førast timar når kommunen ikkje kan skaffe lærarar på morsmålet som kan gi morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring.

Her førast timar når kommunen ikkje kan skaffe lærarar på morsmålet som kan gi morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring.

Svar ja eller nei på om SFO bruker inntektsgraderte betalingssatsar. Inntektsgradert vil seie at betalingssatsane i SFO blir fastsette etter inntekta til foreldra.

Svar ja eller nei på om SFO har friplassar. Friplass vil seie ait ein elev får innvilga plass i SFO der ein er friteken frå foreldrebetaling.

Svar ja eller nei på om SFO har syskenmoderasjon på betalingssatsane. Syskenmoderasjon vil seie at foreldrebetalingssatsen blir redusert dersom ein har meir enn eitt barn i SFO.

Svar "Ja" eller "Nei" på om SFO bruker inntektsgraderte betalingssatsar. Inntektsgradert vil seie at betalingssatsane i SFO blir fastsette etter inntekta til foreldra.

Svar "Ja" eller "Nei" på om SFO har friplassar. Friplass vil seie ait ein elev får innvilga plass i SFO der ein er friteken frå foreldrebetaling.

Svar "Ja" eller "Nei" på om SFO har syskenmoderasjon på betalingssatsane. Syskenmoderasjon vil seie at foreldrebetalingssatsen blir redusert dersom ein har meir enn eitt barn i SFO.

Skal fyllast ut berre av dei som har svart ja i linje 10

Skal fyllast ut berre av dei som har svart "Ja" i linje $d1579.ln.

Det er spørsmål om talet på elevar som får eit fleirtal av sine tildelte timar til spesialundervisning i (den ordinære) klassen, i grupper på to til fem elevar, i grupper på seks eller fleire eller åleine.

Elevane skal berre registrerast éin gong. Summen av elevar i linje $d1327.ln, $d1324.ln, $d324.ln og $d321.ln, skal vere lik summen i linje $d318.ln.

Det er spørsmål om talet på elevar som får eit fleirtal av sine tildelte timar til spesialundervisning i (den ordinære) klassen, i grupper på to til fem elevar, i grupper på seks eller fleire eller åleine.

Elevane skal berre registrerast éin gong. Summen av elevar i linje $d1327.ln, $d1324.ln, $d324.ln og $d321.ln, skal vere lik summen i linje $d318.ln.

Her registrerer ein timetalet til fysisk aktivitet utanom kroppsøving for kvart av årstrinna (gjeld 5. - 7. årstrinn), jf. forskrift til opplæringslova § 1-1a og forskrift til friskolelova § 2A-9.

Timar som ein fører her, skal ikkje registrerast i ramme $d4.rk linjene $d4.ln..$d44.ln

Her registrerer ein timetalet til fysisk aktivitet utanom kroppsøving for kvart av årstrinna (gjeld 5.-7. årstrinn), jf. forskrift til opplæringslova § 1-1a og forskrift til friskolelova § 2A-9.

Timar som ein fører her, skal ikkje registrerast i ramme $d4.rk linjene $d4.ln..$d44.ln

Her fyller ein ut talet på timar leksehjelp i veka som ein elev blir tilbydd på kvart årstrinn. Det er skolens tilbod til elevane som skal førast, også i dei tilfella der det ikkje er elevar som har teke imot tilbodet, eller det ikkje er elevar på trinnet.

For timetal blir desimalar under 0,50, for eksempel 0,33, runda nedover. Dette kan føre til ein time for lite for nokre skoler. Dersom skolen får feil tal på grunn av desimalen, kan det i staden førast ein heil time meir på eitt av trinna, slik at det totale timetilbodet blir korrekt.

Her fyller ein ut talet på timar leksehjelp i veka som ein elev blir tilbydd på kvart årstrinn. Det er skolens tilbod til elevane som skal førast, også i dei tilfella der det ikkje er elevar som har teke imot tilbodet, eller det ikkje er elevar på trinnet.

For timetal blir desimalar under 0,50, for eksempel 0,33, runda nedover. Dette kan føre til ein time for lite for nokre skolar. Dersom skolen får feil tal på grunn av desimalen, kan det i staden førast ein heil time meir på eitt av trinna, slik at det totale timetilbodet blir korrekt.

Her fører ein talet på lærarar som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 10-1 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Lærarane er underlagde dei kompetansekrava som gjaldt da de var ferdig utdanna. Det vil seie at alle som var kvalifiserte for tilsetjing i stillinga da dei fullførte utdanninga si, skal førast på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årstrinn og 8.-10.årstrinn, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. friskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i friskolelova § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 10-1 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Lærarane er underlagde dei kompetansekrava som gjaldt da de var ferdig utdanna. Det vil seie at alle som var kvalifiserte for tilsetjing i stillinga da dei fullførte utdanninga si, skal førast på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. friskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i friskolelova § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 10-1 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Lærarane er underlagde dei kompetansekrava som gjaldt da de var ferdig utdanna. Det vil seie at alle som var kvalifiserte for tilsetjing i stillinga da dei fullførte utdanninga si, skal førast på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing.

Dersom læraren underviser elevar i faget både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn utan å oppfylle kompetansekrava for tilsetjing, skal læraren førast berre på 8.-10. årstrinn, slik at læraren ikkje blir tald dobbelt.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årstrinn, skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Assistentar som utfører undervisningsoppgåver,blir dei rekna som undervisningspersonell som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing, og skal registrerast her.

Ein som er unnateken frå krava om tilsetjing og tilsett mellombels etter opplæringslova § 10-6, eller på vilkår om fullført lærarutdanning etter opplæringslova § 10-6a, skal registrerast i linje $d890.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. friskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i friskoleloven § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 10-1 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Lærarane er underlagde dei kompetansekrava som gjaldt da de var ferdig utdanna. Det vil seie at alle som var kvalifiserte for tilsetjing i stillinga da dei fullførte utdanninga si, skal førast på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing.

Dersom læraren underviser elevar i faget både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn utan å oppfylle kompetansekrava for tilsetjing, skal læraren førast berre på 8.-10. årstrinn, slik at læraren ikkje blir tald dobbelt.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. årstrinn, skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Assistentar som utfører undervisningsoppgåver,blir dei rekna som undervisningspersonell som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing, og skal registrerast her.

Ein som er unnateken frå krava om tilsetjing og tilsett mellombels etter opplæringslova § 10-6, eller på vilkår om fullført lærarutdanning etter opplæringslova § 10-6a, skal registrerast i linje $d890.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. friskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i friskolelova § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 10-1 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Lærarane er underlagde dei kompetansekrava som gjaldt da de var ferdig utdanna. Det vil seie at alle som var kvalifiserte for tilsetjing i stillinga da dei fullførte utdanninga si, skal førast på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årstrinn og 8.-10.årstrinn, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. friskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i friskoleloven § 4-2.

Her fører ein talet på lærarar som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing jf. opplæringslova § 10-1 og privatskolelova § 4-2.

Sjå forskrift til opplæringslova §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og privatskolelova § 4-2 for kva for utdanningar som er godkjende for tilsetjing per i dag.

Lærarane er underlagde dei kompetansekrava som gjaldt da de var ferdig utdanna. Det vil seie at alle som var kvalifiserte for tilsetjing i stillinga da dei fullførte utdanninga si, skal førast på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekrava for tilsetjing.

Dersom læraren underviser elevar både på 1.-7. årstrinn og 8.-10.årstrinn, men berre oppfyller kompetansekrava for tilsetjing for 1.-7. skal læraren førast i linje $d1519.ln.

Formålet med desse felta er å dimensjonere behovet for vidareutdanning.

Steinerskolar og Montessoriskolar registrerar også etter krava for tilsetting jf. friskolelova § 4-2. De skal ikkje ta hensyn til eiga krav om spesialkompetanse, kun krava i friskolelova § 4-2.

Gruppedeling etter opplæringslova § 2-5 og § 6-2 første andre ledd treng ikkje å føre til at det totale talet på grupper ved skolen blir høgare. Det er berre i dei tilfella der delinga fører til grupper som kjem i tillegg til dei skolen uansett ville hatt med utgangspunkt i det totale elevtalet på årstrinnet, som skal teljast her.

Gruppedeling etter opplæringslova § 2-5 og § 6-2, første og andre ledd treng ikkje å føre til at det totale talet på grupper ved skolen blir høgare. Det er berre i dei tilfella der delinga fører til grupper som kjem i tillegg til dei skolen uansett ville hatt med utgangspunkt i det totale elevtalet på årstrinnet, som skal teljast her.

Alle barn som er busette i Noreg, har rett og plikt til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 2-1.

Dersom skolen finn eleven i Noreg utan opplæring, eller skolen ikkje finn eleven, skal eleven teljast med. Dersom skolen kjenner til at eleven er i utlandet, skal eleven ikkje teljast med. Berre dei med udokumentert fråvær skal registrerast.

Kommunens plikt til å oppfylle den retten elevar har til grunnskoleopplæring, er omhandla i opplæringslova § 13-1. Tilsvarande regel finst i friskolelova § 5-2 andre ledd.

For ytterlegare informasjon sjå Utdanningdirektoratets rettleiar.

Alle barn som er busette i Noreg, har rett og plikt til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 2-1.

Dersom skolen finn eleven i Noreg utan opplæring, eller skolen ikkje finn eleven, skal eleven teljast med. Dersom skolen kjenner til at eleven er i utlandet, skal eleven ikkje teljast med. Berre dei med udokumentert fråvær skal registrerast.

Kommunens plikt til å oppfylle den retten elevar har til grunnskoleopplæring, er omhandla i opplæringslova § 13-1. Tilsvarande regel finst i friskolelova § 5-2, andre ledd.

For ytterlegare informasjon sjå Utdanningdirektoratets rettleiar.

Alle barn som er bosatt i Norge, har rett og plikt til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 2-1.

Dersom skolen finner eleven i Norge uten opplæring, eller skolen ikke finner eleven, skal eleven telles med. Dersom skolen kjenner til at eleven er i utlandet, skal eleven ikke telles med. Kun de med udokumentert fravær skal registreres.

Kommunens plikt til å oppfylle elevers rett til grunnskoleopplæring omhandles i opplæringsloven § 13-1. Tilsvarende bestemmelse finnes i friskoleloven § 5-2 annet ledd.

For ytterligere informasjon se Utdanningdirektoratets veileder.

Alle barn som er bosatt i Norge, har rett og plikt til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 2-1.

Dersom skolen finner eleven i Norge uten opplæring, eller skolen ikke finner eleven, skal eleven telles med. Dersom skolen kjenner til at eleven er i utlandet, skal eleven ikke telles med. Kun de med udokumentert fravær skal registreres.

Kommunens plikt til å oppfylle elevers rett til grunnskoleopplæring omhandles i opplæringsloven § 13-1. Tilsvarende bestemmelse finnes i friskoleloven § 5-2, annet ledd.

For ytterligere informasjon se Utdanningdirektoratets veileder.

Her skal elevar som får morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring registrerast, fordelte etter morsmål. Det er berre elevar med enkeltvedtak som skal førast. Internasjonale skolar i Noreg fører ikkje opp elevane under ramme E.

I første kolonne vel ein språk.

I andre kolonne skal det opplysast om talet på elevar som berre får morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er den undervisninga i elevens morsmål som blir gitt til elevar med anna morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetalet.

I tredje kolonne fører ein elevar som får både morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Tospråkleg fagopplæring er den opplæringa som skjer innafor det ordinære undervisningstimetalet, og der elevens morsmål blir brukt i opplæringa (for eksempel "matematikk på urdu") anten åleine eller saman med norsk.

I fjerde kolonne fører ein elevar med berre tospråkleg fagopplæring.

I femte kolonne fører ein elevar med tilrettelagd opplæring. Etter opplæringslova § 2-8, tredje ledd og friskolelova § 3-5, tredje ledd: " Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane." Dette gjeld når kommunen ikkje kan skaffe eigna/eller kompetente lærarar på morsmålet som kan ta seg av morsmålsopplæringa og/eller tospråkleg fagopplæring. Sjølv om kommunen ikkje kan skaffe kompetente lærarar til dette, så har likevel elevane rett til anna tilpassa opplæring.

Sum: I siste kolonne kjem summen av elevar med morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring og tilrettelagd opplæring. Dette er summen av kolonne to, tre, fire og fem. Summen kjem automatisk fram. Ein og same elev kan dermed berre førast i ein av kolonnane to, tre, fire og fem.

Elevane blir her registrerte på det nivået/den skolen der dei er registrerte/innskrivne (men undervisninga kan vere lagd til ein annan skole i kommunen, eller ho kan gå føre seg hos kommunen sentralt). Kommunen må kontrollere at ingen elevar er talde dobbelt eller underrapporterte i ramme E.

Her skal elevar som får morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring registrerast, fordelte etter morsmål. Det er berre elevar med enkeltvedtak som skal førast. Internasjonale skolar i Noreg fører ikkje opp elevane under ramme E.

I første kolonne vel ein språk.

I andre kolonne skal det opplysast om talet på elevar som berre får morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er den undervisninga i elevens morsmål som blir gitt til elevar med anna morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetalet.

I tredje kolonne fører ein elevar som får både morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Tospråkleg fagopplæring er den opplæringa som skjer innafor det ordinære undervisningstimetalet, og der elevens morsmål blir brukt i opplæringa (for eksempel "matematikk på urdu") anten åleine eller saman med norsk.

I fjerde kolonne fører ein elevar med berre tospråkleg fagopplæring.

I femte kolonne fører ein elevar med tilrettelagd opplæring. Etter opplæringslova § 2-8, tredje ledd og friskolelova § 3-5, tredje ledd: " Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane." Dette gjeld når kommunen ikkje kan skaffe eigna/eller kompetente lærarar på morsmålet som kan ta seg av morsmålsopplæringa og/eller tospråkleg fagopplæring. Sjølv om kommunen ikkje kan skaffe kompetente lærarar til dette, så har likevel elevane rett til anna tilpassa opplæring.

Sum: I siste kolonne kjem summen av elevar med morsmålsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring og tilrettelagd opplæring. Dette er summen av kolonne to, tre, fire og fem. Summen kjem automatisk fram. Ein og same elev kan dermed berre førast i ein av kolonnane to, tre, fire og fem.

Elevane blir her registrerte på det nivået/den skolen der dei er registrerte/innskrivne (men undervisninga kan vere lagd til ein annan skole i kommunen, eller ho kan gå føre seg hos kommunen sentralt). Kommunen må kontrollere at ingen elevar er talde dobbelt eller underrapporterte i ramme E.

Her skal skolen registrere talet på elevar frå andre kommunar som får særskild norskopplæring og morsmålsopplæring/tospråkleg fagopplæring, fordelte etter kva for kommune elevane kjem frå. Det er altså kommunen som betaler, som skal registrerast.

Friskolar og private skolar (godkjend etter opplæringslova § 2-12) skal registrere alle elevar med særskild norskopplæring frå alle kommunar, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere talet på elevar frå andre kommunar som får særskild norskopplæring og morsmålsopplæring/tospråkleg fagopplæring, fordelte etter kva for kommune elevane kjem frå. Det er altså kommunen som betaler, som skal registrerast.

Friskolar og private skolar (godkjend etter opplæringslova § 2-12) skal registrere alle elevar med særskild norskopplæring frå alle kommunar, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere talet på elevar frå andre kommunar som får spesialundervisning, fordelte etter kva for kommune dei kjem frå. Det er altså kommunen som betaler, som skal registrerast.

Friskolar og private skolar (godkjend etter opplæringslova § 2-12) skal registrere alle elevar med spesialundervisning frå alle kommunar, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere talet på elevar frå andre kommunar som får spesialundervisning, fordelte etter kva for kommune dei kjem frå. Det er altså kommunen som betaler, som skal registrerast.

Friskolar og private skolar (godkjend etter opplæringslova § 2-12) skal registrere alle elevar med spesialundervisning frå alle kommunar, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

I denne ramma registrerer ein elevar som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. opplæringslova § 5-1 og friskolelova § 3-6. Alle elevar som går på skolen, skal registrerast, sjølv om eleven er folkeregistrert i ein annan kommune. Elevar som er mellombels ved ei eining, skal berre førast på den skolen der eleven er teken inn, jf. opplæringslova § 8-1.  

I denne ramma registrerer ein elevar som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. opplæringslova § 5-1 og friskolelova § 3-6. Alle elevar som går på skolen, skal registrerast, sjølv om eleven er folkeregistrert i ein annan kommune. Elevar som er mellombels ved ei eining, skal berre førast på den skolen der eleven er teken inn, jf. opplæringslova § 8-1.  

Oppgi betalingssats per månad per elev for ein heiltidsplass og deltidsplass. Oppgi ordinær sats utan noko form for moderasjon. Viss elevane må betale ekstra for mat, skal betalingssatsen oppgivast utan betaling for mat.

Oppgi også kor mange timar i veka ein heiltidsplass og ein deltidsplass vert rekna som. Dersom SFO opererar med ulike deltidsplassar (gradert, til dømes med tilbod både om 10 timar og 15 timar), oppgi det alternativet som er nærast ein deltidsplass på 10 timar.

Dersom det ikkje blir operert med opphaldstid på 20 eller 10 veketimar, blir prisen berekna ved hjelp av SFO-kalkulatoren.

Oppgi betalingssats per månad per elev for ein heiltidsplass og deltidsplass. Oppgi ordinær sats utan noko form for moderasjon. Viss elevane må betale ekstra for mat, skal betalingssatsen oppgivast utan betaling for mat.

Oppgi også hvor mange timer i uken en heltidsplass og en deltidsplass regnes som. Dersom SFO opererer med ulike deltidsplasser (gradert, for eksempel med tilbud både om 10 timer og 15 timer), oppgi det alternativet som er nærmest en deltidsplass på 10 timer.

Oppgi hvor mange timer i uken en heltidsplass og en deltidsplass regnes som. Dersom SFO opererer med ulike deltidsplasser (gradert, for eksempel med tilbud både om 10 timer og 15 timer), oppgi det alternativet som er nærmest en deltidsplass på 10 timer.

Oppgi hvor mange timer i uken en heltidsplass og en deltidsplass regnes som. Dersom SFO opererer med ulike deltidsplasser (gradert, for eksempel med tilbud både om 10 timer og 15 timer), oppgi det alternativet som er nærmest en deltidsplass på 10 timer.

Oppgi betalingssats per måned per elev for en heltidsplass og deltidsplass. Oppgi ordinær sats uten noen form for moderasjon. Hvis elevene må betale ekstra for mat, skal betalingssatsen oppgis uten betaling for mat.

Oppgi betalingssats per måned per elev for en heltidsplass og deltidsplass. Oppgi ordinær sats uten noen form for moderasjon. Hvis elevene må betale ekstra for mat, skal betalingssatsen oppgis uten betaling for mat. 

Oppgi også hvor mange timer i uken en heltidsplass og en deltidsplass regnes som. Dersom SFO opererer med ulike deltidsplasser (gradert, for eksempel med tilbud både om 10 timer og 15 timer), oppgi det alternativet som er nærmest en deltidsplass på 10 timer. 

Oppgi hvor mange timer i uken en heltidsplass og en deltidsplass regnes som. Dersom SFO opererer med ulike deltidsplasser (gradert, for eksempel med tilbud både om 10 timer og 15 timer), oppgi det alternativet som er nærmest en deltidsplass på 10 timer.

Svar ja eller nei på om SFO benytter inntektsgraderte betalingssatser. Inntektsgradert vil si at betalingssatsene i SFO fastsettes etter foreldrenes inntekt.

Svar ja eller nei på om SFO har friplasser. Friplass vil si at en elev får innvilget plass i SFO hvor man er fritatt fra foreldrebetaling.

Svar ja eller nei på om SFO har søskenmoderasjon på betalingssatsene. Søskenmoderasjon vil si at foreldrebetalingssatsen blir redusert dersom man har mer enn ett barn i SFO.

Svar "Ja" eller "Nei" på om SFO benytter inntektsgraderte betalingssatser. Inntektsgradert vil si at betalingssatsene i SFO fastsettes etter foreldrenes inntekt.

Svar "Ja" eller "Nei" på om SFO har friplasser. Friplass vil si at en elev får innvilget plass i SFO hvor man er fritatt fra foreldrebetaling.

Svar "Ja" eller "Nei" på om SFO har søskenmoderasjon på betalingssatsene. Søskenmoderasjon vil si at foreldrebetalingssatsen blir redusert dersom man har mer enn ett barn i SFO.

Her registreres timetallet til fysisk aktivitet utenom kroppsøving for hvert av årstrinnene (gjelder 5.-7. årstrinn), jf. forskrift til opplæringsloven § 1-1a og forskrift til friskoleloven § 2A-9.

Timer som føres her, skal ikke registreres i ramme $d4.rk linjene $d4.ln..$d44.ln

Her registreres timetallet til fysisk aktivitet utenom kroppsøving for hvert av årstrinnene (gjelder 5.-7. årstrinn), jf. forskrift til opplæringsloven § 1-1a og forskrift til friskoleloven § 2A-9.

Timer som føres her, skal ikke registreres i ramme $d4.rk linjene $d4.ln..$d44.ln

Antall barn i SFO fordeles på årstrinn. Det er kun barn på 1.-7. trinn som skal føres, jf. opplæringsloven § 13-7.

Dersom elever fra flere skoler samles til SFO ved en felles skole, fører skolen med SFO-tilbudet alle elevene (både egne og andre skoler sine elever) i SFO-rammen. Skolen med SFO-tilbud må i tillegg oppgi hvilke andre skoler den har SFO-elever fra i merknadsrubrikken. Skolene som ikke har SFO, registrerer heller ingen elever i SFO-rammen (de markerer "Nei" for om skolen har SFO-tilbud i rammen Generelt).

Antall barn i SFO fordeles på årstrinn. Det er kun barn på 1.-7. trinn som skal føres, jf. opplæringsloven § 13-7.

Dersom elever fra flere skoler samles til SFO ved en felles skole, fører skolen med SFO-tilbudet alle elevene (både egne og andre skoler sine elever) i SFO-rammen. Skolen med SFO-tilbud må i tillegg oppgi hvilke andre skoler den har SFO-elever fra i merknadsfeltet. Skolene som ikke har SFO, registrerer heller ingen elever i SFO-rammen (de markerer "Nei" for om skolen har SFO-tilbud i rammen Generelt).

Fylles bare ut av de som har svart ja i linje 10

Fylles bare ut av de som har svart "Ja" i linje $d1579.ln.

Her skal det registreres antall elever som har vært på, eller skal på et leirskoleopphold, som oppfyller kravene i tilskuddsordningen for leirskoleopplæring.

Se informasjon om tilskudd til leirskoleopplæring.

Tilskuddordningen definerer leirskole og leirskoleopplæring slik:

• Leirskoleopplæring ved bemannet leirskole eller annen aktivitet med varighet på minst tre overnattinger i sammenheng. Med «annen aktivitet» menes det her eksempelvis ekskursjoner eller turer som er en del av grunnopplæringen.
• Leirskoleopplæringen må strekke seg over minimum fire dager, med undervisning i minimum 5,5 klokketimer pr. dag.
• Det gis tilskudd til kun ett leirskoleopphold per elev i løpet av grunnskolens 1. – 10. trinn. Hver elev skal derfor ikke registreres her mer enn én gang i løpet av sin 10-årige grunnskoleopplæring. Hvis skoler har ekskursjoner, skoleturer eller leirskoledeltakelser for elevene i tillegg til dette, skal dette altså ikke registreres i GSI.
• Det er en egen tilskuddsordning for skoleturer til tidligere konsentrasjonsleirer etter andre verdenskrig. Eventuell elevdeltakelse på slike turer for 8.-10. trinn skal ikke registreres i GSI.

Her skal det registreres antall elever som har vært på, eller skal på et leirskoleopphold, som oppfyller kravene i tilskuddsordningen for leirskoleopplæring.

Se informasjon om tilskudd til leirskoleopplæring.

Tilskuddordningen definerer leirskole og leirskoleopplæring slik:

• Leirskoleopplæring ved bemannet leirskole eller annen aktivitet med varighet på minst tre overnattinger i sammenheng. Med «annen aktivitet» menes det her eksempelvis ekskursjoner eller turer som er en del av grunnopplæringen.
• Leirskoleopplæringen må strekke seg over minimum fire dager, med undervisning i minimum 5,5 klokketimer pr. dag.
• Det gis tilskudd til kun ett leirskoleopphold per elev i løpet av grunnskolens 1.-10. trinn. Hver elev skal derfor ikke registreres her mer enn én gang i løpet av sin 10-årige grunnskoleopplæring. Hvis skoler har ekskursjoner, skoleturer eller leirskoledeltakelser for elevene i tillegg til dette, skal dette altså ikke registreres i GSI.
• Det er en egen tilskuddsordning for skoleturer til tidligere konsentrasjonsleirer etter andre verdenskrig. Eventuell elevdeltakelse på slike turer for 8.-10. trinn skal ikke registreres i GSI.

Elever som tar fag fra videregående opplæring, har tre muligheter til å hente timer. Den ene muligheten er å bruke timene til valgfag, den andre er å bruke timer fra faget utdanningsvalg og den tredje er fritak i timene i samme fag på trinnet (for eksempel kan de få fritak fra matematikktimene ved 10. trinn, dersom de tar matematikk på ungdomstrinnet). Mange vil benytte mulighetene i kombinasjon.

Her skal skolen føre elever som ikke benytter valgfagstimene til å ta fag fra videregående. Det vil si at de følger ordinær opplæring i valgfag, og tar et av de 15 valgfagene i tillegg til fag fra videregående opplæring.

Elever som bruker timer til valgfag til å ta fag fra videregående, skal ikke registreres her, de skal registreres i $d1251.rl.

$d1414.rl. skal vise summen av elever som tar fag fra videregående. Pass derfor på at elever som tar fag fra videregående, ikke telles dobbelt.

Elever som tar fag fra videregående opplæring, har tre muligheter til å hente timer. Den ene muligheten er å bruke timene til valgfag, den andre er å bruke timer fra faget utdanningsvalg og den tredje er fritak i timene i samme fag på trinnet (for eksempel kan de få fritak fra matematikktimene ved 10. trinn, dersom de tar matematikk på ungdomstrinnet). Mange vil benytte mulighetene i kombinasjon.

Her skal skolen føre elever som ikke benytter valgfagstimene til å ta fag fra videregående. Det vil si at de følger ordinær opplæring i valgfag, og tar et av de 15 valgfagene i tillegg til fag fra videregående opplæring.

Elever som bruker timer til valgfag til å ta fag fra videregående, skal ikke registreres her, de skal registreres i $d1251.rl.

$d1414.rl skal vise summen av elever som tar fag fra videregående. Pass derfor på at elever som tar fag fra videregående, ikke telles dobbelt.

Her føres antall elever per årstrinn som deltar i leksehjelpsordningen. Registrer antall elever som er påmeldt til ordningen. Hvis det ikke opereres med påmeldinger, forsøk å telle antall elever som kommer innom leksehjelpen, eventuelt kom med et anslag.

Her føres antall elever per årstrinn som deltar i leksehjelpsordningen. Registrer antall elever som er påmeldt ordningen. Hvis det ikke opereres med påmeldinger, forsøk å telle antall elever som kommer innom leksehjelpen, eventuelt kom med et anslag.

Her registreres timetallet til fysisk aktivitet utenom kroppsøving for hvert av årstrinnene (gjelder 5.-7. årstrinn), jf. forskrift til opplæringsloven § 1-1a og forskrift til friskoleloven § 2A-9.

Timer som føres her, skal ikke registreres i ramme $d4.rk linjene $d4.ln..$d44.ln

Her registreres timetallet til fysisk aktivitet utenom kroppsøving for hvert av årstrinnene (gjelder 5.-7. årstrinn), jf. forskrift til opplæringsloven § 1-1a og forskrift til friskoleloven § 2A-9.

Timer som føres her, skal ikke registreres i ramme $d4.rk linjene $d4.ln..$d44.ln

Her registreres timetallet til fysisk aktivitet utenom kroppsøving for hvert av årstrinnene (gjelder 5. - 7. årstrinn), jf. forskrift til opplæringsloven § 1-1a og forskrift til friskoleloven § 2A-9.

Timer som føres her, skal ikke registreres i ramme $d4.rk linjene $d4.ln..$d44.ln

Her registreres timetallet til fysisk aktivitet utenom kroppsøving for hvert av årstrinnene (gjelder 5.-7. årstrinn), jf. forskrift til opplæringsloven § 1-1a og forskrift til friskoleloven § 2A-9.

Timer som føres her, skal ikke registreres i ramme $d4.rk linjene $d4.ln..$d44.ln

Her skal elever som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring registreres, fordelt etter morsmål. Det er kun elever med enkeltvedtak som skal føres. Internasjonale skoler i Norge fører ikke opp elevene under ramme E.

I første kolonne velges språk.

I andre kolonne skal det opplyses om antall elever som kun får morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er den undervisningen i elevens morsmål som gis til elever med annet morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetallet.

I tredje kolonne føres elever som får både morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Tospråklig fagopplæring er den opplæringen som skjer innenfor det ordinære undervisningstimetallet, og hvor elevens morsmål benyttes i opplæringen (for eksempel "matematikk på urdu") enten alene eller sammen med norsk.

I fjerde kolonne føres elever med bare tospråklig fagopplæring.

I femte kolonne føres elever med tilrettelagt opplæring. Etter opplæringsloven § 2-8, tredje ledd og friskoleloven § 3-5, tredje ledd: " Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane." Dette gjelder når kommunen ikke kan skaffe egnet/eller kompetente lærere på morsmålet som kan ta seg av morsmålsopplæringen og/eller tospråklig fagopplæring. Selv om kommunen ikke kan skaffe kompetente lærere til dette, så har likevel elevene rett til annen tilpasset opplæring.

Sum: I siste kolonne kommer summen av elever med morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring og tilrettelagt opplæring. Dette er summen av kolonne to, tre, fire og fem. Summen kommer automatisk fram. En og samme elev kan dermed bare føres i en av kolonnene to, tre, fire og fem.

Elevene registreres her på det nivået/den skolen der de er registrert/innskrevet (men undervisningen kan være lagt til en annen skole i kommunen, eller den kan foregå hos kommunen sentralt). Kommunen må kontrollere at ingen elever er telt dobbelt eller underrapportert i ramme E.

Her skal elever som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring registreres, fordelt etter morsmål. Det er kun elever med enkeltvedtak som skal føres. Internasjonale skoler i Norge fører ikke opp elevene under ramme E.

I første kolonne velges språk.

I andre kolonne skal det opplyses om antall elever som kun får morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er den undervisningen i elevens morsmål som gis til elever med annet morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetallet.

I tredje kolonne føres elever som får både morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Tospråklig fagopplæring er den opplæringen som skjer innenfor det ordinære undervisningstimetallet, og hvor elevens morsmål benyttes i opplæringen (for eksempel "matematikk på urdu") enten alene eller sammen med norsk.

I fjerde kolonne føres elever med bare tospråklig fagopplæring.

I femte kolonne føres elever med tilrettelagt opplæring. Etter opplæringsloven § 2-8, tredje ledd og friskoleloven § 3-5, tredje ledd: "Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane." Dette gjelder når kommunen ikke kan skaffe egnet/eller kompetente lærere på morsmålet som kan ta seg av morsmålsopplæringen og/eller tospråklig fagopplæring. Selv om kommunen ikke kan skaffe kompetente lærere til dette, så har likevel elevene rett til annen tilpasset opplæring.

Sum: I siste kolonne kommer summen av elever med morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring og tilrettelagt opplæring. Dette er summen av kolonne to, tre, fire og fem. Summen kommer automatisk fram. En og samme elev kan dermed bare føres i en av kolonnene to, tre, fire og fem.

Elevene registreres her på det nivået/den skolen der de er registrert/innskrevet (men undervisningen kan være lagt til en annen skole i kommunen, eller den kan foregå hos kommunen sentralt). Kommunen må kontrollere at ingen elever er telt dobbelt eller underrapportert i ramme E.

Her skal elever som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring registreres, fordelt etter morsmål. Det er kun elever med enkeltvedtak som skal føres. Internasjonale skoler i Norge fører ikke opp elevene under ramme E.

I første kolonne velges språk.

I andre kolonne skal det opplyses om antall elever som kun får morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er den undervisningen i elevens morsmål som gis til elever med annet morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetallet.

I tredje kolonne føres elever som får både morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Tospråklig fagopplæring er den opplæringen som skjer innenfor det ordinære undervisningstimetallet, og hvor elevens morsmål benyttes i opplæringen (for eksempel "matematikk på urdu") enten alene eller sammen med norsk.

I fjerde kolonne føres elever med bare tospråklig fagopplæring.

I femte kolonne føres elever med tilrettelagt opplæring. Etter opplæringsloven § 2-8, tredje ledd og friskoleloven § 3-5, tredje ledd: " Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane." Dette gjelder når kommunen ikke kan skaffe egnet/eller kompetente lærere på morsmålet som kan ta seg av morsmålsopplæringen og/eller tospråklig fagopplæring. Selv om kommunen ikke kan skaffe kompetente lærere til dette, så har likevel elevene rett til annen tilpasset opplæring.

Sum: I siste kolonne kommer summen av elever med morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring og tilrettelagt opplæring. Dette er summen av kolonne to, tre, fire og fem. Summen kommer automatisk fram. En og samme elev kan dermed bare føres i en av kolonnene to, tre, fire og fem.

Elevene registreres her på det nivået/den skolen der de er registrert/innskrevet (men undervisningen kan være lagt til en annen skole i kommunen, eller den kan foregå hos kommunen sentralt). Kommunen må kontrollere at ingen elever er telt dobbelt eller underrapportert i ramme E.

Her skal elever som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring registreres, fordelt etter morsmål. Det er kun elever med enkeltvedtak som skal føres. Internasjonale skoler i Norge fører ikke opp elevene under ramme E.

I første kolonne velges språk.

I andre kolonne skal det opplyses om antall elever som kun får morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er den undervisningen i elevens morsmål som gis til elever med annet morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetallet.

I tredje kolonne føres elever som får både morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Tospråklig fagopplæring er den opplæringen som skjer innenfor det ordinære undervisningstimetallet, og hvor elevens morsmål benyttes i opplæringen (for eksempel "matematikk på urdu") enten alene eller sammen med norsk.

I fjerde kolonne føres elever med bare tospråklig fagopplæring.

I femte kolonne føres elever med tilrettelagt opplæring. Etter opplæringsloven § 2-8, tredje ledd og friskoleloven § 3-5, tredje ledd: " Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane." Dette gjelder når kommunen ikke kan skaffe egnet/eller kompetente lærere på morsmålet som kan ta seg av morsmålsopplæringen og/eller tospråklig fagopplæring. Selv om kommunen ikke kan skaffe kompetente lærere til dette, så har likevel elevene rett til annen tilpasset opplæring.

Sum: I siste kolonne kommer summen av elever med morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring og tilrettelagt opplæring. Dette er summen av kolonne to, tre, fire og fem. Summen kommer automatisk fram. En og samme elev kan dermed bare føres i en av kolonnene to, tre, fire og fem.

Elevene registreres her på det nivået/den skolen der de er registrert/innskrevet (men undervisningen kan være lagt til en annen skole i kommunen, eller den kan foregå hos kommunen sentralt). Kommunen må kontrollere at ingen elever er telt dobbelt eller underrapportert i ramme E.

Her skal skolen registrere antall elever fra andre kommuner som får spesialundervisning, fordelt etter hvilken kommune de kommer fra. Det er altså kommunen som betaler, som skal registreres.

Friskoler og private skoler (godkjent etter opplæringsloven §2-12) skal registrere alle elever med spesialundervisning fra alle kommuner, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere antall elever fra andre kommuner som får spesialundervisning, fordelt etter hvilken kommune de kommer fra. Det er altså kommunen som betaler, som skal registreres.

Friskoler og private skoler (godkjent etter opplæringsloven §2-12) skal registrere alle elever med spesialundervisning fra alle kommuner, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere antall elever fra andre kommuner som får særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring, fordelt etter hvilken kommune elevene kommer fra. Det er altså kommunen som betaler, som skal registreres.

Friskoler og private skoler (godkjent etter opplæringsloven § 2-12) skal registrere alle elever med særskilt norskopplæring fra alle kommuner, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her skal skolen registrere antall elever fra andre kommuner som får særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring, fordelt etter hvilken kommune elevene kommer fra. Det er altså kommunen som betaler, som skal registreres.

Friskoler og private skoler (godkjent etter opplæringsloven § 2-12) skal registrere alle elever med særskilt norskopplæring fra alle kommuner, også den kommunen som skolen er geografisk plassert i.

Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til spesialundervisning med undervisningspersonale, gruppert etter hovedtrinn og tildelte timer per år. Den enkelte eleven skal registreres på hovedtrinnet de går på og innenfor intervallene 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer.

Elever som også er tildelt timer med assistenter, skal i tillegg registreres i linje $d345.ln..$d354.ln. Dette medfører at antall barn i linje $d342.ln pluss barn i linje $d357.ln vil kunne være større enn samlet antall barn som har fått tildeling i linje $d318.ln.

Elevene skal føres både på hovedtrinnsfordelingen og på kjønnsfordelingen.

Feltene som omhandler spesialundervisning med undervisningspersonale fordelt på antall timer og hovedtrinn med i beregningen av gruppestørrelse 2.

Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til spesialundervisning med undervisningspersonale, gruppert etter hovedtrinn og tildelte timer per år. Den enkelte eleven skal registreres på hovedtrinnet de går på og innenfor intervallene 1-75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer.

Elever som også er tildelt timer med assistenter, skal i tillegg registreres i linje $d345.ln..$d354.ln. Dette medfører at antall barn i linje $d342.ln pluss barn i linje $d357.ln vil kunne være større enn samlet antall barn som har fått tildeling i linje $d318.ln.

Elevene skal føres både på hovedtrinnsfordelingen og på kjønnsfordelingen.

Feltene som omhandler spesialundervisning med undervisningspersonale fordelt på antall timer og hovedtrinn er med i beregningen av gruppestørrelse 2.

Elever må ha vedtak om spesialundervisning for å bli plassert i alternativ opplæringsarena.

Hvis skolen har elever som tilbringer en dag i uken eller mer utenfor ordinær undervisning, skal de registreres her. Dette kan være opplegg knyttet til friluftsliv, kantinedrift m.m., men det gjelder ikke elever som gjennom avtale har fått omdisponert inntil 25 % av timetallet til fag med nasjonal læreplan. (Disse elevene føres i ramme I). Se Udir-03-2010 for bruk av alternative opplæringsarenaer.

Elever i fast avdeling for spesialundervisning skal ikke føres her, men i $d1161.rl.

Elever må ha vedtak om spesialundervisning for å bli plassert i alternativ opplæringsarena.

Hvis skolen har elever som tilbringer én dag i uken eller mer utenfor ordinær undervisning, skal de registreres her. Dette kan være opplegg knyttet til friluftsliv, kantinedrift m.m., men det gjelder ikke elever som gjennom avtale har fått omdisponert inntil 25 % av timetallet til fag med nasjonal læreplan. (Disse elevene føres i ramme I). Se Udir-03-2010 for bruk av alternative opplæringsarenaer.

Elever i fast avdeling for spesialundervisning skal ikke føres her, men i $d1161.rl.

I denne rammen registreres elever som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1 og friskoleloven § 3-6. Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 8-1.

I denne rammen registreres elever som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1 og friskoleloven § 3-6. Alle elever som går på skolen skal registreres, selv om eleven er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 8-1.

Her føres antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 10-1 og friskoleloven § 4-2.

Se forskrift til opplæringsloven §§ 14-2,14-3 og 14-5 og friskoleloven § 4-2 for hvilke utdanninger som kreves for å være godkjent for tilsetting per i dag.

Lærerne er underlagt de kompetansekravene som gjaldt da de var ferdig utdannet. Det vil si at alle som var kvalifisert for ansettelse i stillingen da de fullførte utdannelsen sin, skal føres på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for tilsetting.

Dersom læreren underviser på både 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn uten godkjent kompetanse for tilsetting, skal læreren føres bare på 8.-10. årstrinn slik at læreren ikke telles dobbelt.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn, skal læreren føres i linje $d1519.ln.

Assistenter skal ikke inkluderes, men dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de som undervisningspersonell som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting og skal føres her.

En som er unntatt fra kravene om tilsetting og ansatt midlertidig etter opplæringsloven § 10-6 eller på vilkår om fullført lærerutdanning etter opplæringsloven § 10-6a, skal registreres i linje $d890.ln.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. friskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i friskoleloven § 4-2.

Her føres antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 10-1 og friskoleloven § 4-2.

Se forskrift til opplæringsloven §§ 14-2, 14-3 og 14-5 og friskoleloven § 4-2 for hvilke utdanninger som kreves for å være godkjent for tilsetting per i dag.

Lærerne er underlagt de kompetansekravene som gjaldt da de var ferdig utdannet. Det vil si at alle som var kvalifisert for ansettelse i stillingen da de fullførte utdannelsen sin, skal føres på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for tilsetting.

Dersom læreren underviser på både 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn uten godkjent kompetanse for tilsetting, skal læreren føres bare på 8.-10. årstrinn slik at læreren ikke telles dobbelt.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn, skal læreren føres i linje $d1519.ln.

Assistenter skal ikke inkluderes, men dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de som undervisningspersonell som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting og skal føres her.

En som er unntatt fra kravene om tilsetting og ansatt midlertidig etter opplæringsloven § 10-6 eller på vilkår om fullført lærerutdanning etter opplæringsloven § 10-6a, skal registreres i linje $d890.ln.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. friskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i friskoleloven § 4-2.

Her føres antall lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 10-1 og friskoleloven § 4-2.

Se forskrift til opplæringsloven § 14-2, 14-3, 14-5 og friskoleloven § 4-2 for hvilke utdanninger som er godkjent for tilsetting per i dag.

Lærerne er underlagt de kompetansekravene som gjaldt da de var ferdig utdannet. Det vil si at alle som var kvalifisert for ansettelse i stillingen da de fullførte utdannelsen sin, skal føres på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for tilsetting.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10.årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7.årstrinn, skal læreren føres i linje $d1519.ln.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. friskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i friskoleloven § 4-2.

Her føres antall lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 10-1 og friskoleloven § 4-2.

Se forskrift til opplæringsloven § 14-2, 14-3, 14-5 og friskoleloven § 4-2 for hvilke utdanninger som er godkjent for tilsetting per i dag.

Lærerne er underlagt de kompetansekravene som gjaldt da de var ferdig utdannet. Det vil si at alle som var kvalifisert for ansettelse i stillingen da de fullførte utdannelsen sin, skal føres på undervisningspersonale som oppfyller kompetansekravene for tilsetting.

Dersom læreren underviser elever både på 1.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn, men bare oppfyller kompetansekravene for tilsetting for 1.-7. årstrinn, skal læreren føres i linje $d1519.ln.

Formålet med disse feltene er å dimensjonere behovet for videreutdanning.

Steinerskoler og Montessoriskoler registrerer også etter kravene for tilsetting jf. friskoleloven § 4-2. De skal ikke ta hensyn til egne krav om spesialkompetanse, kun kravene i friskoleloven § 4-2.

Her føres årsverk utført av personale hvor skolen benytter seg av deres kompetanse til elevrettet arbeid. Eksempler kan være miljøarbeidere, barnevernspedagoger, fysioterapeuter, og lignende. Årsverkene som registreres her, skal gå til elevrettede oppgaver.

Her føres årsverk utført av personale hvor skolen benytter seg av deres kompetanse til elevrettet arbeid. Eksempler kan være miljøarbeidere, barnevernspedagoger, fysioterapeuter og lignende. Årsverkene som registreres her, skal gå til elevrettede oppgaver.

Generelt

Årsverkene (linje $d580.ln..$d249.ln) telles i stillingsprosent, dvs. at ett årsverk er 100 prosent.

Sum årsverk for undervisningspersonale blir beregnet fra årstimene oppgitt i ramme B.

Undervisningspersonalets årsverk

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timer er bygget opp av flere elementer på barnetrinnet innenfor 39 uker, med mindre annet er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfestet tid 1300 timer som består av:
• • inntil 741 undervisningstimer på barnetrinnet
  • 559 timer arbeidsplanfestet tid utenom undervisning
• tid for- og etterarbeid og faglig ajourføring med 387,5 timer

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timer er bygget opp slik på ungdomstrinnet innenfor 39 uker, med mindre annet er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfestet tid 1225 timer på ungdomstrinnet består av:
• • gjennomsnittlig 656 undervisningstimer på ungdomstrinnet (se Vedlegg 1 til SFS2213 om Årsramme for ulike fag)
  • 569 timer arbeidsplanfestet tid utenom undervisning
• tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring med 462,5 timer

I den sentrale særavtalen, SFS2213, er det regulert inn flere bestemmelser som griper inn i årsrammene, og som på den måten påvirker undervisningstimetallene. Dette dreier seg om eksempelvis seniortiltak, tidsressurspott, kontaktlærertjeneste, sosiallærertjeneste, rådgivertjeneste og elevrådskontakt. Siden disse ulike tjenestene og funksjonene innvirker på undervisningstimetallene, vil det være viktig å registrere disse slik at de fremkommer i GSI. Se også Udir-1-2019.

I GSI etterspørres kun undervisningstimene og eventuelt timer til arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i årsrammen for undervisning.

Generelt

Årsverkene (linje $d580.ln..$d249.ln) telles i stillingsprosent, dvs. at ett årsverk er 100 prosent.

Her føres årstimer til reduksjon i årsrammen til undervisning på grunn av andre oppgaver.

Eksempler på oppgaver som kan føre til fratrekk i undervisningsplikten er: kontaktlærerfunksjon, seniortiltak, tidsressurspott, pedagogisk veiledning, utviklingsarbeid, vikartimer som en del av stillingen til lærere tilsatt ved skolen (beredskapsressurser), elevrådskontakt - hvis dette er lagt til en lærer, lokalt fastsatte funksjoner som tillitsvalgte og lignende,fjernundervisning eller annen undervisning til elever ved andre skoler, tilsyn av elever som får hjemmeundervisning, sosialpedagogisk rådgiver, utdannings- og yrkesrådgiver og annet pedagogisk arbeid for å fylle opp stillingens årsramme for leseplikttid.

Timer til fysisk aktivitet skal føres i ramme $d576.rk. Merk at timer til leksehjelp ikke skal føres i ramme $d166.rk.

Her føres årstimer til reduksjon i årsrammen til undervisning på grunn av andre oppgaver.

Eksempler på oppgaver som kan føre til fratrekk i undervisningsplikten er: kontaktlærerfunksjon, seniortiltak, tidsressurspott, pedagogisk veiledning, utviklingsarbeid, vikartimer som en del av stillingen til lærere tilsatt ved skolen (beredskapsressurser), elevrådskontakt - hvis dette er lagt til en lærer, lokalt fastsatte funksjoner som tillitsvalgte og lignende, fjernundervisning eller annen undervisning til elever ved andre skoler, tilsyn av elever som får hjemmeundervisning, sosialpedagogisk rådgiver, utdannings- og yrkesrådgiver og annet pedagogisk arbeid for å fylle opp stillingens årsramme for leseplikttid.

Timer til fysisk aktivitet skal føres i ramme $d576.rk. Merk at timer til leksehjelp ikke skal føres i ramme $d166.rk.

Herføres årstimer til reduksjon i årsrammen til undervisning på grunn av andre oppgaver.
Eksempler på oppgaver som kan føre til fratrekk i undervisningsplikten er: kontaktlærerfunksjon, seniortiltak, tidsressurspott, pedagogisk veiledning, utviklingsarbeid, vikartimer som en del av stillingen til lærere tilsatt ved skolen (beredskapsressurser), elevrådskontakt - hvis dette er lagt til en lærer, lokalt fastsatte funksjoner som tillitsvalgte og lignende,fjernundervisning eller annen undervisning til elever ved andre skoler, tilsyn av elever som får hjemmeundervisning, sosialpedagogisk rådgiver, utdannings- og yrkesrådgiver og annet pedagogisk arbeid for å fylle opp stillingens årsramme for leseplikttid.

Timer til fysisk aktivitet skal føres i ramme $d576.rk. Merk at timer til leksehjelp ikke skal føres i ramme $d166.rk.

Her føres årstimer til reduksjon i årsrammen til undervisning på grunn av andre oppgaver.

Eksempler på oppgaver som kan føre til fratrekk i undervisningsplikten er: kontaktlærerfunksjon, seniortiltak, tidsressurspott, pedagogisk veiledning, utviklingsarbeid, vikartimer som en del av stillingen til lærere tilsatt ved skolen (beredskapsressurser), elevrådskontakt - hvis dette er lagt til en lærer, lokalt fastsatte funksjoner som tillitsvalgte og lignende,fjernundervisning eller annen undervisning til elever ved andre skoler, tilsyn av elever som får hjemmeundervisning, sosialpedagogisk rådgiver, utdannings- og yrkesrådgiver og annet pedagogisk arbeid for å fylle opp stillingens årsramme for leseplikttid.

Timer til fysisk aktivitet skal føres i ramme $d576.rk. Merk at timer til leksehjelp ikke skal føres i ramme $d166.rk.

Fylles bare ut av de som har svart ja i linje

Fylles bare ut av de som har svart ja i linje 10