Det er tilstanden ved den enkelte skole eller institusjon per 1. oktober som skal danne grunnlaget for utfyllingen.
 
Dersom en skole har fått tildelt ressurser fra skoleeieren for skoleåret 2013/14 og skolen har valgt å disponere dem på en annen måte enn forutsatt, er det skolens disponering som skal registreres. 

Skolen skal registrere alle elever som går ved skolen, selv om de er folkeregistrert i annen kommune. Elever som er midlertidig ved en skole/enhet, skal kun føres på den skolen hvor eleven er tatt inn jf. opplæringsloven § 8-1. Dette innebærer at det kan forekomme skoler som har ressurser uten elever (f.eks. sykehusskoler som har faste ressurser, men hvor elevene kun er der midlertidig).

Oppholdet oppfattes som midlertidig dersom det er forventet at eleven skal tilbake til skolen i løpet av inneværende skoleår. Oppholdet oppfattes ikke som midlertidig dersom det er planlagt at eleven skal gå på en annen skole ut skoleåret eller lenger, da skal eleven føres på den skolen vedkommende faktisk går på i det skoleåret. Kommunen har ansvar for å sikre at elever ikke føres dobbelt.

Antall elever fra (og i) andre kommuner kommer fram i ramme A "Elever og timer".

Adresser på de enheter som ligger i Nasjonalt Skoleregister (http://nsr.udir.no/) vil automatisk bli hentet inn i GSI. Det er derfor ikke mulig å endre adressedata direkte i skjema. Hvis adressedata skal endres, må det gis en melding til SSB om dette. Det gjør du ved å klikke knappen "Adresse" i knapperaden. Da vil det komme opp et skjema der en skriver på endringene og klikker Send. Dermed vil SSB oppdatere Virksomhets- og foretaksregisteret og Enhetsregisteret i Brønnøysund. Deretter overføres data til NSR, og neste dag vil GSI hente data fra NSR. Data skal da være oppdatert i GSI.

Skoler oppgir kun elever som er registrert ved skolen per 1. oktober. Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, fylles ut der de er registrert/innskrevet.  Elever som plasseres i ramme D eller E skal være registrert i ramme A ved samme skole. For eksempel skal en elev som får spesialundervisning på annen skole føres i ramme D på samme skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er også ansvarlig for å påse at elever ikke er ført dobbelt.

Kommunen sentralt oppgir kun elever som ikke er registrert ved noen skole. Kommunen er også ansvarlig for å påse at riktig antall elever er ført.

Endringer i lover og forskrifter er gitt i rundskriv F-03-11 fra Kunnskapsdepartementet. Det er fra 2010-2011 innført en fleksibel time på 1.-7. årstrinn som utgjør 38 timer i året, jf. Udir-1-2013.

Kolonnene til høyre kalles "Skolens/kommunens timetallsfordeling". Her spør vi om elevtimer, det vil si hvor mange årstimer elevene har rett til på hvert årstrinn. Timetallet er fastsatt som 60 minutters enheter. Kommunene kan fatte vedtak om at det skal gis undervisningstid ut over minstetimetallet. Det er skolens reelle undervisningstimetall som skal oppgis, ikke det forskriftsfestede.

Skolens/kommunens timetallsfordeling gjengir et gjennomsnitt på kommune, fylke og landsnivå. Dette er nå et ordinært gjennomsnitt. Tidligere var dette vektet.

Timetallet skal føres opp for alle årstrinn som skolen normalt har elever på, uansett om elevene går i aldersblandede grupper eller ikke. Hvis en barneskole underviser elever på 4. og 5. årstrinn sammen, skal både timetallet som gis til elevene på 4. årstrinn og til elevene på 5. årstrinn føres opp. Hvis en ren ungdomsskole pleier å ha elever på 8. årstrinn, men ikke har det akkurat i år, skal den føre opp det normale årstimetallet for elever på 8. årstrinn.

8.-10. trinn er i en overgangsordning. 8. og 9. trinn har ny timefordeling, mens gammel timefordeling fortsatt benyttes på 10. trinn. For skoleåret 2013/14 er veiledende timetall for 8.-10. trinn 2603 timer, men andre tall kan være riktig hvis timene fordeles på andre måter.

Følgende fordeling av undervisningstimetallet er fastsatt:

Desimaler må rundes av. Dette kan f.eks. løses ved å føre en time på ett av trinnene, så lenge totaltimetallet for skolen blir riktig.


76 timer til fysisk aktivitet kommer i tillegg og skal føres i ramme H.

Fylles ut av de skoler som gir grunnskoleopplæring utover 10. trinn.

Her registreres antall asylsøkere i opplæringspliktig alder som bor i mottak og som mottar grunnskoleopplæring. Fylles ut av den skolen/institusjonen hvor eleven går. Asylelever skal også registeres i linje 1-15 (dvs. at de registeres sammen med alle elever ved skolen).

Hvis elever ved skolen mottar spesialundervisning ved en annen skole skal de registreres her.

Hvis skolen har elever som tilbringer en dag i uken eller mer utenfor ordinær undervisning, skal de registreres her. Dette kan være opplegg knyttet til friluftsliv, kantinedrift m.m., men det gjelder ikke elever som gjennom avtale har fått omdisponert inntil 25 % av timetallet til fag med nasjonal læreplan. (Disse elevene føres i ramme I). Se Udir-03-2010 for bruk av alternative opplæringsarenaer.

Elever i fast avdeling for spesialundervisning skal ikke føres her, men i D15.

Skolen/institusjonen/kommunen skal registrere hvor mange elever som blir finansiert av en annen kommune. Skolen elevene går på (evnt. kommunen dersom undervisningen foregår sentralt) skal føre kommunen som er økonomisk ansvarlig for eleven i A19.  Kommunen er ansvarlig for å påse at antall elever finansiert av en annen kommune verken blir underrapportert eller talt opp dobbelt i GSI.

Opplysninger om antall elever som får hjemmeundervisning, skal fylles ut av skolen eller kommunen sentralt, avhengig av hvem som har ansvaret og har tilgang på tallene.  Kommunen er ansvarlig for å påse at antall som får hjemmeundervisning i kommunen verken blir underrapportert eller registrert dobbelt.
Hjemmeundervisning gjelder elever som er tatt ut av skolen for å motta sin opplæring av foresatte, etter § 2-13 i opplæringsloven. Årstimer til tilsyn av denne type undervisning føres i linje 26 i ramme B.

Alle barn som er bosatt i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 2-1.

Dersom skolen finner eleven i Norge uten opplæring eller skolen ikke finner eleven, skal eleven telles med. Dersom skolen kjenner til at eleven er i utlandet, skal eleven ikke telles med. Kun de med udokumentert fravær skal registreres.

Kommunens plikt til å oppfylle elevers rett til grunnskoleopplæring omhandles i opplæringsloven § 13-1. Tilsvarende bestemmelse finnes i privatskoleloven § 5-2 annet ledd.

For ytterligere informasjon se Utdanningsdirektoratets veileder

Kommunen sentralt fyller ut opplysning om antall barn som har enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7.
Årstimer til denne hjelpen føres i linje 33 og 34 i ramme B. Det er kommunen som fatter vedtaket som skal fylle ut informasjonen om vedtaket.

Alle årstimer til undervisning skal føres i 60 minutters enheter.

På barnetrinnet er årsrammen for undervisning pr. lærerårsverk 741 timer (60-minutters enheter).

På ungdomstrinnet er gjennomsnittlig beregnet årsramme for undervisning pr. lærerårsverk 656 timer (60-minutters enheter). Se vedlegg 1 til SFS2213.

Når det gjelder undervisningstimer, skal bare faktisk utførte timer/ timer som planlegges utført, føres i denne seksjonen.

Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver, regnes de som undervisningspersonell uten godkjent utdanning. I ramme B skal timene de underviser føres på samme måte som for andre lærere. Årsverkene beregnes som utført av personer "uten godkjent utdanning for det/de årstrinn de underviser på" i linje 2 i ramme B.

Her føres antall lærertimer som gis til undervisning ved skolen inneværende skoleår av undervisningspersonale med godkjent utdanning for de fag/trinn de underviser på, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 14-2 og 14-8 og privatskoleloven § 4-2.

Dersom årstimer gis til elever fra flere årstrinn, skal årstimene føres på det høyeste årstrinnet.

Timer til fysisk aktivitet og leksehjelp skal ikke føres opp her, men i ramme H.

I linje 3 skal alle årstimer som brukes til undervisning, summeres opp.

Her føres årstimer som går til spesialundervisning, med hjemmel i vedtak etter opplæringslovens § 5-1  og privatskoleloven § 3-6 om rett til spesialundervisning.

Årstimer i egne skoler for spesialundervisning samt spesialundervisningsgrupper ved ordinære grunnskoler skal registreres her. Lærertimer som er omgjort til assistenttimer, skal ikke registreres her.

Dersom undervisning gitt etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, eller i form av særskilt tilpasning innenfor den ordinære læreplanen, medfører ekstra gruppedeling i norsk skal timene føres her. Hvis undervisningen foregår sentralisert i kommunen, registreres årstimene på kommunens sentrale ressurser.

Morsmålsopplæring er undervisning i elevens morsmål som blir gitt til elever med et annet morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetallet.

Årstimene til morsmålsopplæringen skal vanligvis føres på den skolen hvor undervisningen gis. Dersom en morsmålslærer underviser ved flere skoler, skal lærerens årstimer deles og føres opp på de enkelte skolene. Dersom morsmålsopplæringen ved flere skoler er samlet ved en enkelt skole, føres alle årstimene til morsmålsopplæring på denne skolen. Hvis morsmålsundervisningen foregår sentralisert i kommunen, registreres årstimene på kommunens sentrale ressurser.

Tospråklig fagopplæring er den opplæring som skjer innenfor det ordinære undervisningstimetallet og hvor elevens morsmål benyttes i opplæringen, enten alene eller sammen med norsk (for eksempel matematikkundervisning gitt på urdu). Delingstimene fremkommer ved at det benyttes både fag- og morsmålslærer i opplæringen, enten i samme gruppe eller ved at gruppen deles. Antall elever fra språklige minoriteter som får tospråklig fagopplæring registreres i ramme E. Hvis undervisningen foregår sentralisert i kommunen, registreres årstimene på kommunens sentrale ressurser.

Her føres timer når kommunen ikke kan skaffe lærere på morsmålet som kan gi morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring.

Her føres årstimer til undervisning i samisk som førstespråk (Samisk 1) eller andrespråk (Samisk 2/Samisk 3) som fører til egen undervisning av en elev/elevgruppe etter § 6-2.

Hvis det foregår sentralisert undervisning i samisk i kommunen, føres timene på den skolen elevene får undervisningen. I tilfeller der kommunen kjøper tjenesten fra annen kommune skal timene føres på den kommunen elevene tilhører. Det er altså kommunen som betaler for elevene som skal føre timene.

Timer til opplæring i samisk som fremmedspråk skal ikke føres her, men registreres i ramme G.

Elever som får opplæring i samisk, registreres i ramme F.

Årstimer til finsk som andrespråk skal registreres her. Antall elever som får opplæring i finsk som andrespråk føres i linje 21 i ramme F.

Dette gjelder både opplæring i tegnspråk som fag og annen spesialundervisning for hørselshemmede elever, både dersom vedtak om tegnspråkopplæring og spesialundervisning er fattet i samme eller i hvert sitt enkeltvedtak.

Summen viser hvor mange lærertimer som er knyttet til elever med spesialundervisning og særskilt språkopplæring.

Tallet viser antall timer som brukes til undervisning i ordinære elevgrupper. Tallet som kommer fram her, regnes ut på følgende måte:

Det totale antall lærertimer i linje 3

- Antall lærertimer som er knyttet til som er knyttet til elever med spesialundervisning og særskilt språkopplæring (linje 16)

= Lærertimer til undervisning av ordinære elevgrupper

Her føres årstimer til reduksjon i årsrammen til undervisning på grunn av andre oppgaver.

Den enkelte elev har rett på nødvendig rådgivning i sosiale spørsmål, jf. forskrift til opplæringsloven § 22-2 og forskrift til privatskoleloven § 7-2. Omfatter den tidsressursen som benyttes til rådgiver- og sosiallærertjeneste, i henhold til SFS2213, pkt. 6 c. Rådgiver-/sosiallærertjenesten er ikke avtalefestet på barnetrinnet, men eventuelle årstimer på barnetrinnet skal likevel registreres her (jf. forskrift til opplæringsloven §§ 22-1 og 22-2 og forskrift til privatskoleloven §§ 7-1 og 7-2).

Den enkelte elev har rett til rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg, jf. forskrift til opplæringsloven § 22-3 og forskrift til privatskoleloven § 7-3.

I forskrift til opplæringsloven § 22-1 og forskrift til privatskoleloven § 7-1 har elever rett på både sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbudet skal være kjent både for elever og foresatte, og skal tilbys elevene ved egen skole.

Omfatter den tidsressursen som benyttes til elevrådskontakt, i henhold til SFS2213, pkt. 6 g.

Reduksjon av årsrammen for lærere som utfører kontaktlærertjeneste for elevene i henhold til SFS2213, pkt. 6 b, føres her.

Her føres årstimer til fjernundervisning som kun retter seg mot elever ved andre skoler. Dersom årstimene også omfatter skolens egne elever, skal timene ikke føres her men i linjene 3..12.

Timer til personer som er tilsatt ved skolen og som er pålagt å være vikar i deler av, eller hele stillingen. Timene her omfatter kun de årstimene som er en del av vedkommendes stilling, men som ikke er registrert i linje 3..23.

Totalt antall årstimer, som er en del av pedagogenes stillinger og som er satt av til pedagogisk veiledning, utviklingsarbeid, pedagogiske styrkingstiltak, samråding, plan- og utviklingstimer m.v.

Hjemmeundervisning defineres som undervisning der eleven er tatt ut av skolen for å få undervisning av foresatte, jf. opplæringslovens § 2-13. Antall elever som får hjemmeundervisning, føres i linje 20 i ramme A.

Årstimer til tidsressurspott til bruk ved den enkelte skole i henhold til SFS2213, pkt. 6 a, som ikke er ført under noen av de andre kategoriene i ramme B, føres her.

Her skal kun føres årstimer som er brukt til å redusere årsrammen for undervisning for undervisningspersonalet. Dersom alle eller noen av disse årstimene brukes til å styrke lærertettheten, skal disse timene føres i linje 3 og evt. 4..12.

Antall timer til redusert årsramme i henhold til SFS2213, pkt. 4, for lærere over 55 år føres her.  Her føres kun timer som er omfattet av særavtalen. Øvrige timer føres "Årstimer som ikke er tatt med i linjene over".

Her føres for eksempel årstimer til tilfeldige vikartimer, annet pedagogisk arbeid for å fylle opp stillingens årsramme for leseplikttid, lokalt fastsatte funksjoner som tillitsvalgte og lignende.

Dette kan omfatte timer til spesialundervisning etter enkeltvedtak eller lignende som ikke er fordelt verken til skoler eller tiltak.

Kommunen sentralt oppgir antall timer (i 60 minutters enheter) som brukes til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7.

Kommunen sentralt oppgir antall 60 minutters enheter som brukes til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7.

Her skal arbeidstimer til assistent registreres. Dersom en skole har omgjort tildelte lærertimer til assistenttimer, skal disse registreres her.

Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver regnes de ikke som assistenter, men som undervisningspersonell uten godkjent utdanning for de fag/trinn de underviser på. Årstimene skal da føres som "Årstimer til undervisning" i linje 3..12.

Tid til assistenter som bare utfører helsetjenester tas ikke med. Stillingsressurser til skolefritidsordning skal ikke tas med her. Vaktmestertjenester skal heller ikke telles her. Lærlinger skal ikke registreres.

Eksempel på føring: En 60 prosent assistentstilling vil i praksis bety at assistenten jobber ca. 27 klokketimer (avrundet fra 26,6) i 38 uker. I så fall skal 1013 timer føres her, mens tallet 60 skal føres på årsverk for assistenter i C35.

Hvis to assistenter er til stede i en undervisningstime, skal det registreres to timer.

Her føres årstimer til assistenter som går til spesialundervisning, med hjemmel i vedtak etter opplæringslovens § 5-1 og privatskoleloven § 3-6 om rett til spesialundervisning.

Assistenttimer tildelt elever ut fra for eksempel helsemessige årsaker utenom § 5-1 i opplæringsloven og § 3-6 i privatskoleloven skal ikke registreres.

Generelt

Årsverkene (linje 1..43) telles i stillingsprosent, dvs. at ett årsverk er 100 prosent. For eksempel vil en rektor som har 50 prosent undervisning, registreres 50 prosent på rektor og 50 på prosent undervisning.

Sum årsverk, beregnet av årsrammene for undervisning på barnetrinn og ungdomstrinn, skal dekke sum årstimer oppgitt i ramme B.

Hvis en lærer underviser ved flere skoler, skal skolen bare registrere den andelen av årsverket som utføres ved sin skole (slik at denne lærerens årsverk summeres opp til den korrekte total på kommunenivå). En lærer i full stilling som underviser 40 prosent ved skole A og 60 prosent ved skole B, registreres med 40 prosent ved skole A og 60 prosent ved skole B. Hvis læreren har halv stilling, registreres det 20 prosent ved skole A og 30 prosent ved skole B. Andel årstimer utført ved de forskjellige skolene registreres på samme måte - ved den skolen opplæringen gis. Se også punkt C44..45.

Undervisningspersonalets årsverk

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timer er bygget opp av flere elementer på barnetrinnet innenfor 39 uker, med mindre annet er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfestet tid 1300 timer som består av:
• • inntil 741 undervisningstimer på barnetrinnet
  • 521,5 timer arbeidsplanfestet tid utenom undervisning
  • 37,5 timer til planlegging og kompetanseutvikling når elevene ikke er til stede
• tid for- og etterarbeid og faglig ajourføring med 387,5 timer

Undervisningspersonalets årsverk på 1687,5 timer er bygget opp slik på ungdomstrinnet innenfor 39 uker, med mindre annet er avtalt lokalt:

• arbeidsplanfestet tid 1225 timer på ungdomstrinnet består av:
• • gjennomsnittlig 656 undervisningstimer på ungdomstrinnet (se Vedlegg 1 til SFS2213 om Årsramme for ulike fag)
  • 522,5 timer arbeidsplanfestet tid utenom undervisning
  • 37,5 til planlegging og kompetanseutvikling når elevene ikke er til stede
• tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring med 462,5 timer

I GSI etterspørres disposisjonen av den delen av årsverket som omhandler undervisningstimene og årsrammene.

I den sentrale særavtalen, SFS2213, er det regulert inn flere bestemmelser som griper inn i årsrammene og som på den måten påvirker undervisningstimetallene. Dette dreier seg om eksempelvis seniortiltak, tidsressurspott, kontaktlærertjeneste, sosiallærertjeneste, rådgivertjeneste og elevrådskontakt. Siden disse ulike tjenestene og funksjonene innvirker på undervisningstimetallene, vil det være viktig å registrere disse slik at de fremkommer i GSI. Se også Udir-1-2013.

Omfatter den samlede tidsressurs som er avsatt til administrative og pedagogiske lederoppgaver i henhold til SFS2213.

Årsverk eller deler av årsverk som går til undervisning av aldersblandede grupper, beregnes på det høyeste hovedtrinnet det deltar elever fra i undervisningen. Hvis en time går til både 4. og 5. årstrinn, skal stillingsprosenten som brukes til undervisningen, beregnes på mellomtrinnet.

Årsverkene til personale med godkjent undervisningskompetanse jf. forskrift til opplæringsloven §§ 14-2 og 14-8 og privatskoleloven § 4-2, fordeles på de årstrinnene undervisningen blir gitt: 1.-4. årstrinn, 5.-7. årstrinn eller ungdomstrinnet (8.-10. årstrinn).

Her beregnes årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning for de trinn de underviser på (jf. Rundskriv Udir 4-2008), inkludert assistenter som utfører undervisningsoppgaver.

Årsverkene nedenfor tilsvarer årstimene oppgitt i ramme B linje 18..30.

Her beregnes årsverk utført av undervisningspersonale til annet enn undervisning fordelt på:

Her beregnes årsverk utført av undervisningspersonale til sosialpedagogisk rådgiver.

Årsverkene som beregnes her, tar utgangspunkt i ramme B linje 18 "årstimer til sosialpedagogisk rådgiver".

Her beregnes årsverk utført av undervisningspersonale til utdannings- og yrkesrådgiver.

Årsverkene som beregnes her, tar utgangspunkt i ramme B linje 19 "årstimer til utdannings- og yrkesrådgiver".

Her beregnes årsverk utført av undervisningspersonale til kontaktlærer for elevråd.

Årsverkene som beregnes her tar utgangspunkt i ramme B linje 21 "årstimer til elevrådskontakt".

Her vises sum av alle årsverk til undervisningspersonale.

Her skal årsverk til assistent registreres. Dersom en skole har omgjort tildelte lærertimer til assistenttimer, skal disse registreres her.

Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver regnes de ikke som assistenter, men som undervisningspersonell uten godkjent utdanning for de fag/trinn de underviser på.

Tid til assistenter som bare utfører helsetjenester tas ikke med. Stillingsressurser til skolefritidsordning skal ikke tas med her. Vaktmestertjenester skal heller ikke telles her. Lærlinger skal ikke registreres.

Eksempel på føring: En 60 prosent assistentstilling vil i praksis bety at assistenten jobber 26 klokketimer i 38 uker. I så fall skal tallet 60 føres her, mens 988 timer føres i B31. 

Her føres årsverk utført av personale hvor skolen benytter seg av deres kompetanse til elevrettet arbeid. Eksempler kan være miljøarbeidere, barnevernspedagoger, fysioterapeuter, og lignende. Årsverkene som registreres her, skal gå til elevrettede oppgaver.

Her ønsker vi å vite hvor mange som underviser ved skolen, og hvor mange personer ved skolen som utfører enkelte oppgaver. En person kan ha en eller flere særskilte oppgaver i stillingen sin, og kan derfor måtte telles flere ganger i feltene 44..47. En og samme person kan for eksempel føres opp både som kontaktlærer og elevrådskontakt.

Her fylles det ut hvor mange personer som underviser på skolen. Assistenter skal ikke inkluderes, men dersom assistenter underviser regnes de ikke som assistenter og skal føres her. I fordeling på hovedtrinn skal en person bare føres opp én gang, selv om vedkommende underviser på flere årstrinn. Personen skal føres på det høyeste årstrinnet vedkommende underviser. Dersom f.eks en rektor også underviser, skal han/hun telles med.

Fylles kun ut av skoler med fast organiserte grupper. Der kontaktlærerfunksjonen for en gruppe er delt mellom flere personer, skal alle kontaktlærerne tas med her. I fordeling på hovedtrinn skal en person bare føres en gang, selv om en er kontaktlærer for elever på flere hovedtrinn. Hvis en person er kontaktlærer for elever fra flere hovedtrinn, skal han/hun føres på det høyeste årstrinnet elevene går på.

Her fylles det ut hvor mange tilsatte som er med undervisningspersonalet i undervisningen, til hjelp for enkeltelever. Dersom assistenter utfører undervisningsoppgaver regnes de ikke som assistenter, men som undervisningspersonell (lærer) og skal føres i linje 40. 

Assistenter som bare utfører helsetjenester tas ikke med. Assistenter som utelukkende jobber i skolefritidsordningen skal ikke tas med her.

I denne rammen registreres elever som får spesialundervisning etter enkeltvedtak på grunnlag av § 5-1 i opplæringsloven eller § 3-6 i privatskoleloven. Denne sier at: "Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning."

Her føres det tallet på elever som er meldt til PPT, både de som venter på utredning, og de som er vurdert. De som har fått tilråding over flere år, skal også tas med. Dersom skolene selv fyller ut denne linjen, må kommunen påse at det ikke dobbeltrapporteres eller underrapporteres.

Her føres tallet på elever som er tilrådd spesialundervisning, inkludert elever som har en tilråding som gjelder for flere år. Dersom skolene selv fyller ut linje 2, må kommunen påse at det ikke dobbeltrapporteres eller underrapporteres. Det skal kun føres tilrådninger fra PPT, jf. opplæringsloven § 5-3 og § 5-6 og privatskoleloven § 3-6.

Her registreres samlet antall elever som har fått tildeling etter enkeltvedtak på grunnlag av § 5-1 i opplæringsloven og § 3-6 i privatskoleloven.  Dette omfatter både elever som har fått tildelt timer med undervisningspersonale, og elever som har fått tildelt timer med assistent. Elever som har fått tildelt timer både med undervisningspersonale og assistenter, telles bare én gang her, men rapporteres både under undervisningspersonale (linje 21..24) og under assistenter (linje 27..30) i timeprofilen.

Enkeltvedtak for elever fra andre kommuner skal også føres her. Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, fylles ut der de er registrert/innskrevet. Elever som plasseres i ramme D skal være registrert i ramme A ved samme skole. For eksempel skal en elev som får spesialundervisning på annen skole likevel føres i ramme D på samme skole som eleven er ført på i ramme A. Siden både kommunen sentralt og skolene kan fylle ut feltet, må kommunen påse at elever som har fått tildeling, ikke dobbeltrapporteres eller underrapporteres. Summen i linje 14 skal til vanlig ikke være større enn linje 2.

Linje D13 var i bruk til og med skoleåret 2005/06. Fram til da ble kun de færreste elever med spesialundervisning fordelt på trinn. Feltet er beholdt fordi det er en del av det totale antallet elever med spesialundervisning. Tall før 2006/07 gir derfor ikke en fullstendig oversikt over hvordan elever med spesiaulndervisning fordeler seg på trinn.

Det er spørsmål om antall elever som får et flertall av sine tildelte timer til spesialundervisning alene, i grupper på to til fem elever eller organisert på annen måte. Elevene skal kun registreres én gang. Summen av elever i linje 16, 18, 17 og 19, skal være lik summen i linje 14.

Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til spesialundervisning på grunnlag av enkeltvedtak, med undervisningspersonale, gruppert etter tildelte timer per år. Med tildelte timer menes her det antall timer den enkelte elev har fått enkeltvedtak på. Den enkelte elev skal registreres innenfor intervallene 1- 75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer.

Elever som også er tildelt timer med assistenter, skal i tillegg registreres i linje 27..30. Dette medfører at antall barn i linje 26 pluss barn i linje 32 vil kunne være større enn samlet antall barn som har fått tildeling i linje 14.

Det samles ikke lenger inn informasjon om dette, men teksten ligger i GSI for å gi mulighet for å hente ut historiske data.

Her registreres antall elever som har fått tildelt timer til spesialundervisning på grunnlag av enkeltvedtak, med assistenter, gruppert etter tildelte timer per år. Med tildelte timer menes her det antall timer den enkelte elev har fått enkeltvedtak på. Den enkelte elev skal registreres innenfor intervallene 1- 75, 76-190, 191-270 eller 271 timer per år eller mer.

Elever som også er tildelt timer med undervisningspersonale, skal i tillegg registreres i linje 21..24. Dette medfører at antall barn i linje 26 pluss barn i linje 32 vil kunne være større enn samlet antall barn som har fått tildeling i linje 14.

Det samles ikke lenger inn informasjon om dette, men teksten ligger i GSI for å gi mulighet for å hente ut historiske data.

Her skal skolen registrere antall elever fra andre kommuner som får spesialundervisning, fordelt etter hvilken kommune de kommer fra. Privatskoler skal registrere elever fra andre kommuner enn den som skolen er geografisk plassert i.

Det er kun elever med enkeltvedtak etter opplæringsloven § 2-8 og privatskoleloven § 3-5 som skal føres her.

Her føres alle elever som får undervisning etter opplæringslovens § 2-8 og privatskoleloven § 3-5.

Elever som har et delt undervisningstilbud mellom flere skoler, fylles ut der de er registrert/innskrevet. Det er for eksempel ikke anledning til å plassere den samme eleven i ramme A ved en skole og i ramme E ved en annen skole. Elever som plasseres i ramme E skal være registrert i ramme A ved samme skole. For eksempel skal en elev som får særskilt språkopplæring på annen skole føres i ramme E på samme skole som eleven er ført på i ramme A. Kommunen er også ansvarlig for å påse at elever ikke er ført dobbelt

Her føres den delen av elevene som har særskilt norsk etter opplæringslovens § 2-8 eller privatskoleloven § 3-5 og som følger læreplanen i grunnleggende norsk.

Dersom elevene har sin faste tilhørighet i disse gruppene, føres antall elever ved skolen som går i egne grupper/avdeling(er) for språklige minoriteter her. Det betyr at de tilbringer hoveddelen av undervisningstiden i gruppen selv om de kan være integrert i ordinære grupper i enkelte fag eller tema. Timeressursene til undervisningsgrupper med språklige minoriteter skal registreres i linje 5 til 8 i ramme B jf. opplæringsloven § 2-8 og privatskoleloven § 3-5.

Elever som pr. 01.10.2012 befinner seg på en mottaksskole, skal føres der og ikke på den skolen de normalt ville gått

Her skal elever som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring registreres fordelt etter morsmål. Det er kun elever med enkeltvedtak som skal føres. Private skoler som drives etter opplæringsloven § 2-12 (utenlandske skoler i Norge), fører ikke opp elevene under ramme E.

I første kolonne velges språk.

I andre kolonne skal det opplyses om antall elever som kun får morsmålsopplæring. Morsmålsopplæring er den undervisning i elevens morsmål som gis elever med annet morsmål enn norsk og samisk utover det ordinære undervisningstimetallet.

I tredje kolonne føres elever som får både morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Tospråklig fagopplæring er den opplæring som skjer innenfor det ordinære undervisningstimetallet, og hvor elevens morsmål benyttes i opplæringen (for eksempel "matematikk på urdu") enten alene eller sammen med norsk.

I fjerde kolonne føres elever med bare tospråklig fagopplæring.

I femte kolonne føres elever med tilrettelagt opplæring. Etter opplæringsloven § 2-8, tredje ledd og privatskoleloven § 3-5, tredje ledd: " Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane." Dette gjelder når kommunen ikke kan skaffe egnet/eller kompetente lærere på morsmålet som kan ta seg av morsmålsopplæringen og/eller tospråklig fagopplæring. Selv om kommunen ikke kan skaffe kompetente lærere til dette, så har likevel elevene rett til annen tilpasset opplæring.

Sum: I siste kolonne kommer summen av elever med morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring og tilrettelagt opplæring. Dette er summen av kolonne to, tre, fire og fem. Summen kommer automatisk fram. En og samme elev kan dermed bare føres i en av kolonnene to, tre, fire og fem.

Elevene registreres her på det nivået/den skolen der de er registrert/innskrevet (men undervisningen kan være lagt til en annen skole i kommunen, eller den kan foregå hos kommunen sentralt). Kommunen må kontrollere at ingen elever er telt dobbelt eller underrapportert i ramme E.

Her skal skolen registrere antall elever fra andre kommuner som får særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring/tospråklig fagopplæring, fordelt etter hvilken kommune elevene kommer fra. Privatskoler skal registrere elever fra andre kommuner enn den som skolen er geografisk plassert i.

Registreringen etter målform gjelder hvilken målform elevene på barnetrinnet velger i alle andre fag enn norsk dersom dette avviker fra vedtatt hovedmålform ved skolen. På ungdomstrinnet velger elevene målform selv. Hvis en barnetrinnselev på en nynorskskole velger bokmål som målform i alle andre fag enn norsk, føres eleven opp med bokmål som målform her. Hvis en barnetrinnselev på en bokmålskole velger nynorsk som målform i alle andre fag enn norsk, føres eleven opp med nynorsk som målform.

Elevene registreres etter årstrinn og kjønn. Linje 1..10 gjelder elevens målform, og må derfor ikke forveksles med skolens målform, som registreres i Generelt.

Dersom eleven ikke har valgt opplæringsmålform, føres eleven opp med skolens målform.

Her registreres antall elever som får opplæring i og på samisk. Elevene registreres etter årstrinn og kjønn. Hvis det foregår sentralisert undervisning i samisk i kommunen, føres elevene på den skolen de får undervisningen, men registreres som vanlig i ramme A ved den skolen de er elever. I tilfeller der kommunen kjøper tjenesten fra annen kommune skal elevene føres på  den kommunen elevene tilhører både i ramme A og i ramme F.

Samisk som andrespråk 2 omfatter elever som gjennomfører nivå 1-7 etter samisk læreplan.
Samisk som andrespråk 3 omfatter elever som gjennomfører nivå 1-4 etter samisk læreplan.

Delingstimer til samiske språkalternativer føres i linje 9 og 10 i ramme B.

De som føres under finsk som andrespråk (som er et tilbud i Troms og Finnmark), kan også ha en av de samiske språkkategoriene. Hvis det foregår sentralisert undervisning i finsk i kommunen, føres elevene på den skolen de får undervisningen, men registreres som vanlig i ramme A ved den skolen de er elever.

Årstimer til finsk som andrespråk føres i linje 11 i ramme B.

I linje 1..5 registreres elever som får undervisning etter de vanligste språkene i Kunnskapsløftet.

Elever som får andre språk som fremmedspråk enn de som står ovenfor føres opp her. Språket/språkene det gjelder føres opp i merknadsfeltet.

I linje 7 og 8 registreres elever som får fordypning i engelsk og norsk.

Det samles ikke lengre inn informasjon om dette, men teksten ligger i GSI for å gi mulighet for å hente ut historiske data.

Elever som har valgt arbeidslivsfaget i stedet for fremmedspråk eller språklig fordypning skal føres her.  Faget kan nå tilbys uen at skolen trenger å søke om det.

Se Udir-2-2013 om tidsavgrensa forskriftsendring i forskrift til opplæringsloven § 1-8, femte ledd, og forskrift til privatskoleloven § 2A-6, femte ledd. Formålet med den tidsavgrensa forskriftsendringen er at skoleeieren kan starte opp med arbeidslivsfag for elever på 8. trinn  skoleårene 2012/2013 og 2013/2014 uten at det er nødvendig å sende søknad om forsøk til Utdanningsdirektoratet.

I forskrift til opplæringsloven § 1-9, 1. ledd heter det: "Elevar som får opplæring i samisk som første- eller andrespråk, er unnatekne frå kravet om opplæring i framandspråk eller språkleg fordjuping i grunnskolen. Desse elevane har likevel rett til opplæring i framandspråk eller språkleg fordjuping dersom dei ønskjer det." Elever som ikke har fremmedspråk eller språklig fordypning etter denne regelen, føres her.

I forskrift til opplæringsloven § 1-9, andre ledd heter det: "Elevar som får opplæring i finsk som andrespråk etter opplæringsloven § 2-7, norsk teiknspråk etter opplæringloven § 2-6 eller særskild språkopplæring etter opplæringsloven § 2-8, kan etter søknad bli fritekne frå kravet om opplæring i framandspråk eller språkleg fordjuping." Elever som er fritatt etter disse reglene, føres her.

Opplæringsloven sier i § 5-5, første ledd under overskriften Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa: "Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast..." For noen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning kan det av sakkyndig vurdering fra PPT, vedtaket og elevens IOP gå fram at eleven ikke skal ha opplæring i fremmedspråk eller språklig fordypning.

Her føres antall timer til fysisk aktivitet på 5. årstrinn.

Her føres antall timer til fysisk aktivitet på 6. årstrinn.

Her føres antall timer til fysisk aktivitet på 7. årstrinn.

Her føres årstimer gitt til elevene utført av pedagoger. Timer til kroppsøving skal ikke føres her.

Her føres årstimer gitt til elevene utført av andre enn pedagoger. Timer til kroppsøving skal ikke føres her.

Her føres antall elever per årstrinn som deltar i leksehjelpsordningen. Registrer antall elever som er påmeldt til ordningen. Hvis det ikke opereres med påmeldinger forsøk å telle antall elever som kommer innom leksehjelpen, eventuelt kom med et anslag.

Her fylles det ut antall timer leksehjelp i uka som tilbys en elev på hvert årstrinn. Det er skolens tilbud til elevene som skal føres, også i tilfeller der det ikke er noen elever som har tatt imot tilbudet eller det ikke er noen elever på trinnet.

Ressurser til gratis leksehjelp på 1.-4. årstrinn

Her registreres ressurser til leksehjelp gjennom antall timer leksehjelp gitt av personale i uken.

Eksempel: Dersom en leksehjelper tilbyr to timers leksehjelp til to ulike grupper på 2. årstrinn, skal dette legges sammen, og tallet fire føres opp. Dersom to leksehjelpere underviser en stor gruppe samtidig, føres begges undervisningstimer opp. Er gruppene aldersblandet, skal timene føres på høyeste årstrinn.

Hvis det for eksempel er en gruppe på 10 elever som får leksehjelp en time med to leksehjelpere til stede, skal det føres en time i linje 9 og to timer i linje 10.

Her registreres hvor mange personer som utfører leksehjelp ved skolen.

Her føres det opp hvem som har ansvaret for gjennomføringen av leksehjelpen.

Svaralternativene er:

• Skolen
• SFO
• Både skolen og SFO
• Andre

Opplysninger om skoleskyss fylles kun ut av skolene.

Dette gjelder krav på skyss i henhold til § 7-1 og § 7-3 i opplæringsloven og § 3-7 i privatskoleloven. Elever på 1. årstrinn som bor mer enn 2 kilometer fra skolen og elever på 2.-10. årstrinn som bor mer enn 4 kilometer fra skolen har rett til gratis skyss. Funksjonshemmede med behov for skyss og elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til gratis skyss uten hensyn til veilengden. Funksjonshemmede med behov for skyss har også rett på skyss til og fra SFO uten hensyn til veilengden. Alle elever som har rett på skyss hele eller deler av skoleåret skal føres opp uansett om de benytter tilbudet eller ikke.

Omfatter alle elever som får tilbud om skyss hele skoleåret, både elever med rett og eventuelt andre.

Omfatter alle elever som får tilbud om skyss deler av skoleåret, både elever med rett og eventuelt andre.

Med leirskole menes her et opplegg i samsvar med læreplanen og med et opphold på minst tre overnattinger. Her registreres alle gjennomførte og planlagte opphold på leirskole i inneværende skoleår.

For enkeltelever kan skoleeier omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag når det er grunn til å anta at dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven. I linje 5 og 6 oppgis antallet elever som har fått omdisponert timer, på barne- og ungdomstrinnet.

Slik omdisponering av timer må ikke blandes sammen med spesialundervisning, utplasseringer og "alternative" undervisningsopplegg som faller utenom hensikten og kravene som ligger i ordningen jfr Rundskriv Udir-1-2013 (Om fag- og timefordelingen i grunnopplæringen).

Jf. forskrift til opplæringsloven § 1-15  og forskrift til privatskoleloven § 2A-11 kan elever på ungdomstrinnet som har tilstrekkelig kompetanse følge opplæringa i ett eller flere fag på videregåande i samsvar med læreplanverket , jf. § 1-1. På videregåande nivå kan elever på ungdomstrinnet ta fellesfag og programfag, som bygger på fag i grunnskolen. Kommunen gjør enkeltvedtak om at eleven på ungdomstrinnet skal ta ett eller flere fag i videregående opplæring.

Elever som tar fag fra videregående opplæring som valgfag skal ikke føres her, men i G19.

Ramme J fylles ut av skoler som har SFO-tilbud (skolen markerer "Ja" for om den har SFO-tilbud i bakgrunnsopplysninger, i rammen Generelt), eller av frittstående SFO som ikke er underlagt skole.

Antall barn i SFO fordeles på årstrinn jf. opplæringsloven § 13-7.

Dersom elever fra flere skoler samles til SFO ved en felles skole, fører skolen med SFO-tilbudet alle elevene (både egne og andre skoler sine elever) i SFO-rammen. Skolen med SFO-tilbud må i tillegg oppgi hvilke andre skoler den har SFO-elever fra i merknadsrubrikken. Skolene som ikke har SFO registrerer heller ingen elever i SFO-rammen (de markerer "Nei" for om skolen har SFO-tilbud i rammen Generelt).

Her oppgis antall barn som har 100 % plass i SFO.

Her oppgis antallet timer SFO er åpen per uke. Dette gjelder både timer før skoletid og etter skoletid. Det er kun de timene SFO er åpen for elever som skal føres. Antallet avrundes til nærmeste hele time.

Antall uker ordningen er åpen for elever per år, inklusive uker ordningen eventuelt er åpen i skoleferier.

Antall ansatte registreres uavhengig av stillingsprosent. Ansatte som arbeider både i skolen og i SFO skal registreres begge steder. Årsverksregistreringen vil fange opp omfanget av arbeidet som blir utført begge steder.

Årsverk telles i stillingsprosent, dvs. ett årsverk er 100 prosent. For en person som har halv stilling registreres stillingsprosenten som 50. For en ordning med 6 ansatte, der to har full stilling og 4 har halv stilling (til sammen 4 årsverk), registreres stillingsprosenten som 400. Dersom en person arbeider både i skolen og i SFO skal årsverk for denne registreres med den stillingsprosent som gjelder på henholdsvis skole og SFO.

Der frittstående SFO f.eks. er tilknyttet barnehage, må årsverk tilknyttet SFO skilles ut fra årsverkene som går til barnehage (på samme måte som man ved samlokalisering barnehage/SFO må splitte utgifter til SFO fra utgifter til barnehage).

Hvis det er vanskelig å beregne årsverk brukes skjønn. Skolens administrasjon av SFO skal ikke være med her, men administrasjon skal være med for frittstående skolefritidsordninger (F). Det skal ikke registreres årsverk til drift og vedlikehold av lokalene til skolefritidsordningen.

Antall ansatte og årsverk for personale med godkjent lærerutdanning eller førskolelærerutdanning. Ansatte som arbeider både i skolen og i SFO skal registreres begge steder.

Antall ansatte og årsverk for personale med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Ansatte som arbeider både i skolen og i SFO skal registreres begge steder.

Antall ansatte og årsverk for andre ansatte i SFO. Ansatte som arbeider både i skolen og i SFO registreres begge steder.

Oppgi betalingssats per måned per elev. Oppgi ordinær sats uten noen form for moderasjon. Hvis elevene må betale ekstra for mat skal betalingssatsen oppgis uten betaling for mat. Hvis det ikke opereres med oppholdstid på 20 eller 10 uketimer oppgis prisen på den oppholdstiden som man må betale for å være i SFO i 20 og 10 timer i uka. Hvis man f.eks har et tilbud på 15 timer i uka på SFO, blir formelen for å finne betalingssats for 20 timer følgende: (Betalingssats / 15) * 20.

Dersom SFO opererer med en årlig betalingssats skal denne deles på antallet måneder betalingen gjelder for. Hvis den årlige betalingssatsen gir mulighet til å benytte SFO 12 måneder skal man dele den årlige betalingssatsen på 12. Hvis den er åpen 10 måneder blir månedssatsen årlig betalingssats/10.

Svar ja eller nei på om SFO benytter inntektsgraderte betalingssatser. Inntektsgradert vil si at betalingssatsene i SFO fastsettes etter foreldrenes inntekt.

Svar ja eller nei på om SFO har friplasser. Friplass vil si at en elev får innvilget plass i SFO hvor man er fritatt fra foreldrebetaling.

Svar ja eller nei på om SFO har søskenmoderasjon på betalingssatsene. Søskenmoderasjon vil si at foreldrebetalingssatsen blir redusert dersom man har mer enn ett barn i SFO.

Ramme K skal fylles ut av kommuner som

• har egen kommunal teneste
• er vertskommune for interkommunal tjeneste med eget styre
• har samordnet tjeneste med PPT i videregående opplæring

Kommunen angir organiseringsform for tjenesten. Vertskommuner for interkommunale tjenester med eget styre, oppgir samarbeidskommuner ved å velge disse fra listen nederst i rammen.

Vertskommuner for interkommunale tjenester rapporterer samlet for hele tjenesten.

Det er ikke nødvendig å skille mellom årsverk knyttet til arbeidet med førskolebarn, grunnskoleelever eller voksne.

Her føres opp hvilke kommuner som benytter PP-tjenester fra denne kommunen.